Hvordan hadde det hørtes om en koblet opp dette mot en riia med fire innganger og spillte på alle armene samtidig monn tro..... :-\BT skrev:Det er alvor når man har fire armer til en spiller.
Men jeg skjønner jo poenget med flere armer, men fire?
Hvordan hadde det hørtes om en koblet opp dette mot en riia med fire innganger og spillte på alle armene samtidig monn tro..... :-\BT skrev:Det er alvor når man har fire armer til en spiller.
Har du fire PUer du ikke kan leve uten, og ikke orker å bytte de rundt, så blir det vel slik.emotikon skrev:Hvordan hadde det hørtes om en koblet opp dette mot en riia med fire innganger og spillte på alle armene samtidig monn tro..... :-\
Men jeg skjønner jo poenget med flere armer, men fire?
1) det er nermest umulig å få en stabil geometri - det kan sammenliknes med slarkete lager i tonearmensuperhkm skrev:...
Når det gjelder fast geometri er det selvsagt svært upraktisk at armbasen kan flyttes uten videre, men en designfeil ?
...
larkus skrev:Den aller minste sjanse for at armens omdreiningspunkt kan bevege seg uavhengig av tallerkenens senter er av det onde
At det er dårlige valg kan godt være, men det er allikevel bevisste valg, man har valgt bort noe for å få til noe annet, kall meg gjerne flisespikker, men det er ikke en designfeil.KJ skrev:o.t.
1) det er nermest umulig å få en stabil geometri - det kan sammenliknes med slarkete lager i tonearmensuperhkm skrev:...
Når det gjelder fast geometri er det selvsagt svært upraktisk at armbasen kan flyttes uten videre, men en designfeil ?
...
2) konstruksjonen blir hysterisk følsom for egenskapene i underlaget
3) det er en invitasjon til unødvendige resonanser via underlaget og manglende stabilitet i tårnene til armbasen og «drivverket»
Ergo er det en designfeil.
mvh
KJ
Dette ser da ut som unipivot-armer med fast omdreiningspunkt.superhkm skrev:larkus skrev:Den aller minste sjanse for at armens omdreiningspunkt kan bevege seg uavhengig av tallerkenens senter er av det onde![]()
![]()
Jeg prøver ikke å argumenter for noe annet enn at det finnes løsninger der ute som utforder den slags absolutter og får gode resultater allikevel.
Ser for meg at du har ei utfordring der, Arve. eller så har du et unikum av ei kone!! Jeg ser for meg noe rimelig rustikt etter din arbeidsbeskrivelse av drømmeplatespiller'n: Fundamnent ned på fast grunn, kabinett av kleberstein på minst 200 kg, og "svevende" tangentialarm..plinth og platetallerken blir vel også av anseelige kg. dødt materiale, så jeg ser for meg noe temmelig aparte og / eller robust, der også. Kan ikke du skanne inn skissa når dere er omforente om det ferdige utkastet?? Til orientering, falt min fru fullstendig både for utseende og lyden av Vpi Scouten. Man slutter aldri å forundres over disse hokjønnene...men jeg øyner et håp for engang i framtida å kunne snike en Aries inn i huset!Audiophile-Arve skrev:Ein drøymeplatespelar måtte vere bygd til huset. Med ein sokkel rett ned på grunnen (vi har frå tid til anna jordskjelv, men det er ikkje så ofte at platespelardesignet måtte ta omsyn til dette, tenkjer eg). Sokkelen burde kanskje vere av granitt?
Sjølve platespelarkabinettet måtte vere av kleberstein, og godt over 200 kg for å sende alt som liknar på resonansar (no resonerer ikkje kleber, men likevel....) ned i frekvensar som er uaktuelle å registrere på nokon måte.
Armen er eg usikker på. Eg vil gjerne kunne skfite pickup fort og greitt, like raskt som på min JMW. Men eg vil ha tangentialarm. Ikkje luftlagra, men noko like friksjonslaust. Og stivare. Trur ikkje noko sånt finst pr dato, så det måtte utviklingsavdelinga ta seg av.
Den laminerte platespelartallerkenen av ymse steinslag måtte vere ekstremt godt balansert, elles ville det vere eit problem å få ei så stor masse til å rotere - det er snakk om mykje masse. Eg veit ikkje akkurat kor mykje, men nokon må heilt sikkert hjelpe til med å få han på plass på drivverket, som sannsynlegvis vert spesialbygd ut frå Verdier sine grunnprinsipp.
Design og utsjånad elles skulle kona få ta seg av. Ho har god smak (og så får ho det som ho vil, kanskje?
