Edit: Link kun for dem som er abonnenter. Se artikkelen et par hakk nedover.
Bra artikkel med noen viktige poeng.
Også en god illustrasjon på livsangsten som preger dem som er så redd for det flyktige. Engstelig for å nyte livets goder og de fine øyeblikkene det består av, og i stedet søker å fryse det fast, legge det på is og hermetisere det.
Vell, om det er grådighetskulturen eller ei. Men det koster oss 299,- pr mnd å lese Bergens Tidene på nett.
;-)
Var forøvrig på konsert forrige helg....og som jeg håper på at den konsertturen festes til ei plate. Jeg har vell litt forståelse for at noe kan fryses til is, tas frem og smakes på som det var.
Vell, om det er grådighetskulturen eller ei. Men det koster oss 299,- pr mnd å lese Bergens Tidene på nett.
;-)
Var forøvrig på konsert forrige helg....og som jeg håper på at den konsertturen festes til ei plate. Jeg har vell litt forståelse for at noe kan fryses til is, tas frem og smakes på som det var.
Beklager så mye. Glemte at jeg satt på maskinen til en som abonnerer på BT. De jævla nissene i BT har jo stengt av 90% av artiklene sine. Håper de taper store penger på sin griskhet.
Her er en copy/paste av artikkelen:
Byens styggeste galleri
Å ramme inn gatekunst er i beste fall misforstått. I verste fall er det grådighetskulturen som tramper inn på et helt nytt område.
Walter N. Wehus
Publisert: 03.feb. 2014 18:32 Oppdatert: 03.feb. 2014 20:48
I desember lagde kunstneren Argus en stensil av gatevandreren Otto. Det var en av de fineste stensilene Bergen har sett på lang tid, og førte til oppslag i både BT og BA. Nå er den ødelagt.
Nei da, den er ikke malt over. Det er ingen som tør å gjøre det med gatekunst lenger, tenk om det ikke var lagd av en pøbel men av en internasjonalt anerkjent kunstner som selger kunsten sin for hundretusener av kroner? Da hadde man sittet der med skjegget i postkassen, for grå vegger er ikke verdt så mye lenger. I alle fall ikke uten rett signatur.
Ottoen er dermed selvfølgelig ikke malt over, men rammet inn. Med en heslig hvit ramme som tatt rett ut fra billigkroken på IKEA. Den reflekterer lysene fra Litteraturhuset rett overfor og fjerner all luften rundt stensilen. Det er så man kan foretrekke den utilslørte grådigheten til mannen som gikk til verks med en betongsag for å sikre seg en Dolk-stensil som hadde stått på veggen hans i mange år. Heldigvis helte noen kaldt vann i årene hans (og maling over Dolk-stensilen) før han ødela hele huset.
Alt er selvsagt Bergen kommunes feil, for det var de som introduserte fenomenet. Da en gjeng kunstspekulerende NHH-studenter i fjor foreslo å ramme inn byens Dolk-stensiler, bladde kommunen opp 50.000 kroner fra et presset kulturbudsjett.
Resultatet så langt er et sett med plastplater som ser ut som om de er limt opp av en livstrett lærling, og som får stensilene til å fremstå som et neglisjert herbarium. Til og med graffitimiljøet, en gruppe som tradisjonelt stikker fingeren i jorden på jevnlig basis, har begynt å mase om å ramme inn «historiske» piecer, senest i en kommentar i BT i januar. Kanskje også Grønn Etat fra neste sommer skal identifisere de fineste blomstene i Byparken og innkapsle dem i plast på stedet, slik at vi kan ta vare på dem for ettertiden.
Dolk selv sa til NRK at innramming var som å sette kunsten på respirator. Da jeg spurte Argus hva han synes om rammen rundt Ottoen, fortalte han at han var generelt imot innramming. Men han la til hvor positivt det var at vi ikke diskuterer for eller mot straff for gatekunst lenger - men for eller mot innramming. Og det er sant: Bergenserne setter pris på gatekunsten, kanskje fordi vi har landets rikeste flora av gatekunstnere, mange år etter at Dolk forlot bergensgatene til fordel for galleriene.
Det er naturlig å ville beskytte - og kanskje til og med eie - ting vi setter pris på. Men i gatekunstens tilfelle er det en bjørnetjeneste. Gatekunsten som rammes inn mister kontakten med gaten hvor den står og blir noe fremmed i bybildet. Vis meg ett verk som ikke er blitt forringet av innramming på gaten, og jeg skal spise denne avisen.
Det er alltid trist når et kunstverk vi setter pris på blir malt over eller forsvinner, men noe nytt er aldri langt unna. Da Dolks stensil forsvant fra veggen på puben Finnegan’s, tok det ikke mange månedene før en ny var på plass (denne gangen fra signaturen Gal).
Og om du ikke liker den, så gi det litt tid. Om vi ikke rammer den inn vil den også forsvinne til slutt. Kanskje til fordel for noe enda bedre, av en av disse hundretusenkronerspøblene.
ØDELAGT: Nå er Ottoen innrammet. Kanskje også Grønn Etat fra neste sommer skal identifisere de fineste blomstene i Byparken og innkapsle dem i plast på stedet, slik at vi kan ta vare på dem for ettertiden, skriver Walter N. Wehus. FOTO: ODD MEHUS
Beklager så mye. Glemte at jeg satt på maskinen til en som abonnerer på BT. De jævla nissene i BT har jo stengt av 90% av artiklene sine. Håper de taper store penger på sin griskhet.