God Il Trovatore?

[berxter]

Svippet innom NRK2 TV, og så til min glede at de var et stykke inn i Il Trovatore; en strålende oppsetning, men kanskje noe utilstrekkelige sangere; greven var flott, mens Manrico var daff og Ferrando nesten utpipbar (vel, han var ok, men i forhold til en ekte kjellerbass var det pistrete). På serveren min ligger bare en gammel sak med Björling, Milanov osv, og den er ikke til å høre på (kanskje bedre i Naxos Historical-tappingen?). På vinyl har jeg Pavarotti, Sutherland, Wixell og, prikken over i-en, Ghiaurov som Ferrando. Det er egentlig heller ingen særlig god innspilling, Pavarotti er faktisk utrygg i "di quella pira", og Sutherland er midt inne i "ku-fasen" (hun møøøøer). Redningen er Ferrando, som gjør en fantastisk jobb.
Lang innledning til et kort spørsmål: Er det noen nyere innspillinger som utpreger seg som glimrende alternativer?
Domingo etc, både med Giulini og Mehta ser jo lovende ut, og det gjør jo forsåvidt DVD-boksen med Terfel også. Jeg finner også Alagna/ Gheorghiu, men jeg er normalt slett ikke begeistret for dette paret.
Erfaringer?

Bernt K

 

[otare]

Det er vel Callas/di Stefano/Barbieri/Karajan som ansees som en av de store her? Lyden er vel så som så (men slettes ikke dårlig - 1957), men musiseringen er fantastisk. Egentlig liker jeg ikke stemmen til Callas, men hun synger med en innlevelse som er uten sidestykke. Den innspillingen finnes i den store Callas-boksen som Aktiv klassisk selger for 950 kr.
Ellers syntes jeg produksjonen på NRK2 i kveld var grei (har endelig fått NRK2 etter innføring av det digitale bakkenettet - enn at det har vært mullig å bo i Norges 3dje største by uten å ha hatt tilgang til NRK2 før! SLikt betaler manlisens for!). Synes faktisk Manrico var helt OK, uten å imponere spesielt. En helt grei ensemblefremføring. Publikum fremhevet jo ingen av solistene spesielt etter framføringen.
Men jeg syns ikke settingen passet. Oljeplatform, speedbåt, Mercedes på scenen, maskinpistoler, tomme oljefat osv... Det bryter for mye med det det synges om.
Jeg har generelt ingen ting imot moderne oppsettinger, men her synes jeg ikke det fungerte. Ringen jeg så i Bayreuth for 5 år siden hadde også en moderne setting, men der fungerte det mye bedre.

 

[berxter]

Callas & al så fin ut, med Zaccaria som Ferrando blir ihvertfall den biten ivaretatt, og di Stefano er vanligvis solid, så også Panerai. Det er egentlig merkelig, men Leonora- rollen finner jeg uinteressant i denne operaen; de bærende er i hodet mitt Ferrando, Azucena og Luna. Det kan ha noe med at librettoen er uvanlig tåpelig, ikke helt nede på Forza-nivå, men dog, og at Ferrando liksom setter settingen helt i starten med All'erta. Manrico framstår slett ikke som noen frihetshelt, mer som en bortskjemt mammadalt; vel han stryker jo med, og det er et lyspunkt....
Operaen er ellers full av kjempemusikk:
All'erta
Tace la notte
"Amboltkoret" (sigøynere som arbeider?)
Stride la vampa
Hele scenen ved klosteret
Neste scene, koret og Ferrando: tu c'inviti a danza!
Di quella pira

Resten er vapid, insipid, romantisk tøv og tøys fra ende til annen og det skjæreste vås: Fy, Cammarano og Bardare!

Forøvrig syntes jeg oppsetningen på NRK var helt grei, og overraskende stort gjennomført; og settingen skar ikke meg i øynene, men YMMV.

Bernt K