Er pressen rausere med karakterer for norske artister?

[Townes]

Eg undres...

I det siste har eg registrert at 6'erne, stående ovasjoner og panegyrisk omtale vitterlig "haggler" rundt norske utgivelser. Både i tiggerstadpressa (eks denne Highasakite skiva anemldt i db), og her borte på vestlandet kor presumptivt seriøs journalistikk bedrives

I BT i dag er det en eller annen kulius(eg har naturligvis aldri hørt om ham), som omtales som "Norges beste rapper", og som får en bunnsolid 6'er.
Eg hørte på singelen, og fikk vel bare mest assosiasjoner til en sullik av en fjortiss som syns det er gøy med helium. Møkk og møl fra ende til annen:

Et bergensk mesterverk! - Bergens Tidende

Er virkelig dette et mesterverk??? Stinker lokalpatriotisme spør du meg. Kor blir det av integriteten og de kritiske ører?

Har journalister en tendens til å kanskje donere et ekstra øye til "våre egne"? Hvis Highasakite og denne rap-fyren er 6'er plater, samt nye singelen Til Sure Sivert, da har eg ganske mange skiver i samlinga som ligger på terningkast 38 eller deromkring.

 

[Bartesam]

Fristende å si ja til det. Har lyttet på tuben noen av utgivelsene som har fått kjempekritikk, og noe har vært velfortjent, men det meste har vært bare ræl. Ville ikke kjøpt det selv om jeg ble tvunget til det

 

[bluesbreaker]

Jeg har samme oppfatning som deg Townes,-og det er ganske irriterende.

I min lokalavis (Hamar Arbeiderblad), florerer vilt begeistrede omtaler kronet med femmere og seksere på terningen.
Da snakker jeg om ett eller annet lokalt til da ukjent stjerneskudd, et danseband som holder takta, men knapt er nyskapende
(med trofast publikum gjennom mange år) ,
eller noe som kun blir innkjøpt av kulturfondet, og etter hvert havner på bibliotekets loppesalg.

Det er bra å støtte det lokale kulturlivet, men når man ser at gode utenlandske album må nøye seg med treere eller firere, eller oftest ikke omtalt, da skurrer det.

(Riktignok og gudskjelov fikk også siste Roseanne Cash en sekser)

 

[Syncrolux]

Det er mye peak limiting på anmeldelser synes jeg.... dvs alt er pushet oppover så det ikke er noe spillerom i toppen av skalaen. Å gi "Highasakite" terningkast 6 er for meg å sidestille det med klassiske album som Abbey Road eller Blood On The Tracks. Alle burde skjønne at det er helt hinsides.

 

[Gjest.]

Jeg har lagt merke til det samme. Var på en konsert med lokale helter blandet med amerikanske anerkjente proffer. De lokale fikk terningkast 5 og de amerikanske fikk 3 - til min store overraskelse. Skulle vært motsatt.

 

[bambi]

Det er mye peak limiting på anmeldelser synes jeg.... dvs alt er pushet oppover så det ikke er noe spillerom i toppen av skalaen. Å gi "Highasakite" terningkast 6 er for meg å sidestille det med klassiske album som Abbey Road eller Blood On The Tracks. Alle burde skjønne at det er helt hinsides.

Godt poeng. Sekseren bør være forbeholdt de soleklare, udiskutable klassikerne. Ikke bare deles rundhåndet ut hver gang en eller annen lokal b-artist snekrer sammen en plate med sanger som kan høres til forveksling inspirerte og ekte ut.

Men enda verre enn oppkonstruerte anmeldelser er det å høre eller lese intervjuer av artister som har bestemt seg for at de er artister på tross av manglende evner, musikalitet og formidlingskraft, som gulper opp pretensiøse svulstigheter om skapertrang, formidling, og det å kommunisere gjennom musikken sin på tross av at de lager dritkjedelig og helt jævlig musikk bare mennesker uten sjel kan høre på i fullt alvor uten å få fullstendig noia.

 

[Just4Fun]

Enig i mye av det som skrives her, generelt får norske utgivelser +1 pga av det faktum at de er norske.
Men i tilfelle Highasakite, så synes jeg faktisk at det er fortjent, det er et gjenomarbeidet produkt med flere gode spor.
Nå er musikk smaken forskjellig, og samenligne denne med Dyllan eller Beatles blir feil.

 

[bluesbreaker]

-flere gode spor, er en treer eller firer.

 

[Trane]

Han der breiale bergensen (finnes det noe annet?) er jo bare bling bling fjas. Ække autotunehelium såååå 2012?
Og en som knapt har lagt fjortissaldern bak seg synger "eg e orginalen, de andre kommer bare etter"....kleint så det holder.

Med få unntak synes avisenes anmeldere å være omtrent i samme alder som artistene selv, og siden de er musikknteresserte og sosiale hipstere vanker de gjerne i det samme miljøet også. Kort sagt vurderer de platene i den samme bobla som platene er unnfanget i.

 

[Trondmeg]

Gode anmeldelser betyr i grunn bare at man tar en tur innom wimp hifi for å sjekke ut egen smak kontra anmelderens. Liker jeg det blir den nedlastet og hvis ikke lar jeg være. Det er så enkelt. Synes det lukter nygenerasjonstrussel over her? La være med det . Dette vil alltid endre seg og egne preferanser er ikke noen absolutt referanse, kun referanse i egen tid med en del slakk ....

 

[ErosLoveking]

Det norske anmelderkorpset er veldig todelt, på den ene siden de gamle traverne som har holdt på noen ti-år, og de unge "lovende". Den gammelmodige holdningen "godt til å være norsk" henger nok fortsatt i veggene hos enkelte. Synd, fordi norsk musikk står veldig godt på egne bein for tida, med mye bra rundt om. Selvsagt vil også yngre anmeldere spesielt, være mer farget av å være hvor de er i livet, med en viss hipsterfaktor og behov for å markere seg. Og det er fortsatt forhåpentligvis slik at anmeldere opererer innenfor sjangere de er trygge på, og har kunnskap om. At man blir forgubbet med åra er det ingen tvil om, og Harald Are Lund er mitt forbilde når det kommer til å holde nysgjerrigheten oppe.

Kjenner anmeldere som er erkekonservative og knapt gir ut en sekser ila et år, mens hos andre sitter femmerne og sekserne løst som skudd i ville vesten. Kunsten er å lære seg "sine" anmeldere å kjenne, se mellom linjene, gå etter magefølelsen og holde den fysiske skiva mellom hendene.
Siste ukes anmeldervinner rundt om virker å være Highasakite, såpass enstemming at man blir jo nysgjerrig (eller ikke?)

 

[Townes]

Enest?ende solodebut - kultur - Dagbladet.no

Ser visstnok ut til at det er et mesterverk...

 

[ErosLoveking]

Enest�ende solodebut - kultur - Dagbladet.no

Ser visstnok ut til at det er et mesterverk...

kan så si.
Registrerer at anmeldelsen kommer fra Kingsize, og de gutta har vel "peil" på sjangeren (eller ikke?). Uansett, en sekser er voldsomme greier, lite å gå på til neste gang.
Forøvrig er terningkast tabu og en ikketing i visse "forfinede" kulturkretser.

 

[Bartesam]

For at en utgivelse skal få en sekser mener jeg at plata må være bra tvers igjennom. Spille ferdig side en på en LP og fortsette ut side to. Samtidg må lyden også være til stede for at produktet skal fortjene en sekser.

 

[bambadoo]

Kan det tenkes at tilgjengeligheten på musikk gjennom streaming tjenester er så enkel og god at majoriteten av den (som er dårlig) gjør sitt til at om en hever seg litt over snittet så hagler gode karakterer?

 

[Townes]

Men i helsikke da...

Plateanmeldelse: Store P - «Regnmannen» - VG Nett

 

[Townes]

Og...

Store P tar strupetak på norsk rap - osloby

 

[motoren]

Litt OT men er vel det samme som norske produsenter av hifi altid for top score hos norske hifi magasiner

mvh

 

[Eviledorf]

Prøve å høre litt på Store P og ble veldig overrasket over hvor daft og tannløst det er. Kastet litt opp i munnen av den fryktelige autotune rappingen.

Men om man skal anmelde frossenpizza vil det jo bli feil å sammenligne med pizza fra f.eks. Pizzeria da Baffetto i Roma. Da vil jo alle forssenpizzaene fått 1. Store P er vel da en BigOne med Bacon. Sikkert der navnet kommer fra. Samme med rap og hip-hop, kan ikke sammenligne dette med skikkelig musikk.

 

[Karmana]

Er vel umulig å få en skikkelig karaktersetting fra en avis. Antar at salgstall for avisen er viktigere enn integriteten til "musikkjournalisten". Klart en 6er er mer interessant og selger bedre enn en 3er. Videre forsterkes problematikken ved at vi selvfølgelig legger forskjellige kriterier til grunn for den enkelte karakter. Synes det også er vanskelig å se logikken i dedikerte musikkmagasiner. Her er ikke nødvendigvis karaktersettingen det største problemet for meg, men begrunnelsen. Ofte høres musikkjournalistene sine vendinger ut som de skal bevise at gjenntatte romanrefuseringer var et feilsteg fra forlaget.