- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Kjøpte den første, selvtitulerte plata til bandet Corazon av nysgjerrighet. Dust to Shake, som er plate nummer to, kjøpte jeg fordi jeg hadde lyst på den.
Synes de to første låtene er litt rotete mikset.Instrumentene flyter ut, og det er vanskelig å finne et definert lydbilde. Resten av låtene er derimot betydelig bedre. I forhold til første plate er lydbildet mer studiopreget, selv om den mørke jazzklubbfølelsen fortsatt er til stede i miksen.
Corazon har en musikkstil det er vanskelig å båssette. Hovedsaklig blir det beskrevet som bluegrass-inspirert, melodiøs, intelligent folkrock. Mye på grunn av det uvanlige valget av instrumenter der banjo og fele inngår i paletten. De bruker gjennomgående steel-gitar, noe som gir country-assosiasjoner, men dette er etter min mening ikke country. Det er musikk som henter inspirasjon fra mange kilder, og man fornemmer både Beatles, Doors, jazz og folkemusikk fra flere verdensdeler i lydbildet. Det er melodiøs easy-listening, men med overraskende variasjoner i lydbildet.
Hørte gjennom to ganger i går, og det som slår meg er hvor spennende denne musikken er, selv om den på overflaten er bygget opp av enkle komp og gode melodilinjer. Tempo og stil skifter ofte, og den siste låta, "Waiting", byr definitivt på en positiv overraskelse.
Denne vil det bli hørt mer på. En fin plate å slappe av med, men som holder oppmerksomheten likevel.
Synes de to første låtene er litt rotete mikset.Instrumentene flyter ut, og det er vanskelig å finne et definert lydbilde. Resten av låtene er derimot betydelig bedre. I forhold til første plate er lydbildet mer studiopreget, selv om den mørke jazzklubbfølelsen fortsatt er til stede i miksen.
Corazon har en musikkstil det er vanskelig å båssette. Hovedsaklig blir det beskrevet som bluegrass-inspirert, melodiøs, intelligent folkrock. Mye på grunn av det uvanlige valget av instrumenter der banjo og fele inngår i paletten. De bruker gjennomgående steel-gitar, noe som gir country-assosiasjoner, men dette er etter min mening ikke country. Det er musikk som henter inspirasjon fra mange kilder, og man fornemmer både Beatles, Doors, jazz og folkemusikk fra flere verdensdeler i lydbildet. Det er melodiøs easy-listening, men med overraskende variasjoner i lydbildet.
Hørte gjennom to ganger i går, og det som slår meg er hvor spennende denne musikken er, selv om den på overflaten er bygget opp av enkle komp og gode melodilinjer. Tempo og stil skifter ofte, og den siste låta, "Waiting", byr definitivt på en positiv overraskelse.
Denne vil det bli hørt mer på. En fin plate å slappe av med, men som holder oppmerksomheten likevel.