Dannelse/Bildung/PAIDEIA. Der har gjennom historien hatt så mange betydninger. Opprinnelig var det noe som tilhørte den politiske sfære (og ikke det upolitiske liv som en del av bildungstradisjonen inviterte til).
Her er noe fra Wiki:
https://en.wikipedia.org/wiki/Paideia
En annen måte å uttrykke dette på - politisk sett - er at dannelse (PAIDEIA) angår individets formidling med det politiske fellesskapet. En slik formidling kan skje på prinsipielt tre måter:
1. Den enkelte tar i bruk alle midler for å finne seg til rette i det fellesskap en er en del av. Fellesskapet er her bare en gitt størrelse som taes for gitt (stiller ikke spørsmål med den), og det eneste som teller for den enkelte er bare å få mest mulig ut av dette for seg selv. En søker her bare midler for sin egen selvhevdelse. Dannelse er her å tilegne seg midler for en slik selvhevdelse.
2. Fellesskapet (maktapparatet?) setter alt inn på å «lage» individer som uproblematisk lar seg innordne i et allerede gitt strukturert fellesskap. Her ligger ikke vekten på den enkeltes selvhevdelse, men på å gjøre individet til en del av helheten på en slik måte at det uproblematisk bare opprettholder den gitte struktur i fellesskapet. En grei måte å gjøre dette på er ved indoktrinering. Den enkeltes frihet (selvbestemmelse) blir ikke påaktet. Dannelse er her å gjøre den enkelte til umælende dyr. En annen virksom måte å få dette til på er ved å dope individene ned i konsum. Hvis Marx sa at religionen var opium for folket, så kan vi nå si at konsumet har overtatt religionens rolle. (Dette siste er selvsagt spekulative teser, men vel verdt å tenke over.)
3. Den enkelte prøver ut fra seg selv å innordne seg i et fellesskap på basis av en viten om hvordan fellesskapet skal fungere. At en slik viten må finnes var Platon og Sokrates sin overbevisning. Kritikken gjelder hvis en slik viten ikke fins. Da står vi mellom 1 og 2, event. den viten som fins under 3 erstattes med prosedyrer innen et fellesskap, men hvor den enkelte godt kan bare tenke på seg selv. Demokrati?. Kanskje er den innsikt som en nå søker først tilgjengelig innen et diskuterende fellesskap. En slik tanke ligger bl.a. til grunn for Habermas’ bok Borgerlig offentlighet. Hva skjer når denne offentlighet selv blir underlagt markedet, og gjort til gjenstand for konsum?
For meg: Dannelse er det som skal til for å få til 3.
