Aldri støver asfalten mer enn om våren
når den blir trampet på av lykkelige mennesker
som har feiet seg selv under teppet
og pleiet sin vinterdepresjon,
som har brukt en hel vinter til å lade opp et vennlig smil
som du ikke makter å unnlate å se
og som lyser kåtskapens godhet.
Det helvetes kvalmende smilet i skyggen av lav vårsol.
Med sitt spirende ugress er våren ond.
Og snart kommer trekkfuglene og tonesetter djevelskapen.
Brekende kanadagjess, gaak-gaak-gaak;
som galtens hemningsløse kjønnshyl
i det grisepikken snarrer seg veg
inn i purka og svinet faller sammen i krampaktig spasme
og bonden får reisning.
Fy faen -.
Men høsten er vakker.
Når mørket gir næring til døden og det regner.
Når bladene har falt, ligger råtne på fortauet og venter på å bli til jord.
Asfalten har sluttet å støve og du tenker:
Hadde det hele vært over,
kan det ta en slutt,
kan jeg få fred...?
når den blir trampet på av lykkelige mennesker
som har feiet seg selv under teppet
og pleiet sin vinterdepresjon,
som har brukt en hel vinter til å lade opp et vennlig smil
som du ikke makter å unnlate å se
og som lyser kåtskapens godhet.
Det helvetes kvalmende smilet i skyggen av lav vårsol.
Med sitt spirende ugress er våren ond.
Og snart kommer trekkfuglene og tonesetter djevelskapen.
Brekende kanadagjess, gaak-gaak-gaak;
som galtens hemningsløse kjønnshyl
i det grisepikken snarrer seg veg
inn i purka og svinet faller sammen i krampaktig spasme
og bonden får reisning.
Fy faen -.
Men høsten er vakker.
Når mørket gir næring til døden og det regner.
Når bladene har falt, ligger råtne på fortauet og venter på å bli til jord.
Asfalten har sluttet å støve og du tenker:
Hadde det hele vært over,
kan det ta en slutt,
kan jeg få fred...?