Townes skrev:
Vel, det er vel en mollakkord, og ikkje en septim, eller?
Det er vel tonika-subdominant-dominant (dur) og tonikaparallel (moll) det går i? Og det gjelder vel strengt tatt ikkje bare dagens musikk. Uten å være noe kjenner av klassisk, tør eg påstå med stor sikkerhet at dette er like relevant der.
Ja, i dette tilfelle er "overgangsakkorden" en mollakkord.
E- A- H- c#m (introen til
Don't stop believing med Journey)
Fortsetter slik
A- E- H- g#m - A
refreng:
E- H- c#m - A- E- H- g#m
Men kan svært enkelt transponeres ned til "pioanovennlig" C-dur:
C - F - G - am
Eller "gitarvennlig" D-dur:
D- G- A- hm
I den andre tråden jeg siktet til (dansebandmusikk) benyttes ofte septim istedet - litt lystigere
I fare for å dumpe i faget harmonilære, så vil jeg si du har helt rett. Heinichen satte vel harmonilæren i et system med kvintsirkelen:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kvintsirkel