Jeg pleier å avstå fra debatter om rusmidler, da jeg føler at debatten alltid går den samme veien hver gang og jeg har sagt mitt en del ganger før. Jeg har ikke snakket om dette på HFS før, så jeg kan gi mine 2 cents en gang til.
Jeg mener helt klart at det er forskjell på bruk og misbruk, og har alltid reagert på at media og de aller fleste setter bruk av rusmidler klassifisert som narkotika i en "misbruksbås" med en gang. De fleste individene som styrer narkotikapolitikken har ikke noe personlig forhold til narkotika. Klart, de ser de stakkarene som det har gått virkelig ille med hver dag før de ruller inn på Stortinget, og dersom fakta var at absolutt alle som bruker narkotiske stoffer ender opp slik, så skjønner jeg reaksjonene deres og mediaomtalen om "narkotikahelvetet". Det er derimot millioner av mennesker som bruker rusmidler som er klassifisert som ulovlige, men lever helt normale liv ved siden av. Media snakker sjelden om disse menneskene, og noen ganger lurer jeg på om de vet at de eksisterer i det hele tatt. Det er jo ikke noen story der, så det er sikkert ikke verdt å skrive om. Folk er generelt flinke til å dra alle over en kam her i verden.
Jeg har vel prøvd det meste som er å oppdrive av dop, bortsett fra opiater (morfin, heroin, opium), og crack kokain (kokian i røykbar form). Disse har jeg holdt meg langt unna da jeg vet at de er fysiologisk avhengighetsskapende. Jeg har fått tilbud, men har sagt klart nei hver eneste gang. Hasj, marihuana, LSD, MDMA (ecstasy), amfetamin, magiske sopper, GHB, og sikkert et par til jeg ikke kommer på i farta. Jeg er per dags dato 28 år, har fast jobb, er gift, og lever et helt normalt liv. Jeg har ikke brukt noe stoff på minst 4 år og det er jeg fornøyd med. Jeg er ferdig med den tiden. Det sterkeste som går inn i kroppen i disse dager er brune edle dråper fra de Skotske øyer
Det begynte det siste året på videregående, hvor jeg prøvde hasj og marihuana for første gang. Dette var jo knall. Jeg lo så jeg datt av stolen, skikkelig happy feeling, og null hangover dagen derpå. Drikking og alkohol ble satt helt i siste rekke og jeg syntes det var helt meningsløst da jeg generelt ble fort dårlig av alkohol i yngre alder. Dette virket jo perfekt!
På høsten samme året, da var videregående ferdig og jeg dro til England for å studere på universitetet. Jeg fant selvsagt nye venner ganske fort i England, og der var det nesten slik at man fikk bakoversveis hvis noen sa at de ikke røyket. Så det ble helt vanlig, og en pubtur ble som regel på en pils eller 2.
Etter noen måneder, fikk jeg tilbud om å prøve ecstasy for første gang. Jeg var veldig i mot dette i utgangspunktet, da jeg hadde satt en regel for meg selv å holde meg unna kjemiske fremstilte stoffer så godt jeg kunne. Men, jeg lot meg overtale, og jeg angret ikke. Det åpnet øyne, følelser, og deler av meg selv jeg ikke visste eksisterte. Jeg støtter dette 100% også den dag i dag. London var fullt av klubber, og jeg hadde en 3 årig kjærlighetsaffære med mitt nye rusmiddel og elektronisk musikk servert av DJ'er i verdensklasse. Det var en herlig tid. De andre rusmidlene prøvde jeg i samme periode, men det var aldri noe som fenget meg like godt som ecstasy.
Det siste året på universitetet, skjønte jeg selv at jeg hadde mistet kontrollen. Det ble rett og slett for mye av det gode, og dagen derpå ble hardere og hardere å takle (såkalte comedowns). Jeg kula ned bruken, og mot slutten av studietiden brukte jeg nesten ikke noe dop i det hele tatt. Det ble noen flere pubturer, men jeg hadde utviklet drikkeganene litt mer ved dette tidspunktet. Ved slutten av studietiden flyttet jeg tilbake til Norge, og brukte litt dop sporadisk (1-2 ganger i året) men det ble aldri noen tilbakevending til gamle dager.
Etter å ha fortalt min lille historie, så er vel hovedpoenger mitt at man kan bruke rusmidler og ha det jævlig moro, men man må ha hodet på riktig sted hele veien. Ja, man kan miste kontrollen, jeg gjorde jo det selv i en periode. Men jeg hadde nok selvdisiplin til å få meg selv på rett kjøl igjen, og jeg var vel aldri "avhengig" som den store stygge ulven sier. Hvis noen spør meg i dag om jeg angrer på noe av dette, ikke faen. Jeg hadde det utrolig moro, og har mange uforglemmelige minner med noen av mine beste venner. I England, så er det estimert at cirka 2 millioner briter drar på byen hver helg og bruker narkotika. Og dette er vanlig folk som jobber eller studerer resten av uka.
Svaret er ja, det går an å bruke narkotika!
