Jeg overhørte en vervingen av en politiker fra et av sentrumspartiene da jeg besøkte en restaurant i Asker. Vedkommende lurte på hva det hele handlet om, og losjebrødrene kunne fortelle at det handlet om personlig utvikling. Det kom ikke frem hva slags filosofi som skulle ligge bak denne personlige utviklingen, eller hva den ellers skulle innebære. Samtalen var ikke veldig spennende å lytte til.
For noen år siden fikk jeg en bok om losjen til Jul. Den var skrevet av en avhoppet medlem fra Trondheim. Han kunne fortelle at noen forsøkte å utnytte hans posisjon i Lånekassen til å få slettet gjeld. Ellers handlet det jeg gadd lese av boken om en hel serie av underlige seremonier med hodeskaller, likkister etc. Man måtte gjennom ritualer for å stige i gradene. Relativt kjedelig.
For noen år siden ble jeg invitert til fest i Oslo Millitære Samfund. De fleste hadde kilt. Vi spiste haggis og drakk whisky. Det ble talt og sunget. Det hele i ordnede former. Under minglingen forsto jeg at mange av deltakerne var frimurere eller medlemmer av andre losjer. Jeg antar at de fleste var tiltrukket av rang, orden, bekledning, taler, tradisjoner, fellesskap, sanger etc Militæret har noe av det samme. Hyggelig, men kanskje litt kjedelig.
Nå er frimureriet en stor internasjonal organisasjon med fryktelig mange nivåer. De færreste av oss vet hva som foregår helt i toppen av organisasjonen. Hvilket naturligvis gir grobunn for rykter.
Om man er stortingspolitiker er det fort gjort å ta seg en tur i losjen for en god kopp kaffe. Slik det var for Olemik.
https://www.nrk.no/norge/budsjettsp...er-frimurer-kobling-for-spekulativ-1.13934346
