Til trådstarter: Jeg har ikke hørt på Copland sin DRC enhet. Men dette er neppe avgjørende. Enheten er fullautomatisert. Boksen gjør noen antakelser om hvordan dine høyttalere skal måle for å låte bra. Hvis dette ikke klaffer i forhold til ditt oppsett så vil du ikke få et optimalt resultat. Jeg anbefaler deg å teste enheten i eget anlegg før du evt anskaffer en slik. Hvis Dynaton har klart å lage en algoritme som fungerer for alle høyttaleroppsett så har de gjort en bragd.
EngelholmAudio skrev:
Bx skrev:
Det er en sammenblanding av EQ og DRC her i tråden nå som jeg reagerer på.
Jeg har ingen ting imot EQ, men en romkorreksjonsløsning er et mye kraftigere verktøy. En romkorreksjonsløsning er basert på at man måler lyden i lytteposisjonen, og så lager man et filter som reverserer/kansellerer alt som høyttaler + rom gjør galt med lyden - innenfor rimelighetens grenser selvsagt.
I mina ögon är detta en framtvingad lösning och receptet lyder "rätta ett fel genom att införa ett annat fel". Min poäng är också att den nojiga hifinissen som knappt vågar sätta in ett försteg i sin anläggning för "att hålla signalvägen kort" nu plötsligt skall göra en AD+DA omvandling extra.
At det kan være uheldig å innføre ekstra AD + DA skal jeg ikke bestride. Og i beste fall så er det kun et fordyrende element i signalkjeden. Men forøvrig er jeg grunnleggende uenig i dine betraktninger om digital lydkorreksjon.
Alle vettuge høyttalere har masse romkorreksjon innebygd, bare så det er sagt. Så får det bli opp til den enkelte om man ønsker en romkorreksjon som fungerer halvbra i mange rom eller en romkorreksjon som er skreddersydd der høyttalerne faktisk står.
Høyttalerkonstruktører - også de som hater digital korreksjon
må håndtere baffeldiffraksjoner, overganger fra 2pi stråling til 4 pi stråling etterhvert som bølgelengden blir så stor at lyden krøller seg rundt høyttaleren og den blir rundstrålende. Og videre, når bølgelengen blir enda lengre slik at det går tilbake til 2pi stråling på grunn av at underlaget høyttaleren står på begynner å fungere som en uendelig baffel. Og til slutt så har man sidevegg, bakvegg og tak som også vil bidra på godt og vondt. Linjekilder, horn/waveguides og dipoler kan redusere interaksjonen med rommet, men man klarer aldri å fri høyttalerne fra det rommet de står i.
De beste klarer å lage et kompromiss som fungerer brukbart i mange lokasjoner. I sin konsekvens og målemessig sett er dette akkurat det samme som en digital romkorreksjon. Den eneste forskjellen er at det er dyrere, vanskeligere og at virkemidlene har mye mindre potensial enn digitale filtre. På gode høyttalere og med god plassering blir resultatet brukbart, men i forhold til digitale filtre blir det aldri blir strålende. Digital filtre er mye kraftigere og mye mer fleksible enn analoge filtre med spoler, motstander og kondensatorer. Og mye enklere å implementere. Og sannsynligvis mye billigere. Og skreddersøm er ikke lenger en teoretisk mulighet men et faktisk alternativ. Den eneste fordelen med gamlemåten er at "alle" gjør det på den måten.
Allt detta för dagens moderna rum saknar inredning eller för att frun även bestämmer över mannens intresse och passion.
Dessutom finns det inget en rumskompenserare kan göra åt exempelvis efterklang, eller för den delen basdippar/utsläckningar.
Enkelte bassdipper lar seg greit kansellere, men kanselleringer får man ikke gjort noe med. I praksis vil man som regel få en betydelig reduksjon i båndbredden til de ulike kanselleringene.
Etterklangen i rommet kan man ikke gjøre noe med med digitale filtre, i hvert fall ikke med dagens løsninger, det er riktig. På en nylig AES konferanse var det et paper der en forsker hadde plassert noen basser bak lytteposisjonen og spilte bass i et slags "souce - sink" oppsett. Så det er mulig vi i fremtiden kan se løsninger som også suger ut noe av romklangeffektene.
Et udempet rom vil fortsatt ha mange av sine naturlige ulemper intakt med digital korreksjon. Min filosofi på området er at man bare bør korrigere det som høres ut som direktelyd - og at korreksjonens varighet også må begrenses tilsvarende. I de fleste tilfeller kan man få høyttaleren til å oppføre seg rimelig frekvensnøytralt selv om samspillet mellom høyttaler og rom i utgangspunktet ser ut som en berg- og dalbane. Det begynner også å utbre seg en erfaring om at dette faktisk også fungerer i praksis. Det måler bedre og det høres bedre ut.
Bx skrev:
En EQ kan brukes til å jevne ut rominduserte problemer. Men den har ikke sjangs til å gjøre samme jobben som en romkorreksjon. Og den type forskjell man finner mellom grafisk og parametrisk EQ, den finner man igjen i mye større skale mellom parametrisk EQ og en en romkorreksjonsløsning. Man kan korrigere med en oppløsning ned mot 1 Hz over hele det hørbare registeret. Men den viktigste forskjellen er sannsynligvis at en romkorreksjon genereres på bakgrunn av målinger, ønsket respons og psykoakustiske prinsipper, mens en EQ i bunn og grunn er en tonekontroll med store begrensninger og noen ganger ukontrollerte bieffekter.
Jag stör mig på ordet "korrektion". Det är en kompensation man gör, en korrektion hade varit att göra något riktigt åt problemet (inte ta en huvudvärkstablett).
En "romkorreksjon" gir en renere impulsrespons og mer korrekt impulsrespons der det teller - og for den delen av lyd + rom som vi oppfatter som direktelyd. Mange uønskede effekter blir effektivt eliminert. De blir hverken døyvet eller maskert. I den grad det er en vesensforskjell på korreksjon og kompensasjon, så er dette korreksjon.
Teknikken og matematikken som ligger til grunn for DRC gjør det teoretisk mulig å skape en helt perfekt impulsrespons. I praksis må man nøye seg med mindre.
Hovedpoenget må jo være å få det akustyske systemet (rom + høyttalere) til å fungere best mulig, enten det gjøres via passive komponenter i høyttaleren, baffelutforming, akustiske tiltak i rommet og/eller digital lydkorreksjon. Det som betyr noe er lydkvaliteten som når fram til lytterne.
Systemet kan alltid gjøres betydelig bedre med god romgeometri, høyttalerplassering, lytteposisjon, absorbenter og diffusorer. Og skal man etterstrebe det perfekte så må man få en homogen og kontrollert og relativt kort etterklangstid i rommet. Da er det ingen vei utenom akustiske tiltak. Og helmohlz resonnatorer og andre tunge akustiske tiltak kan gjøre noe som man ikke kan få til med digitale filtre.
Men digital lydkorreksjon kan forbedre impulsresponsen enten rommet er bra eller dårlig. Derfor er jeg grunnleggende uenig med de som sier: Fiks rommet først, og deretter vurder behovet for digital korreksjon. Digital lydkorreksjon er ofte det som skal til for at folk skal bli skikkelig fornøyd med lyden i anlegget. Og det er mye enklere å implementere dette enn å skifte ut kledningen i vegger og tak. Og for perfeksjonistene som vil ha alt representerer digital lydkorreksjon et meget presist og effektivt virkemiddel i arbeidet mot den perfekte impulsresponsen. Det hører med til bildet at selv de beste analoge høyttalerne har kompromisser og begrensninger som kan reduseres ved bruk av digitale filtre. Og det finnes meg bekjent ingen andre måter å gjøre det samme på.
Høyttaler + rom kan være så bra det bare vil. DRC alltid kunne gi forbedringer.
