En TAS plateomtale.

[Vidar P]

TAS er et av de kjedeligste og dårligste hifi-/musikkblader jeg vet. Imo selvsagt. Det er ikke måte på hvor forvrengt (ift mine øyne) deres vinklinger på hifi og musikk er.

Sitter her med et av de siste; jeg ble litt nysgjerrig på Leinsdorf's Mahler fra 60-tallet etter omtale på GMG-forumet. Kom på at jeg hadde sett en omtale i et av de siste TAS, fant det frem. Hør på dette (dette er den komplette omtalen av plateinnspillingen);


This is one recording that, on the RCA original, in Dynagroove (bah, humbug) no less, wasn't sonically worth having. But in its HP incarnation, the sound is that of the Boston in Orchestra Hall, back in its salad days before Ozawa let its standards slip - it has great majesty and weight, just what the Third requires (I'm recommending this disc for the 3. not the 1.).
The 1. movement has dynamic contrast to test your systems low-end mettle, also in the frequency sense. There are, after the opening chords, some low bass drum taps (left corner of the stage) that are barely audible, yet maintain the drum's lowest octave truth.

Truth to tell, even though Leinsdorf, often much maligned as a conductor, is at his best on Mahler (who knew?), there are better interpreters out there (Bernstein and Salonen).. but this is the CD that most sound like the piece does in the hall.



Dette var den hele og fulle omtalen. Den geniale, musikkorienterte skribenten heter Harry Pearson (HP). Gudene vet hvorfor han har et kjent navn. Jeg har aldri sett så elendige musikkomtaler noe sted. Hvor i alle dager står det noe som helst om Leinsdorf og Bostons musikk her? Ikke et ord. Men han er nøye med å fortelle hvor i lydbildet og hvor kraftig basstrommen (som tydeligvis kommer inne etter noen "akkorder") fremstår!!

Ikke et eneste ord om musikken! Om tolkningen, om Leinsdorf's innfallsvinkel til Mahler. Ikke et ord!

I min mening er dette et makkverk, gjort av lyd-buff'er for lyd-buff'er. Dette bladet avbefales på det aller sterkeste. På mange slags grunnlag!

Mvh Vidar P

 

[Bach_Man]

Ja de er gode på å bekrefte stereotypen på den audiofile.

 

[impulse]

Synes du er snill jeg, Vidar, som begrernser deg til å kalle dette et makkverk! Det er så innesnødd at det er flaut å lese. Man behøver jo bare å se de avsindige listene mannen sammenstiller over hans anbefalte plater for å danne seg et bilde av hvor langt ute han er.....

 

[Vidar P]

Nedsnødd er kanskje rette ordet ja, Impulse. Og det er flaut å kalle seg audiofil, BachMan, etter å ha lest dette makkverket.

Hvorfor noen i det hele tatt betaler penger for å lese dette vrøvlet er mer enn jeg kan fatte. Akkurat det samme gjelder i stor grad deres utstyrsomtaler, synes nå jeg da. Dum, godtroende og nysgjerrig som jeg er, så kjøper jeg det en sjelden gang selv. Men kun når det er -25% på Slarvesen da. Men nå er det slutt... de har nådd all-time low i kvalitet; og de siste nummerene jeg har inneholder knapt en eneste interessant setning.

Unntatt den om at Ozawa var ei kløne da...

Mvh Vidar P

 

[kbwh]

TAS er elendige på Hifi, så mye har jeg forstått. Jeg visste ikke at det sto like dårlig til på musikksiden. Takk.

 

[nb]

Jøss... det må være den mest meningsløse musikkomtalen jeg har sett noen sinne, eller det er kanskje feil å kalle det en musikkomtale selv om det muligens var tenkt å være det.

Er det ikke denne fyren som blir dratt frem som sannhetsvitne både for det ene og det andre?

 

[Dog]

Jeg må innrømme at jeg en sjelden gang kjøper TAS, som nå nylig: Analog 2008 issue!(eller noe som ligner) Da går jeg fem på...jaja.

O.

 

[KindOfBlue]

Denne setningen er morsom:

The 1. movement has dynamic contrast to test your systems low-end mettle, also in the frequency sense.

Hmmm - hvor skal man begynne. Her er det jo feil så det holder:

1. Du trenger ikke dynamikk for å teste om systemet har en god definisjon i bunn.
2. Og jeg kan vanskelig forestille meg at "low-end mettle" handler om annet enn frekvenser, så hvorfor kan legger til "also in the frequency sense" kan kun forklares med slapt tenkeapparat i frigir.

Sludder.

 

[kbwh]

Sludder.

Mitt neste nick. Om du ikke har patentert det da.

 

[Vidar P]

Denne setningen er morsom:

The 1. movement has dynamic contrast to test your systems low-end mettle, also in the frequency sense.

Hmmm - hvor skal man begynne.

Det sykeste med hele setningen er, foruten at den i det hele tatt er der, er at det er faktisk dette som utgjør hans vurdering av Leinsdorf/Boston's Mahler-bestrebelser i 1.satsen. Hvor mye trøkk det er i bassen... jøje meg. Jeg har ikke ord.

Mvh Vidar P

 

[Bach_Man]

Det er jo det inntrykket jeg har av TAS sin filosofi. At platenes fremste formål er å teste anlegget.

 

[Parelius]

Men HP er en autoritet! Så da så. Hold eders tunge i sjakk nå, I skeptikere.

 

[Vidar P]

Men HP er en autoritet! Så da så. Hold eders tunge i sjakk nå, I skeptikere.

Jeg har for anledningen studert tidligere utgaver i lys av nyere erkjennelse; det er bare helt vanvittig. Hvor i alle dager har HP og for den del TAS sitt navn og ry ifra? Jeg spør av nysgjerrighet.

Mvh Vidar P

 

[KindOfBlue]

Sludder.

Mitt neste nick. Om du ikke har patentert det da.

Det må du gjerne bruke. Et godt ord.

Dette spiller jo opp til diskusjonen Vidar definerte om at audiofile noen ganger glemmer å lytte til musikken til tross for anlegg som kan gjengi de sarteste detaljer. Å anmelde innspillinger etter hvor mye trøkk det er i bassen er mildt underholdende - jeg kan godt tenke meg at HP har gitt maksimal uttelling til Salonens Vårofferet.

 

[kbwh]

Takk, KoB. Jeg har ikke for vane å reinkarnere meg, men man vet jo aldri.

Last ned The Audio Critic, et vilkårlig nummer, og les "Hip Boots". Peter Aczel skjønte det for ganske lenge siden.

Ketchup til seipanettene, Parelius?

 

[ch]

HP hadde et navn som anmelder av HiFi utstyr, ikke som anmelder av musikk.
Jeg synes selv at han skrev godt og interessant om utstyr, spesielt på '80 tallet og et stykke ut på '90 tallet, men hadde aldri spesielt sansen for musikksmaken hans, eller musikk anmeldelsene hans. Imidlertid har jeg erfart at det han dengang omtalte som plater med god lyd, har vist seg ofte å holde stikk (Living Stereo, Mercury osv.), når jeg etterhvert fikk tak i dem takket være Classic og andre.

mvh

 

[KindOfBlue]

Det var Andrew Quint som anmeldte Salonens Vårofferet.

Men kan noen forklare meg hva Quint mener med følgende setning?

Trombone glissandos aren’t nearly lewd enough.

Han mener at altså at glissandoene ikke er småfrekke eller erotiske nok?
Får trombonistene ekstra betalt når de kliner til så han blir glad?

 

[awe]

Skepsisen vekkes hos meg i det øyeblikk uttalelsene blir altfor ensidige eller bombastiske. Det får så være; at noen vil ytre seg i sterke ordelag og subjektivt må være et valg for den enkelte. Men at hele den faste gjengen følger på og er helt enige umiddelbart og reservasjonsløst, er betenkelig. Man har ikke hatt så heftige og påtrengende behov for å hevde sin avsky for TAS eller HP så langt, men nå kappes man om å rakke ned på både publikasjonen og mannen. Og ingen ord later til å være for sterke.

Mønsteret kommer til syne i dette tilfellet: Et orakel, eller en Per Degn eller en inspektør Wirrum, skriker opp, og straks hyler flokken i kor. I slike tilfeller må jeg tilstå at bredskuldretheten sitter litt langt nede for mitt skrå blikk.

Ikke det at jeg er slik en overbevist eller varm beundrer av hverken TAS eller HP. Jeg leser dette bladet fra tid til annen med et visst utbytte. Omtalen av lydprodukter er klart bedre enn musikkanmeldelsene, men totalt meningsløse osv. synes jeg ikke de er.

 

[nb]

Skepsisen vekkes hos meg i det øyeblikk uttalelsene blir altfor ensidige eller bombastiske. Det får så være; at noen vil ytre seg i sterke ordelag og subjektivt må være et valg for den enkelte. Men at hele den faste gjengen følger på og er helt enige umiddelbart og reservasjonsløst, er betenkelig. Man har ikke hatt så heftige og påtrengende behov for å hevde sin avsky for TAS eller HP så langt, men nå kappes man om å rakke ned på både publikasjonen og mannen. Og ingen ord later til å være for sterke.

Mønsteret kommer til syne i dette tilfellet: Et orakel, eller en Per Degn eller en inspektør Wirrum, skriker opp, og straks hyler flokken i kor. I slike tilfeller må jeg tilstå at bredskuldretheten sitter litt langt nede for mitt skrå blikk.

Ikke det at jeg er slik en overbevist eller varm beundrer av hverken TAS eller HP. Jeg leser dette bladet fra tid til annen med et visst utbytte. Omtalen av lydprodukter er klart bedre enn musikkanmeldelsene, men totalt meningsløse osv. synes jeg ikke de er.

Hva vil du egentlig frem til her? Jeg mener fint lite om HP, men registerer at det er et navn som blir trekt frem i en del sammenhenger som "sannhetsvitne" på det ene eller andres fortreffelighet.

At fyren/publikasjonen i det hele er i stand til å skrive en slik plateanmeldelse og endatil trykke den synes jeg faktisk er mildt utrolig. Kanskje de endatil tror at de forteller leseren noe meningsfullt om nevnte plate (noe de åpenbart ikke gjør). Jeg har aldri lest TAS, så vet ikke om dette er normal standard eller om det var et engangsuhell.

OM dette er vanlig TAS/HP - standard, så synes jeg det blir noget inkonsekvent å hevde at "Dette er en bra sak, for det har HP sagt" og samtidig si "Det er musikken som er det viktigste". Det kan det jo tydligvis ikke være for HP dersom dette er slik han pleier å forholde seg til musikk.

 

[KindOfBlue]

For mange år siden kom jeg over en bok som inneholdt George Bernhard Shaws musikk- og teateranmeldelser i The World. I tillegg til å være en dyktig skribent, så kjente han også verkene han skrev om.

Don Giovanni var hans yndlingsopera - og han kunne være nådeløs om den ble fremført dårlig.

The Don was a conceited Frenchman, with a toneless, dark nasal voice, and such a tremolo that he never held a note steady long enough to let us hear whether it was in tune or not. Leporello was a podgy, vulgar Italian buffo who quacked instead of singing. The tenor, a reedy creature, left out Dalla sua pace because he couldn't trust himself to get through it. The parts of Masetto and the Commendatore were doubled, I think, by the call-boy [...] The orchestra was reinforced by local amateurs, the brass parts being played on things from the band of the 10th Hussars. Everybody was delighted; and when I said I wasn't, they said, "Oh! you're so critical and so hard to please. Don't you think you'd enjoy yourself far more if you were not so particular." The idea of throwing away music like Mozart's on such idiots! When the call-boy and the Frenchman sank into a pit of red fire to the blaring of the 10th Hussars and the quacking of the podgy creature under the table, I got up to go....

Ved en anledning skrev han til direksjonen ved Covent Garden for å klage over ulik standard for menns og kvinners antrekk -- han sniker også inn en ganske presis kritikk av Caruso:

Sir, - The opera management at Covent garden regulates the dress of its male patrons. When is it going to do the same to the women? On Saturday night I went to the Opera. I wore the costume imposed on me by the regulations of the house [...] Not only was I in evening dress by compulsion, but I voluntarily added many graces of conduct as to which the management made no stipulation whatever. I was in my seat in time for the first chord of the overture. I did not chatter during the music nor raise my voice when the opera was too loud for normal conversation. I did not get up and go out when the statue music began. My language was fairly moderate considering the number and nature of the improvements on Mozart volunteered by Signor Caruso, and the respectful ignorance of the dramatic parts of the score exhibited by the conductor and the stage manager - if there is such a functionary at Covent Garden. In short, my behaviour was exemplary. At 9 o'clock (the Opera began at 8 ) a lady came in and sat down very conspicuously in my line of sight. She remained there until the beginning of the last act. I do not complain of her coming late and going early; on the contrary, I wish she had come later and gone earlier. For this lady, who had very black hair, had stuck over her right ear the pitiable corpse of a large white bird, which looked exactly as if someone had killed it by stamping on its breast, and then nailed it to the lady's temple, which was presumably of sufficient solidity to bear the operation. I am not, I hope, a morbidly squeamish person, but the spectacle sickened me. I presume that if I had presented myself at the doors with a dead snake around my neck, a collection of blackbeetles pinned to my shirtfront, and a grouse in my hair, I should have been refused admission. Why then is a woman to be allowed to commit such a public outrage? [...] I suggest to the Covent Garden authorities that, if they feel bound to protect their subscribers against the danger of my shocking them with a blue tie, they are at least equally bound to protect me against the danger of a woman shocking me with a dead bird.

 

[kbwh]

Se der, noe lesverdig.

 

[Jurassic]

Når jeg ser hvor utbredt Nils Lofgren - Acoustic Live er blant hifi interesserte tror jeg nok HP sine omtaler er relevante for mange. Mest mulig hifi pling plong og "entusiastene" er fornøyde.

 

[MaKi]

Forsiktig, forsiktig. Nå går du på glødende kull

Når jeg ser hvor utbredt Nils Lofgren - Acoustic Live er blant hifi interesserte tror jeg nok HP sine omtaler er relevante for mange. Mest mulig hifi pling plong og "entusiastene" er fornøyde.

 

[Dog]

Stakkars Pearson! Bli sammenlignet med Shaw er rått parti...

Men, indignasjonen her handler om en dårlig/tynn/lite gjennomarbeidet/nerdeorientert musikkanmeldelse i ett hifi-magasin.
Et magasin noen mener er dårlig, noen mener er bra(det selger jo åpenbart nok til å holde hjulene i gang), som de fleste ynder å referere til hvis de skal selge noe og det har vært Editors choice i TAS Uansett, et magasin på linje med alle andre hifi-magasiner, som spyr ut hifi-klisjéene som vi alle kjenner(og hater og elsker omhverandre), hver eneste måned, både tekstuelt og visuelt.

De har en liten seksjon om musikk som de sikkert kunne spart seg(jeg leser den ikke), men er det noe å hisse seg opp over?

Pearson er vel som mange her inne, glad i utstyr og tildels lyd, og ikke fullt så dyptloddende når det gjelder musikalsk forståelse eller kunnskap..Vil man ha gode, grundige musikk-anmeldelser søker man vel helt andre kilder enn TAS?

O.