I 1925 ble det nødvendig å arrangere en hundeekspedisjon for å frakte medisin til et Difteriutbrudd i byen Nome i Alaska. I løpet av 2019 og 2020 har det blitt utgitt to uavhengige filmer om denne hendelsen – Togo og The Great Alaskan Race. Jeg har sett begge, vurdert om de er severdige, og hvilken som er best.
Hendelsen som begge filmene skal bygge på er en slags stafett med hundespann for å få tak i nødvendig serum for difteri, etter at det brøt ut en epidemi i byen Nome på vestkysten av Alaska, ikke så langt fra østspissen av Russland. Det lokale sykehuset var tom for dette serumet og det måtte bestilles fra Fairbanks. Problemet var at det ikke var mulig å frakte det på andre måter enn med hundespann, siden det var en forrykende storm under oppseiling. En storm som utgjorde en trussel også for hundespannene og deres førere. Mange mente at de aldri vill nå frem.
Dette bakteppet gir elles assosiasjoner til en hendelse på 60-tallet, der en kvinne i Kristiansund ble bitt av mink, og var helt avhengig av en motgift. Motgiften var i Oslo, og dette var før flyplassen i Kristiansund ble bygget. Været var for dårlig for å sende sjøfly, så to rallysjåfører ble sendt ut på en ekspedisjon i en rallyrigget Amazon 122S på vanskelige vinterveier. Dette var en historie som ble gjengitt dramatisert i Vi Menn på 60-tallet, og slukt begjærlig av en gutt i knebukser.
I Alaska derimot var den en opprinnelig nordmann med navn Leonhard Seppala, og han var kjent som den råeste hundespannføreren i Nome. Han ble overtalt til å dra for å hente medisinen halvveis på strekningen mellom Nome og Nenana. Og dette historiske kappløpet med døden for svært mange barn som ble infisert der hovedingrediensen i de to filmene, filmer som føyer seg inn i det som later til å være et lite oppbluss av Alaska-fortellinger for tiden, i fotsporet av The Call of the Wild, som vi skrev om tidligere i sommer....
Les anmeldelsen av Togo og The Great Alaskan Race hos Audiophile.no
