En kort artikkel om KOB

[MaKi]

Fint lese sammen med lørdagskaffen var vet virkelig

http://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/article373666.ece

 

[Trane]

Fint lese sammen med lørdagskaffen var vet virkelig

http://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/article373666.ece

Leste også den der på lørdag....nesten en liten høytidsstund med KoB på anlegget, nybrygget espresso i koppen, og vakkert høstvær i vinduet. Faen heller, - jeg har sølvskiva i 2 eks og har ikke hverken vinylspinner eller DVD-spiller...likevel er boksen veeeldig fristende. Er det litt råflott å kjøpe seg fx en Rega P3 kun for å spile KoB på blå vinyl ? (Også har jeg jo vinylsingelen som fulgte med Tom Waits-boksen)

 

[MaKi]

Jo, kanskje litt Jeg skal i hvertfall ha den.

Fint lese sammen med lørdagskaffen var vet virkelig

http://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/article373666.ece

Leste også den der på lørdag....nesten en liten høytidsstund med KoB på anlegget, nybrygget espresso i koppen, og vakkert høstvær i vinduet. Faen heller, - jeg har sølvskiva i 2 eks og har ikke hverken vinylspinner eller DVD-spiller...likevel er boksen veeeldig fristende. Er det litt råflott å kjøpe seg fx en Rega P3 kun for å spile KoB på blå vinyl ? (Også har jeg jo vinylsingelen som fulgte med Tom Waits-boksen)

 

[KJ]

... det blir kanskje lit DSOTM syndrom over dette - 1 std vinylutgivelse, 2 MFSL vinyl, 1 MFSL CD, 1 EMI jubileumsutgave, 1 SACD, ei japsepressing på vinyl og sikkert et par-tre til ... trur eg. Hvor mange versjoner av KoB «trenger» jeg egentlig? Kan jeg begrense meg til Classic sin doble vinyl, og Sony sin SBM CD?

mvh
KJ

 

[Trane]

Det værste er at jeg faktisk ikke spiller den så ofte lenger. Ikke fordi jeg er lei den eller har spilt den for mye, men fordi den etterhvert er solid tattovert i min eller ganske grunne&grumsete sjel. Tror en genforsker ville finne den i mitt DNA. Derfor hender det, fx dersom jeg leser et stykke om den, at jeg kan gjenoppleve den skremmende virkelighetstrox bare ved å tenke på musikken (mental fidelity ?)....enda jeg ellers ikke har snev av musikalsk gehør.

 

[Bach_Man]

De melker KoB for det den er verdt. Men uansett hvor mange utgaver de gir ut er musikken den samme gamle. DVDen kan nok være interessant, men ellers er det lite nytt.

 

[Trane]

Så boksen på det lokale Kompaniet til 599,-

Hadde håpet på en hyggeligere pris.

 

[Thomas1]

Jeg fikk hentelappen fra mitt lokale postkontor i morges. Sendingen fra the Garden har kommet. Jeg spente på meg skoene og løp ned. Der lå esken i hyllene. Jeg skyndet meg hjem og åpnet den.
I fanget mitt ligger den flotteste boksen jeg har mottat i år så langt. Innholdet blir dissikert og jeg venter på å finne en personlig lapp "til Thomas, fra Miles"

So god damn special- fikk den lekre boksen meg til å føle. Verdt hver eneste krone!
Vinylen skal spilles på min nye snurrer når den kommer om 14 dager...Ikke før.

 

[kjoenik]

Noen som har hørt noe om lydkvaliteten på vinylen?
Er den remastered?

 

[Thomas1]

Noen som har hørt noe om lydkvaliteten på vinylen?
Er den remastered?

Lydkvaliteten på vinyl kontra cd, er i mine ører forholdsvis stor. Vinylen har bedre fokus på instrumentene, mer utklinging i diskanten og mindre sus. Musikken blir bedre presentert jevnt over.

Fikk ikke svart før siden dette har vært rosinen i pølsen som skulle nytes ved ankomst av ny spiller.

 

[utgatt60135]

Jazz er egentlig en ny sjanger for meg selv om jeg har over 100 plater. Jeg vet at Kob av mange regnes som et mesterverk, men personlig uten historisk påvirkning så synes jeg ikke plata er så spesiell. Fin, men litt kjedelig. Har mange andre plater jeg liker mye bedre. Kan dere prøve å forklare hva jeg ikke skjønner musikalsk eller hva som er "galt med meg"? Jeg har prøvd å finne "koden", men sliter fortsatt.

 

[Bach_Man]

Det unike med den er at komposisjonene er modale, slik at solistene ikke trenger å forholde seg til akkordprogresjoner men kan spille relativt fritt. Det var svært eksperimentelt i 1959, og har egentlig aldri blitt videreført i stor grad, kanskje fordi det også er svært utfordrende for solistene.


Men dette er bare teknisk. De fleste liker albumet for det finstemte samspillet, det endeløst varierte solospillet med følsom komping. Hør for eksempel hvordan Bill Evans bruker pianoet til å komme med innspill under blåsesoloene, eller kontrastene mellom Adderley og Coltrane. Kjedelig er det kanskje for noen, med fem ganske rolige låter på rad.

 

[Trane]

.... men personlig uten historisk påvirkning så synes jeg ikke plata er så spesiell. Fin, men litt kjedelig. Har mange andre plater jeg liker mye bedre. Kan dere prøve å forklare hva jeg ikke skjønner musikalsk eller hva som er "galt med meg"? Jeg har prøvd å finne "koden", men sliter fortsatt.

Ojjj......det er visst noe galt med deg ! ;D ;D

 

[mikefish]

man skal ikke undervurdere 'kind of blue's posisjon som "døråpner" inn i jazzens verden.dette er liksom jazzplata alle har og svært mange har fordypet seg videre inn i sjangeren etter å få kob inn under huden.selv har jeg en av de siste cd-opptrykkene samt en billigvariant av vinylutgaven.det får holde.

mvh. s,

 

[Hornlyd]

Jeg bruker KOB som "nervemedisin"

 

[nma]

Det finnes drøssevis av forskjellige versjoner av denne på CD.
Fra den digitale remasteren i 1986/87. Mastersound SBM 1992 hvor endelig hastigheten er fikset. Japansk mini-lp i 1996 (sannsynligvis bare en en 1992 utgave med som er litt boostet digitalt) 1997 remiks/remaster hvor albumet ble remikset med noe rørgreier som visstnok skulle gi en mer autentisk lyd, cd-masteren fra 1997 er endel komprimert. Det finnes en 2006-remaster fra samme remiks men med mindre komprimering. Og tilslutt 2008-remasteren som er minst komprimert, og er vel det nærmeste 1997-remiksen egentlig skulle ha vært. Overraskende...m.h.t loudness war og alt det der.

Uansett, felles for de alle er at de blir forbigått med høye kneløft av den originale CD-utgivelsen fra 1983 av Kind of Blue
Men 2008-remasteren er en god erstatning m.h.t remiksen,
Vil man ha den gamle miksen, men med korrekt hastighet, er det Mastersound SBM-remasteren fra 1992 som gjelder.