Det skyldes vel ofte at den jevne bobilsjåfør gjerne er "noe opp i årene" kanskje i utgangspunktet en überforsiktig sjåfør og nå plutselig synes han at han sitter bak rattet i en
KJEMPESTOR bil! Den er også skrekkelig
B R E D!!! Og da føles veien veldig
smal. Det er mange sjåfører som ennå ikke har oppdaget den av livets små sannheter som sier at "veien blir ikke bredere om man bremser"!
Dertil kommer at mange bobiler egentlig har alt for liten motor som må presses opp i turtall denne samme sjåføren oppfatter som både uvant og ikke minst ubekvemt støyende! Da blir det ofte slik at det føles mere "normalt" å ligge rundt 60-65kmt.
Og så må man ikke glemme at dette gjerne er folk som ikke har stress, de har et hav av tid, de MÅ ikke nå noe som helst, de er på ferie og de skal se og nyte synet av landskapet de kjører i gjennom!
Når man har kjørt langtransport på vestlandsveier med frysevogntog ( de er "noe bredere" enn vanlige vogntog ) og har forsøkt å synkronisere svigningene på eget vogntog med svigningene på det som kommer i mot, på en vei som knapt er 6 meter mellom grøftene, slik at begge svinger ut mot autovernet når man møtes, ja da ser man på det å kjøre bobil som "a walk in the park".

For øvrig bør dere legge merke til at vogntog normalt ligger i 80+ der det er lov å kjøre 80. Fartssperra slår inn omkring 80-90kmt, og for å kunne levere varene innenfor tidsfristen ligger man normalt "på sperra". Unntaket er tankbiler som kjører brannfarlig last. De er sperret på 80kmt og de har heller ikke leveringsfrister som må holdes.