- Ble medlem
- 10.06.2003
- Innlegg
- 6
- Antall liker
- 0
Så var dagen kommet. På tide å koble opp min Rega P3 fra 1988, Grado zt-1 pickup fra noen og -90, via nyinnkjøpt Graham Slee Communicator 2 RIAA, vdh kabler, til Hegel H100 og Neat Momentum 4i.
Noen år siden jeg nå har spilt LP-plater, hadde i grunnen skrinlagt det pga at de RIAA-trinnene jeg har prøvd har trynet ganske fort. Det inkluderer Project Phonobox, Rotel RQ970BX, og diverse innebygde varianter i bl.a Parasound preamp, Roksan Kandy K2 integrert, og flere som jeg ikke husker nå. Graham Slee'en derimot, er en perle!
Pål Årås i Stereolab advarte om at innspillingstiden skulle være fryktelig lang på Graham'en, så forventningene var ikke allverden da jeg satte på LP'en Wrecking Ball med Bruce Springsteen. Hadde andre cheapskate RIAA'er i minne også. LP fra Brucern - verd å merke seg er at det er skikkelig kvalitet på vinylen her, og at de ikke har brukt skohorn for å få musikken på plass, kun 3 låter av normal lengde på hver side (2 LP).
Hakeslipp er det nærmeste jeg kommer, musikken kom skikkelig frem, med pondus og rytme, samtidig som det var tydelig - likevel snilt og behagelig. Dette måtte sjekkes nærmere ut, og alle test-LP'ers tante/bestemor - The Wall - ble kalt inn på teppet for verifisering. Fikk beskjed fra min bedre halvdel om å skru volumet MYE opp. Det er verifisering god nok for meg (skjer ikke ofte), i tilfelle jeg skulle være i tvil. Selv syntes jeg dette hørtes veldig bra ut, og dro på det jeg turte. Spilte på bortimot max volum uten forvrengning i det hele tatt. Kunne sikkert dratt på litt til, men så at elementene beveget seg faretruende langt ut og inn uavhengig av musikken. Det er ikke noe subfilter på Graham'en så det kan bli litt mye "vandring."
Hakeslipp 2 kom senere på kvelden i går når jeg satte på en LP fra 1975 med Blackfoot, "No Reservations". Noe så tøft er det lenge siden jeg har hørt, punktum. Dette er ei gammel skive kjøpt brukt av meg, med tydelig knitring og andre bilyder. Det gjør liksom ingenting fordi det er så fett, så rått og så "riktig". Nå husker jeg hva som var så bra med vinylen og som gikk tapt når stereo-utstyret skulle tilpasses CD-mediet på slutten av 80-begynnelsen av 90-tallet.
At det fortsatt kan høres så bra ut med en relativt rimelig platespiller og tilsvarende rimelig tilbehør er både gøy og trist. Gøy fordi det er greit å skaffe det man trenger til en rimelig pris. Trist fordi vinylen i dag dessverre er en kuriositet med få utgivelser, og fordi mp3/download - konkurrentene - ikke gir tilnærmelsesvis samme glede hverken ved innkjøp eller bruk.
CD-plater. Joda, de har sine fordeler men hvis CD-platen dør ut er jeg fornøyd hvis jeg får LP'ene tilbake. Det er plutselig gøy med plater igjen.
Parentes: Erindrer så smått at det er en del kunnskaper som kommer til nytte igjen. Oppsett, justeringer, stift-trykk, vedlikehold, mange småting som man i dag ikke vet et pip om men som tidligere var essensielt å vite for en LP-bruker. Vurdering av vinylens kvaliteter er en annen kunnskap ingen vet noe om i dag. Idag bør man være god på data, men i sum er det ikke noe enklere i dag å sette opp et system for mp3/download enn det var før med LP. Kanskje tvert i mot.
Avslutning: LP står for Long Play. Med LP på spilleren er man henvist til å være tilstede mens musikken spiller. Ingen joggetur eller andre -tur heller. Musikken kommer først med LP, og det er kanskje en av de mer fascinerende sidene med formatet. Alt i alt kanskje ikke et innlegg med så mye mening - bare glede, håper dere kan tilgi meg for det.
Noen år siden jeg nå har spilt LP-plater, hadde i grunnen skrinlagt det pga at de RIAA-trinnene jeg har prøvd har trynet ganske fort. Det inkluderer Project Phonobox, Rotel RQ970BX, og diverse innebygde varianter i bl.a Parasound preamp, Roksan Kandy K2 integrert, og flere som jeg ikke husker nå. Graham Slee'en derimot, er en perle!
Pål Årås i Stereolab advarte om at innspillingstiden skulle være fryktelig lang på Graham'en, så forventningene var ikke allverden da jeg satte på LP'en Wrecking Ball med Bruce Springsteen. Hadde andre cheapskate RIAA'er i minne også. LP fra Brucern - verd å merke seg er at det er skikkelig kvalitet på vinylen her, og at de ikke har brukt skohorn for å få musikken på plass, kun 3 låter av normal lengde på hver side (2 LP).
Hakeslipp er det nærmeste jeg kommer, musikken kom skikkelig frem, med pondus og rytme, samtidig som det var tydelig - likevel snilt og behagelig. Dette måtte sjekkes nærmere ut, og alle test-LP'ers tante/bestemor - The Wall - ble kalt inn på teppet for verifisering. Fikk beskjed fra min bedre halvdel om å skru volumet MYE opp. Det er verifisering god nok for meg (skjer ikke ofte), i tilfelle jeg skulle være i tvil. Selv syntes jeg dette hørtes veldig bra ut, og dro på det jeg turte. Spilte på bortimot max volum uten forvrengning i det hele tatt. Kunne sikkert dratt på litt til, men så at elementene beveget seg faretruende langt ut og inn uavhengig av musikken. Det er ikke noe subfilter på Graham'en så det kan bli litt mye "vandring."
Hakeslipp 2 kom senere på kvelden i går når jeg satte på en LP fra 1975 med Blackfoot, "No Reservations". Noe så tøft er det lenge siden jeg har hørt, punktum. Dette er ei gammel skive kjøpt brukt av meg, med tydelig knitring og andre bilyder. Det gjør liksom ingenting fordi det er så fett, så rått og så "riktig". Nå husker jeg hva som var så bra med vinylen og som gikk tapt når stereo-utstyret skulle tilpasses CD-mediet på slutten av 80-begynnelsen av 90-tallet.
At det fortsatt kan høres så bra ut med en relativt rimelig platespiller og tilsvarende rimelig tilbehør er både gøy og trist. Gøy fordi det er greit å skaffe det man trenger til en rimelig pris. Trist fordi vinylen i dag dessverre er en kuriositet med få utgivelser, og fordi mp3/download - konkurrentene - ikke gir tilnærmelsesvis samme glede hverken ved innkjøp eller bruk.
CD-plater. Joda, de har sine fordeler men hvis CD-platen dør ut er jeg fornøyd hvis jeg får LP'ene tilbake. Det er plutselig gøy med plater igjen.
Parentes: Erindrer så smått at det er en del kunnskaper som kommer til nytte igjen. Oppsett, justeringer, stift-trykk, vedlikehold, mange småting som man i dag ikke vet et pip om men som tidligere var essensielt å vite for en LP-bruker. Vurdering av vinylens kvaliteter er en annen kunnskap ingen vet noe om i dag. Idag bør man være god på data, men i sum er det ikke noe enklere i dag å sette opp et system for mp3/download enn det var før med LP. Kanskje tvert i mot.
Avslutning: LP står for Long Play. Med LP på spilleren er man henvist til å være tilstede mens musikken spiller. Ingen joggetur eller andre -tur heller. Musikken kommer først med LP, og det er kanskje en av de mer fascinerende sidene med formatet. Alt i alt kanskje ikke et innlegg med så mye mening - bare glede, håper dere kan tilgi meg for det.
