Har ikkje høyrt så mange ulike pressingar/versjonar av Grand Funk. I grunnen har eg vore svært fornøgd med overflate og vinylkvalitet på platene eg kjøpte, men det var attende på 70-talet, då dei var ferske.
Dei eg likar best musikalsk:
On time/Grand Funk har eg som fellesalbum. Dette er dei to fyrste studioalbuma deira. Ok pressing, har ikkje peiling på originalutgåvene. Musialsk sett er dette veldig bra til å vere studioplate, etter mi meining.
E pluribus Funk har eg likevel høyrt i to-tre ulike versjonar. Det var coveret som var originalt rundt, men som seinare vart normalisert. Eg har det "normale", og det er ei heilt grei overflate, utan knitring.
We are an American band og phoenix har gode overflater.
Live-albumet har ganske råten lyd, men det skal vere sånn, her er det lite hjelp i superpressing og halvfartsgravering, er eg redd....
caught in the act syner vel live-kvalitetane, men lyden er ikkje noko særleg, her heller....(dette albumet har eg ikkje sjølv)