Trondmeg skrev:
Det står litt om det her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Gramophone_record#Frequency_response_and_noise
Jeg bare skummet raskt gjennom og det ser ut som 20Hz - 45kHz er frekvensresponsen, men den er kanskje noe teoretisk. Dessuten er responsen avhengig av slitasjen, noe som også står i denne artikkelen.
Dersom du studerer bassporet på Virgil Fox direktegraverte orgelplate med ei kraftig lupe, kan du sjå korleis det er gravert. Dette er den djupaste basstonen eg veit om innspelt på vinyl. Eg har sett korleis basselementa på IMF TLS 80 II heldt på å hoppe ut, så når det vert påstått at vi snakkar om 16 Hz, er eg tilbøyeleg til å tru det stemmer, sjølv om det er litt fantastisk. Denne plata er ikkje så lett å finne, men er du heldig, kan du studere kanonskota på 1812-innspelinga på Telarc. Ikkje så djup, men større utslag. Eg tippar at det er råd å gravere det meste - då vert det verre å spore det på ein anstendig måte. Den fyrste superinnspelinga "Pines of Rome" på RCA LSC ein gong i 1956 -57, hadde eit basspor som ingen pickupar kunne spore, og vart difor i stor grad levert attende til butikkane. Det neste opplaget var ikkje så hardt gravert (Men dei som har ein supersporar og får tilgong på denne plata i originalutgåve - Shaded Dog - har visstnok ei alvorleg oppleving i vente..)
Hugs elles poenget med anti-riaa/riaa-kurven, som langt på veg kompenserar for LP-prinsippet sine innebygde svake punkt.
Oppover er eg usikker, men CD-4-innspelingane (Kvadrofoni) ligg såpass høgt i øvre frekvens at det iallfall overgår det meste av tilgjengeleg tradisjonell digitallyd.
Monobass er veldig interessant. Eg var lenge sikker på at det ikkje stemte - at bass var i stereo, fordi det lot seg retningsbestemme. Men etter å ha levd med høve til å velgje mellom mono og stereobass, er det tydeleg at monolyden ikkje alltid kjem frå eit punkt midt mellom høgtalarane, slik det gjer lengre oppe i frekvensområdet. Det er alt for lite erfaringar med dette feltet -sjølv om det er mykje målingar og sterke meiningar....