Snublet tilfeldigvis over dette her i dag:
http://www.tomatis.no/portal/artikler/musikk.htm
"
...
BARNET MED LYTTEPROBLEMER.
Barn som har lytteproblemer får ikke de fordelene av musikkens virkninger som her beskrevet. I mange tilfeller liker ikke slike barna musikk i det hele tatt eller de velger å ignorere den. Dette har en fornuftig forklaring ut fra det vi vet om at defekt lytteevne betyr uklar, forvrengt eller monoton lydoppfattelse. For barn som mangler evnen til å lytte gir dette store ulemper under prosessene som inngår i språkutviklingen. Disse vil ha alvorlige problemer med å lese, stave, og kanskje også med aritmetikk; de kan få diagnosen manglende læreevne eller dysleksi.
Enten et slikt barn synger på innpust eller på utpust, vil det ha en stemme som ofte høres «ubehagelig» ut. Under tale virker stemmen monoton eller dissonant, som om det snakker på utsiden [«off-key»]. Rytmefølelesen er oppstykket eller i noen tilfeller helt ikkeeksisterende. Det samme gjelder oppfattelsen av tid og rom. Et slikt barn liker ikke klassisk musikk og i særdeleshet misliker det instrumenter som produserer høyfrekvente toner [overtoner ?]. Det refererer til lyden av fiolin som en metallsag; lyden er så smertefull for ørene at kjeve og tenner knipes tett sammen [sets teeth on edge].
Når et slikt barn skal lære å spille et instrument, kan det får problemer med å koordinere hender og føtter. Og på tilsvarende måte som ved tekstlesning, vil også musikknoter bli lest på en sakte måte, med forvirring og stadig feiloppfattelser. Samtidig vil det ofte like å slå trommer og benytte tiden til å lytte på rokk- og diskomusikk, som veldig ofte er alt for høy. «Dette er musikk for døve», sier foreldrene. Nei, det musikken til en som har en dårlig utviklet lytteevne.
...
"
Kan dette forklare at folk flest er like lite interessert i lydkvalitet som i hekling av tvangstrøyer?
At de er noen atonale stakkarer?
;D
http://www.tomatis.no/portal/artikler/musikk.htm
"
...
BARNET MED LYTTEPROBLEMER.
Barn som har lytteproblemer får ikke de fordelene av musikkens virkninger som her beskrevet. I mange tilfeller liker ikke slike barna musikk i det hele tatt eller de velger å ignorere den. Dette har en fornuftig forklaring ut fra det vi vet om at defekt lytteevne betyr uklar, forvrengt eller monoton lydoppfattelse. For barn som mangler evnen til å lytte gir dette store ulemper under prosessene som inngår i språkutviklingen. Disse vil ha alvorlige problemer med å lese, stave, og kanskje også med aritmetikk; de kan få diagnosen manglende læreevne eller dysleksi.
Enten et slikt barn synger på innpust eller på utpust, vil det ha en stemme som ofte høres «ubehagelig» ut. Under tale virker stemmen monoton eller dissonant, som om det snakker på utsiden [«off-key»]. Rytmefølelesen er oppstykket eller i noen tilfeller helt ikkeeksisterende. Det samme gjelder oppfattelsen av tid og rom. Et slikt barn liker ikke klassisk musikk og i særdeleshet misliker det instrumenter som produserer høyfrekvente toner [overtoner ?]. Det refererer til lyden av fiolin som en metallsag; lyden er så smertefull for ørene at kjeve og tenner knipes tett sammen [sets teeth on edge].
Når et slikt barn skal lære å spille et instrument, kan det får problemer med å koordinere hender og føtter. Og på tilsvarende måte som ved tekstlesning, vil også musikknoter bli lest på en sakte måte, med forvirring og stadig feiloppfattelser. Samtidig vil det ofte like å slå trommer og benytte tiden til å lytte på rokk- og diskomusikk, som veldig ofte er alt for høy. «Dette er musikk for døve», sier foreldrene. Nei, det musikken til en som har en dårlig utviklet lytteevne.
...
"
Kan dette forklare at folk flest er like lite interessert i lydkvalitet som i hekling av tvangstrøyer?
At de er noen atonale stakkarer?
;D