- Ble medlem
- 11.02.2002
- Innlegg
- 976
- Antall liker
- 5
|
FYI: Neil Young Official Release Series Discs 1-4 Box Set
- Trådstarter quad_lars
- Startdato
- Ble medlem
- 11.02.2002
- Innlegg
- 976
- Antall liker
- 5
Slik du aldri har hørt dem før.
Jan Omdahl: «Det klirrer i gitarstrenger, pustes i mikrofoner og trampes i gulvet, hjemme i min stue. En gammel venn er kommet på besøk.»
Jan Omdahl: «Det klirrer i gitarstrenger, pustes i mikrofoner og trampes i gulvet, hjemme i min stue. En gammel venn er kommet på besøk.»
- Ble medlem
- 11.02.2002
- Innlegg
- 976
- Antall liker
- 5
Unboxing: Neil Young Official Release Series Vinyl 1-4
Unboxing Neil Young:
Unboxing Neil Young:
- Ble medlem
- 11.02.2002
- Innlegg
- 976
- Antall liker
- 5
Om Chris Bellmans remastering
Jan Omdahl skriver at Chris Bellmans remastring har hentet fram nye lag av rå nerve, følsomme nyanser og skranglete trøkk. Alt framstår tydeligere, mer definert og tilstedeværende. Å spille «Harvest» i 2009-utgave på 180 grams vinyl etter 1990-utgaven på cd, er som å gå fra et slitent, uskarpt hybelfjernsyn til en høyoppløst kinoopplevelse.
Opplevelsen minner en del om å høre The Betales-boksene tidligere i år: Alt er nærmere, klarere, mer holografisk. Små detaljer åpenbarer seg, nyanser, plasseringen av instrumentene i lydbildet, til og med instrumenter man rett og slett ikke hadde lagt merke til.
Stemmen til Young kommer også bedre til sin rett enn noen gang før, i all sin hudløshet. Remastringen er pietetsfullt utført. Fagfolk av Bellmans kaliber faller ikke for fristelsen til å hente ut mer volum på bekostning av dynamikk. Tvert imot er det dynamikk her i bøtter og spann, i et omfang du aldri får fra en flatbanket cd-miks.
Jan Omdahl skriver at Chris Bellmans remastring har hentet fram nye lag av rå nerve, følsomme nyanser og skranglete trøkk. Alt framstår tydeligere, mer definert og tilstedeværende. Å spille «Harvest» i 2009-utgave på 180 grams vinyl etter 1990-utgaven på cd, er som å gå fra et slitent, uskarpt hybelfjernsyn til en høyoppløst kinoopplevelse.
Opplevelsen minner en del om å høre The Betales-boksene tidligere i år: Alt er nærmere, klarere, mer holografisk. Små detaljer åpenbarer seg, nyanser, plasseringen av instrumentene i lydbildet, til og med instrumenter man rett og slett ikke hadde lagt merke til.
Stemmen til Young kommer også bedre til sin rett enn noen gang før, i all sin hudløshet. Remastringen er pietetsfullt utført. Fagfolk av Bellmans kaliber faller ikke for fristelsen til å hente ut mer volum på bekostning av dynamikk. Tvert imot er det dynamikk her i bøtter og spann, i et omfang du aldri får fra en flatbanket cd-miks.