Dette synes jeg savner litt perspektiv, knut.
Vi skal altså IKKE debattere lederlønninger, men gjerne skattefordeling? Bedriftens penger er ikke ledernes penger, like mye er de arbeidernes penger.
Bedriftens penger er selvsagt eiernes penger. Om de velger å kaste bort sine penger på for høy lederlønn så trekker jeg bare på skuldrene av det. Hvis det eksisterer et "kameraderi" av ledere og styremedlemmer som gir hverandre ufortjente stillinger med ufortjent høye penger så er det først og fremst et problem for eierne som har utro tjenere på lønningslista. Dernest er det selvfølgelig et problem for politi og rettsvesen hvis eierne velger å anmelde slike forhold.
Signaleffekter og misnøye skal man ikke ta lett på. Selvsagt skal man debattere om "O store høvding" er verdt 6,6 millioner, mens hun som vasker pisset hans på marmorgulvet er verdt 167000,- Hun har heller ikke fri bil, fri telefon, fri hushjelp og gratis reiser å bedriftens regning med familien på slep. Men hun må betale SFO for guttungen sin uansett.
Honkey
Jeg ser ikke problemet. Vil du at alle skal ha lik lønn og like fordeler? Ser du overhodet ikke at vaskedama, i prinsippet, har like stor mulighet til å få direktørjobben hvis:
-hun forsåker ungdomstid med å lese bed.øk.
-hun sitter på kontoret hele kvelden/natta i stedet for å få barn
-hun ofrer venner og kolleger i sin progressjon mot toppen.
Jeg er gjerne med på en diskusjon om systemet vårt er så rettferdig at alle har like sjanser. I praksis har vi selvfølgelig ikke det, familie-bakgrunn har betydning også i sosialdemokratiet. Men utenom slike "urettferdige" faktorer så er det altså fritt frem for alle å bli hva de vil - innenfor de begrensninger de har fått (om det nå måtte være gudegitt eller genetisk, alt ettersom hvilken religion man abonnerer på).
Dermed har vi et fritt marked hvor man kan prøve seg på hva som helst, til forskjell fra et føydalt samfunn hvor man gjerne tok yrket til sin far. Hvis man er god nok og ofrer andre prioriteter kan man bli det meste. Når jeg og mange med meg ikke har lagt opp til å bli topp-leder så må det jo bety at systemet fungerer. Jeg prioriterer andre ting, f.eks et sosialt liv, en karriere med ting jeg er interessert i, etc. Dermed har jeg heller ingen problemer med at noen tar på seg det media-presset og ytelses-presset det må være å jobbe som toppleder i Statoil eller lignende. For å si det sånn tror jeg de fortjener sine millioner vel så godt som de som sparker på en fotball noen dager i uka eller de som skraper seg til penger i offentlige lotterier, eller hva?
-k