Som utlogget bransjemann har jeg stått på andre siden av kjøpmannsdisken. Har mange positive erfaringer fra en spennende og krevende bransje. Det er dog urolig farvann forut.
Den rene entusiasten finnes snart ikke lenger bak kjøpmannsdisken. Entusiastbutikkene kriger om kunder som blir stadig mer prisbevisst. Lokal konkurranse er et mindre problem enn import og brukthandel på nett. Hi-End selgerne opererer mindre og mindre i et lokalt/nasjonalt marked, men i et globalt, som favoriserer volumtilbyderne med mindre netto pr.enhet, og store markedsføringsmuskler. Slik er det. Entusiastbutikkene er avhengig av høyere netto pr. enhet for å drifte i pluss. Dette er noe alle vet. Hvordan vil neste kapittel skrives?
På mange måter er Hi-Fi bransjen unik. Det finnes hundrevis av små og relativt ukommersielle produsenter som drifter på kanten av lønnsomhet. Disse produsentene har vært og er i et påtvunget partnerskap med entusiastbutikken som salgskanal. Forsvinner salgskanalen, forsvinner bakken under beina på produsent. Mindre mangfold og valgmuligheter for konsument blir resultatet.
Et påfallende trekk blandt entusiastene er et ønske om å gå den smale vei. F.eks; de store hi-fi sjappene og kjedene som drifter med positivt resultat blir ofte satt et negativt stempel på. Om man skulle legge antall skriftmeter på sentralen til grunn, kunne man blitt villedet til å tro at Hi-Fi klubben og Oslo Hi-Fi Center drifter særdeles dårlig. Så er ikke tilfellet. Disse aktørene har sett skriften på veggen for lenge siden og omstillt driften til smulere farvann, eller er midt inni prossessen. Hvorfor all kritikken til disse aktørene? Det er oss, konsumentene som er årsaken til denne omstillingen.
Hva skal til for at entusiasten har valgfrihet også i fremtiden? Det er enkelt å svare på. Vi må handle i disse smale butikker. Favne om den kompetanse som finnes og være villig til å betale for den. Ikke kast bort tiden til kremmeren med timeslange besøk uten å handle varer. Ikke lån produkter hjem uten å ha intensjon om kjøp. Være villig til å betale en litt høyere pris for know how og service. Og ikke minst, misjonere litt til omgangskretsen din som er ute etter lyd.
Det er synd om alle smale merker skal lide samme skjebne som Hovland.
Om vi ikke gjør det er det smale selskabs tid forbi.
Den rene entusiasten finnes snart ikke lenger bak kjøpmannsdisken. Entusiastbutikkene kriger om kunder som blir stadig mer prisbevisst. Lokal konkurranse er et mindre problem enn import og brukthandel på nett. Hi-End selgerne opererer mindre og mindre i et lokalt/nasjonalt marked, men i et globalt, som favoriserer volumtilbyderne med mindre netto pr.enhet, og store markedsføringsmuskler. Slik er det. Entusiastbutikkene er avhengig av høyere netto pr. enhet for å drifte i pluss. Dette er noe alle vet. Hvordan vil neste kapittel skrives?
På mange måter er Hi-Fi bransjen unik. Det finnes hundrevis av små og relativt ukommersielle produsenter som drifter på kanten av lønnsomhet. Disse produsentene har vært og er i et påtvunget partnerskap med entusiastbutikken som salgskanal. Forsvinner salgskanalen, forsvinner bakken under beina på produsent. Mindre mangfold og valgmuligheter for konsument blir resultatet.
Et påfallende trekk blandt entusiastene er et ønske om å gå den smale vei. F.eks; de store hi-fi sjappene og kjedene som drifter med positivt resultat blir ofte satt et negativt stempel på. Om man skulle legge antall skriftmeter på sentralen til grunn, kunne man blitt villedet til å tro at Hi-Fi klubben og Oslo Hi-Fi Center drifter særdeles dårlig. Så er ikke tilfellet. Disse aktørene har sett skriften på veggen for lenge siden og omstillt driften til smulere farvann, eller er midt inni prossessen. Hvorfor all kritikken til disse aktørene? Det er oss, konsumentene som er årsaken til denne omstillingen.
Hva skal til for at entusiasten har valgfrihet også i fremtiden? Det er enkelt å svare på. Vi må handle i disse smale butikker. Favne om den kompetanse som finnes og være villig til å betale for den. Ikke kast bort tiden til kremmeren med timeslange besøk uten å handle varer. Ikke lån produkter hjem uten å ha intensjon om kjøp. Være villig til å betale en litt høyere pris for know how og service. Og ikke minst, misjonere litt til omgangskretsen din som er ute etter lyd.
Det er synd om alle smale merker skal lide samme skjebne som Hovland.
Om vi ikke gjør det er det smale selskabs tid forbi.