Brahms-Symfoni no.4

[Vidar P]

E-moll op 98. Nok en av mine (altfor mange) favorittsymfonier. Har brukt formiddagen idag til å høre tre versjoner;

- Furtwängler/BPO (Live Berlin 21/6-1942 / Melodiya CD 10 01100)

- Karajan/BPO (10/63, DGG 138 927)

- C Kleiber/VPO (Musikverein Grosser Saal 3/1980, DGG 457 706-2)

Furtwängler leverer en aldeles forrykende forestilling for berlinerpublikumet midt under krigen; fokus, tempo, rytme, drama og melodiføring som setter deg fremst på sofakanten med en pulstakt noe høyere enn de to andre.

Karajan i Berlin leverer sin sedvanlige store orkesterklang, litt seig, men veldig detaljert og får hele orkesteret frem i lyset. Dessverre noe på bekostning av melodisk sammenheng og fremdrift. Det er vakkert og åpent, men litt stakkato og "matter-of-fact" til tider.

Kleiber er sitt vanlige jeg, kanskje med noe redusert turbotrykk ift slik vi kjenner ham fra de forrykende Beethoven-symfoniene; fokus på melodiføringen og de helhetlige harmoniene som vanlig, varm og litt kammerorkesteraktig intimitet i stor kontrast til f.eks Karajans storslåtte klang.

Karajan-skiva (eneste på LP) har den beste lydkvaliteten her, muligens pga LP-formatet her; men tross min italienske pressing (som mot normalt viser seg å låte veldig bra), mens Furtwängler har den dårligste (selvsagt). Allikevel er det Furtwängler som snurrer i skrivende stund.

Nå klarer det seg med op 98 for idag tror jeg. Tips til gode versjoner av denne bergtakende Brahms-symfonien mottas med takk.

Mvh Vidar P

EDIT: det viste seg visst å være første innlegg i den nye klassisk-avdelingen det Takk til Høvdingen!

 

[kibsgard]

Tips til gode versjoner av denne bergtakende Brahms-symfonien mottas med takk.

Mvh Vidar P

Jeg skal se Brahms symfoni nr. 2 med London SO 16. april, og før den tid har jeg tenkt å gå gjennom Brahms kolleksjonen. Jeg har disse du nevner og synes alle er flott på hver sin måte. I tillegg vil jeg lytte på syklusene Sinopoli/Staatskapelle Dresden (SD), Kurt Sanderling/SD, Giulini/VPO, Walter NYPO og CSO, Van Beinum/Royal Concertgebouw, Jansons/Oslo PO, Klemperer/Philharmonia, Rudolf Kempe/BPO, Jochum BPO/mono og LSO/stereo. At det er blitt så mange må vel tyde på at det finnes en del gode tolkninger . Jeg vil poste noen kommentarer etter hvert.

Ut i fra det jeg har fått inntrykk av dine preferanser vil jeg anta at du i alle fall bør gå for noe av Walter i Brahms. Han nevnes alltid blant favorittene. Jeg har foreløpig bare hørt på nr. 1 med NYPO, og den ga mersmak! Tilnærmet konsensus er at 1 og 4 er best med NYPO og 2 og 3 med CSO.
Jeg har NYPO-settet på United Archives. Visstnok skal settet ha bedre lyd på French Sony - da det kan helle litt mot den lyse siden på United Archives remastringen.

Her er French Sony remastringen på Amazon.com (kan fås for skarve $11):

http://www.amazon.com/Brahms-Sympho...=sr_1_6?ie=UTF8&s=music&qid=1202558135&sr=1-6

Her er en tråd om Brahms sykluser på GMG:

http://www.good-music-guide.com/community/index.php/topic,2787.0.html

 

[toref]

Hørte på innspillingen med C.Kleiber/Wiener Philharmoniker nettopp. Det er en imponerende mektig og samtidig presis klang i strykerne på denne innspillingen synes jeg. For en fantastisk avslutning i den siste allegroen! Hvis denne er "mindre turbo" enn hans innspillinger at Beethoven vet jeg hva jeg skal se etter når det gjelder Beethoven.

Mvh

 

[Vidar P]

Ettermiddagen gav rom for mer av symfoni nr 4. Først fra Solti's komplette CSO Decca-syklus innspilt 77-79 i Medinah Temple, Chicago. Finner ingen bilde, men det er den beige 4LP Decca-boksen med bilde av den gode Johannes over hele forsiden. D151D-4.

Solti er også sitt vanlige jeg (er alle det i Brahms #4?) her i 1978; det er mye aggressiv energi i denne. Tempi er høye, og dynamikken kanskje større enn Brahms så for seg? Jeg synes det er spennende i noen minutter, men må erkjenne at Solti nok en gang gir en anelse lyttetretthet; det kan simpelthen bli litt mye av det gode.
Noen (mange) innspillinger profiterer på Solti's high voltage innfallsvinkel, f.eks den legendariske Mahler 1 med LSO (Decca SXL6113); helt magisk! Men i denne versjonen av Brahms er det for mye for min smak; symfonien mister noe av sin lyriske, romantiske kraft til fordel for en mer eksplosiv aggresjon imo. Dette er Brahms for headbangere.

Deretter min 200g Classic Records vinylutgave med Bruno Walter/Columbia SO originalt på MS6113 Columbia sixeye 1960.

Ikke veldig ulikt Furtwängler på mange måter fordi fraseringene er delikate og fokuserte, men ikke fullt så feiende og forrykende, heller noe varmere; mye mer lettlyttet enn Solti! Mye tettere og mer intimt enn Karajan, mer ekspansivt enn Kleiber, men ikke samme rytmepresisjon (orkesteret er vel ikke helt i VPO-klasse). Moderate tempi. Uttrykksfullhet og plastiske fraseringer er stikkord. Orkesteret synger. Veldig lyrisk og romantisk. En klar kandidat til topp-plassering idag.

Toref; det er Kleibers Beethoven 5 & 7 på DGG du bør titte etter om du skal ha disse symfoniene.

Mvh Vidar P

 

[Vidar P]

Formiddagskonserten her hjemme ble en forlengelse av min lille reise i Brahms 4. symfoni fra igår; jeg fant frem to versjoner til som jeg tenkte å høre nærmere på; begge fra komplette bokser, Bernstein og Barenboim dirigerer.

Bernstein/VPO. Live i Musikverein Grosse Saal 1981/DGG (DDD);

Som sagt før, så synes det for meg som om Brahms 4. er symfonien hvor alle dirigenter lar sitt sanne jeg skinne gjennom; det er iallefall et av reiseinntrykkene fra denne helgen. Bernsteins 4. er intet unntak; langdratte sonore melodilinjer, plastiske glidende fraseringer og en emosjonell "svai" som er temmelig typisk for slik jeg ellers kjenner dirigenten. Bruker et minutt lengre på Allegro non troppo enn de fleste. Magisk touch i andante-satsen; får Solti til å høres ut som en villmann. Bernstein er veldig flink til å få frem skjønnheten og emosjonene fra Brahms musikk, men legger til side noe av dramaet og kontantheten som Furtwängler serverer.
Litt skuffende lydkvalitet fra DGG; klangbalansen er forsåvidt tilsynelatende nøytral og rik nok; og lyden vil nok imponere den uvante lytter ved første ørekast; men for den mer observante og erfarne lytter er det noe som ikke rimer; det er som om bakerste halvdel av orkesteret er i et tåkehav. Dårlig innsikt i lydbildet. Fokus på de ledende instrumenter som i og for seg låter litt korte (ift gode innspillinger fra Musikvereinsaal) men godt nok, mens de mer sarte akkompagnerende deler av orkesteret er som sagt ullen og tåkete, ja nesten fraværende definisjon; litt typisk tidlig digitalinnspilling. Tipper den målte godt

Barenboim/CSO, Orchestra Hall, Chicago, 1993 / Warner;

Denne er god! Og den komplette boksen til £12.77 er intet mindre enn et varp! Imo.

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//2564618922.htm

Barenboims versjon er stor og dyp, direkte på melodiene, men allikevel lyrisk. Moderne i den forstand at anslag og oppstart av noter er mykere, en slags fade-in, enn de gamle heltene som Furtwängler, Kleiber og Walter. I dette ligger nok litt personlig kunstnerisk frihet; men man unngår iallefall den fella som Solti går i, nemlig å legge så mye aggressiv energi i musikken at det lyriske, sarte og melodiøse spiller annenfiolin så og si.
Hele symfonien minner meg om en demo mellom en Linn Karik/Numerik og en 80k Wadia cd-spiller engang; Barenboims Brahms låter litt som denne Wadiaen; stor, dyp, myk, komfortabel, litt mørk i målet og litt distansert; mens Furtwängler låter som Linn'en; nærere, mer intens, mer direkte og mer artikulert.
Barenboim får CSO til å synge, om enn litt distansert, så kler det musikken og stilen nydelig. En voksen, introspektiv, nesten filosoferende dyp utgave. Nok en gang en magisk andantesats; enda mer til poenget men like lyrisk som Bernstein. Virkelig et godt tillegg i samlingen sammen med de mer aksentuerte og direkte fremførelsene. En av de mest undervurderte Brahms-syklusene idag? Ikke for det; jeg vet ikke hvor høyt ansett den er, men legger jo merke til at den selges rimelig. Klar anbefaling for de som ikke har disse symfoniene, eller for de som vil utvide Brahms-samlinga! Organisk og frisk lyd med flott skala og tilfredsstillende innsikt. Fortsatt ikke på lydmessig høyde med åpenheten og innsikten på Karajans 1963 DGG LP dog.

Jeg synes alle så langt har vært gode og interessante jeg.. men kan dy meg for Solti's 1978-versjon; nesten utrolig at Barenboim dirigerer det samme orkesteret; de låter så totalt forskjellige.

Mvh Vidar P

 

[kjoenik]

Har denne som en billigutgivelse, dirigert av Alfred Scholz om noen skulle ha hørt om ham. Fantastisk denne symfonien til Brahms.
Boksen med Barenboim er på vei

 

[nb]

Min personlige favoritt av de jeg har hørt er nok den med Kleiber, kjøpte denne i sin tid av Hillveg her i Oslo - han sa at det var en ganske kontroversiell innspilling man enten elsket eller hatet - hittil har jeg ikke møtt noen som hater den, men det er en annen sak.

En annen jeg har sansen for er en med Böhm og VPO utgitt på DG. Jeg har ikke så mye detaljer rundt denne, jeg har kun 1. sats og den er på en sviske-LP jeg kjøpte for absolutt ingen penger en gang i tiden. Det er storslott, flott og med VPOs sedvanlige store klang.

 

[Bach_Man]

Det virker som om de fleste store Brahmsinnspillingene er noen år gamle. Hvor man enn snur seg kommer det nye gode innspillinger av Mahler eller Beethoven, men i Brahms er det fremdeles storheter fra stereoens barndom som trekkes frem. Har Johannes gått av moten?

 

[Vidar P]

Jeg synes det at det fins mange gamle store innspillinger virker gjengs for mange av de store sentrale verker i musikkhistorien jeg. Tatt i betraktning en 80-90 år gammel tilgjengelig innspillingsportefølje, så skulle det da også bare mangle at ikke en stor andel var mer enn et tiår eller to gamle.

Når det så er sagt, så ser jeg poenget; det er en stund siden jeg iallefall har registrert en betydningsfull syklus av Brahms-symfonier. Kanskje er han virkelig gått av moten.

Mvh Vidar P

 

[achri-d]

Tips til gode versjoner av denne bergtakende Brahms-symfonien mottas med takk.

Jeg har vel samme forhold til Klemperer som mange på HFS har til Karajan. Klemperers Brahms er i mine ører god - den 4. symfonien er intet unntak - og denne inneholder alle symfoniene og bl a alt rapsodien i en god versjon. Mvh.

 

[buster]

Jeg mener som dere andre at dette er fantastisk musikk. Har Kleiber's versjon og synes den er veldig god. Intens og dramatisk, men tar og vare på det lyriske. Kjøpte for ikke lenge siden en syklus med Riccardo Chailly og Concertgebouw Amsterdam. Den er utgitt i 2006 på Decca, men innspillingene er fra 88, 90, 92 og 93. Denne mener jeg er svært god. Ikke ekstrem på noen måter, men veldig fint balansert. Ivaretar budskapet i musikken helt fortreffelig. Lyden er god. Romslig og klangfull. Synes ofte innspillinger fra Concertgebouw låter fremragende. Tror den salen er " beryktet" for god klang. Hør bare på Beethovens fiolinkonsert med Krebbers som solist fra 1974. Fantastisk!! Bernard Haitink dirigerer det samme orkesteret.
Mvh
Bjørn

 

[Vidar P]

Tips til gode versjoner av denne bergtakende Brahms-symfonien mottas med takk.

Jeg har vel samme forhold til Klemperer som mange på HFS har til Karajan. Klemperers Brahms er i mine ører god - den 4. symfonien er intet unntak - og denne inneholder alle symfoniene og bl a alt rapsodien i en god versjon. Mvh.

Fant den på cduniverse, for de som ikke betaler sin moms med glede;

http://www.cduniverse.com/productinfo.asp?pid=6707379&style=classical

Sitter i øyeblikket og hører på Klemperers pastoral på en original Columbia Stereophonic LP jeg har; det er helt himmelsk bra; den beste pastoral ever? (!)

jeg har ingen av hans Brahms-symfonier som jeg kunne finne i hylla i farta; takk for tips, her skal handles

Mvh Vidar P

 

[Stover]

Kjøpte en brukt Brahms no. 4 idag. DG, BSO og Karajan, men coveret ligner ikke ditt.
Er det feller å gå i her, eller flere utgivelser?

 

[Vidar P]

Karajan spilte inn Brahms 4. flere ganger vil jeg mene. Den jeg refererer til er liksom den som gjerne omtales som hans beste; fra 1963. Kjøpte du en LP? DGG har av og til årstall trykket i vinylen på innersporet.

Mvh Vidar P

 

[Stover]

Karajan spilte inn Brahms 4. flere ganger vil jeg mene. Den jeg refererer til er liksom den som gjerne omtales som hans beste; fra 1963. Kjøpte du en LP? DGG har av og til årstall trykket i vinylen på innersporet.

Mvh Vidar P

Vinyl ja. De hadde den du har avbildet også.

Det står 1978 på "etiketten" Nr 2531 134
Kosta en 50 lapp og ser ikke ut til å ha vært i bruk. Kjøpte mange DG med Karajan og div annet fra EMI og DECCA.

 

[emotikon]

Vidar P:
Tror du ikke at det er den Decca saken m Solti og CSO jeg har da.
(kan ta et bilde av boksen og legge ut i løpet av helga...)
Staselig kar han Johannes med sitt gråe lange bølgete skjegg.

Vet du hva ADRM som står under Decca logoen, står for?

Jeg hadde nok en slags Soltifettish en gang i mine studiedager.
Men det var da skikkelig kult for en trompetstudent med CSO.
Lurer egentlig på hvor mye jeg har av denne comboen.....

 

[berxter]

Vinyl ja. De hadde den du har avbildet også.

Det står 1978 på "etiketten" Nr 2531 134
Kosta en 50 lapp og ser ikke ut til å ha vært i bruk. Kjøpte mange DG med Karajan og div annet fra EMI og DECCA.

Unnskyld OT-spørsmålet: Var du på Svartla'mon, og hadde han i tilfelle fått inn nytt siden nyttår?

Bernt K

 

[Vidar P]

Stover; Karajan var jo i storform siste halvdel av 70-tallet også han. Men det er en annen innspilling enn den jeg nevnte; jeg har din også, fin den også.

Emotikon; AnalogDigitalReMaster om jeg ikke husker feil

Mvh Vidar P

 

[Stover]

Vinyl ja. De hadde den du har avbildet også.

Det står 1978 på "etiketten" Nr 2531 134
Kosta en 50 lapp og ser ikke ut til å ha vært i bruk. Kjøpte mange DG med Karajan og div annet fra EMI og DECCA.

Unnskyld OT-spørsmålet: Var du på Svartla'mon, og hadde han i tilfelle fått inn nytt siden nyttår?

Bernt K

Har registrert at det finnes noe i Strandgata ja, men har ikke vært der.
Dette var i en muggen kjeller i Bergen.

Skal lytte til kjøpene når jeg kommer hjem.

 

[nb]

Emotikon; AnalogDigitalReMaster om jeg ikke husker feil

98,4% sikker på at du husker riktig der.

 

[achri-d]

Sitter i øyeblikket og hører på Klemperers pastoral på en original Columbia Stereophonic LP jeg har; det er helt himmelsk bra; den beste pastoral ever? (!)

Ja, dette er bra. Jeg har alle symfoniene til Beethoven dirigert av Klemperer (den sykelen du viser) både på LP og CD og er i ferd med å revurdere min favoritt både for den 3. og 6. Eksempelvis skal Karajan ha kommentert til Klemperer etter en konsert i London (3.) at "Ich bin nur gekommen, um Ihnen zu danken, und um zu sagen, da? ich hoffe, lange genug zu leben, um den Trauermarsch so gut wie Sie zu dirigieren. Gute nacht". Kommer tilbake under Beethoven tråden etterhvert med en oppdatert favorittliste - og det kan tyde på at Weingartner og Celibedache ryker ut.

Til slutt siden dette handler om Brahms. Bruno Walter har spilt inn minst to versjoner av 1-4, hhv mono og stereo. Hans versjoner av den 4. er meget tilfredsstillende, men den 2. er imponerende bra. Mvh.

 

[Vidar P]

achri-d; takk for tips om Klemperer i Brahms; jeg har bestilt den syklusen du linket til, men på cduniverse (jeg liker godt å handle der; billig og effektivt).

Litt OT, jeg har også de andre Beethovene i denne syklusen; men synes Klemperer gjør det aller best i partallssymfoniene. Uansett; Szene am Bach-satsen i Pastoral er vel nesten å betrakte som en slags destillert essens av alt Klemperer på sitt beste står for; melodisk flyt, skjønnhet og transparens. En helt rå innspilling, og i mine ører den aller beste Pastoral jeg har hørt noensinne med god margin... så nå gjelder det bare å skaffe seg Furtwängler for å føre sammenlikning. Det skal gjøres på mitt nye kontoranlegg i lunsjtider, med Meridian cd-spiller, Audiolab pre og nye Dynaudio MC15 aktive høyttalere etter utsøkt inspirasjon av Bernt

Mvh Vidar P

 

[Cello]

Jeg har Brahms symfonier med Cleveland Orchestra og George Szell. Har ikke hørt andre versjoner, men disse ble innkjøpt etter at jeg hadde lest en god omtale av Szell's versjon av 4.symfoni.

Vil også nevne Cleveland/Szell innspilling av 8. og 9. symfonier av Schubert som jeg synes er veldig god.

 

[emotikon]

Ettermiddagen gav rom for mer av symfoni nr 4. Først fra Solti's komplette CSO Decca-syklus innspilt 77-79 i Medinah Temple, Chicago. Finner ingen bilde, men det er den beige 4LP Decca-boksen med bilde av den gode Johannes over hele forsiden. D151D-4.

Slik ser boksen ut

Raskere for meg å ta bilde enn å rote på nett.....

Seff er det AnalogDigitalReMaster ADRM står for :-[

 

[emotikon]

VidarP:

Barnlige gleder får man av og til....
Fant denne i går:

Ikke 4. symf. da......men har nå satt igang m kjøp av flere Reiner CSO :


Ser slitt ut coveret, men selve vinylen er ripefri. Og steike for en lyd de klarte å få til i 1958! 8)

 

[Vidar P]

Tror du jaggu ikke jeg fant Igor Markevitch/Orch Lamoureux Paris sin mye omtalte november 1958-innspilling i arkivet da gitt; en mint original førsteutgivelse (cover merket 6/60, som var utgivelsesåret), tysk pressing, DGG 138 032 SLPM! For et funn!
136 xxx og 138 xxx-seriene til DGG er liksom de mest verdifulle på samlemarkedet sånn generelt, ved siden av Decca SXL 2000-serien, EMI ASD XXX-serien, RCA LSC-xxxx etc. Her er en oversikt over DGG-seriene;

http://my.dreamwiz.com/annchen/dgg-lps/dg-138001-50.htm

http://www.btinternet.com/~john82khr/J_Labels1.htm

(OBS: ikke all informasjon er rett. Han sier f.eks at 138 xxx er utgitt på 70-tallet; det er ikke riktig; mange av mine 138 xxx-skiver er merket av kjøper med kjøpsdato, f.eks er min 138 032 SLPM produsert 6/60 og kjøpt ny august 1965).

En vask i VPI 16.5'en min senere, så snurrer den nå på LP12'en, som ny! Ikke et knepp noe sted, ren og vidåpen. For en artist dette er! All Solti's energi, men allikevel vakkert og besnærende. Jeg har funnet trikset hans; han setter instrumentgruppene klart opp mot hverandre der det er kontrapunktiske poenger; lar ikke hovedmelodilinjen fare avgårde slik at resten av orkesteret bare blir et komp i det fjerne. Dette er en veldig moderne måte å gjøre ting på, men jeg synes de fleste går i den fella at de fragmenterer verket, og lar melodien spille annenfiolin... så og si. Ikke så med Markevitch; dette er en studie i stor dirigentkunst.

Hmmm... når jeg tenker meg om så husker jeg at jeg fant denne, og noen hundre andre tilsvarende plater på et loppemarked i Danmark for mange år siden; husker at en lokal musikksamler var død, og LP'ene var stort sett urørte. Betalte 5 danske kroner pr stk husker jeg; de fylte halve bagasjerommet på bilen min på hjemtur. Det var det året Orderuddrapene var... kunne det ha vært '98 ellr noe slik? Jeg tror jeg må grave mer i arkivene her...

Emotikon; når du nevner det med Reiner/CSO; rett ved min Markevitch-original lå en original 1S/1S RCA LSC-2614 Pastoral med Reiner/CSO. Den aller første Dynagroove-equaliserte pressingen fra RCA, dvs den første etter Living Stereo-epoken. Fra samme avdøde danske. Jeg vil anbefale deg (om du kjøper LP'er) å sjekke Classic Records katalog for høyklasse gjenutgivelser av LSC'er med Reiner/CSO, og ellers være nøye med å kjøpe originaler og ikke gjenutgivelser om du handler brukt.
Classic masterer fra 15ips equalisert studiomaster, altså den første bearbeidede generasjonen. Samme som RCA sine originale førsteutgivelser i US ble masteret fra, men med en mer moderne masteringkjede.
Chesky er enda nærmere opptaket; de har masteret (på RCA sine premisser og i deres studioer) fra den absolutt førstegenerasjons uequaliserte 30ips innspillingsmasteren. Senere fikk Chesky ta ut masterene, og masteret hos Tim De Paravinci i UK. Chesky's katalog er liten, og jeg tror de har stort sett sluttet med vinyl. Classics katalog er pga sitt omfang og kvalitet et funn- jeg gleder meg over at jeg har absolutt alle; de er verdt sin vekt i vinyl og vel så det Det er best å bare handle inn; det er aldri sikkert hvor lenge disse LP'ene er i print. Bare se på ebay-priser på endel OOP LP'er fra slike selskaper, de går for tusenvis.

Mvh Vidar P

 

[achri-d]

Reiners utgave av Brahms 4. finnes på Chesky også. Jeg har den på LP (Chesky Records CR6) og bestilte for en stund siden denne som også inneholder Beethoven. Etter mitt skjønn er Reiners tolkning av høy klasse, men det viser seg i praksis at jeg foretrekker å høre Klemperer, Walter og Kleibers versjon av den 4. og det kan vel tolkes som at jeg synes de er bedre. Igor Markevich sin Brahms kjenner jeg ikke.
Mvh.

 

[kjoenik]

Denne boksen er i hvertfall utrolig bra, selv om jeg bare er halvveis gjennom. Symfoni 1-3 er helt nye for meg, men så langt er dette noe av det flotteste jeg har hørt av symfonimusikk!


http://www.mdt.co.uk/public/pictures/products/standard/2564618922.jpg

 

[Vidar P]

Denne boksen er i hvertfall utrolig bra, selv om jeg bare er halvveis gjennom. Symfoni 1-3 er helt nye for meg, men så langt er dette noe av det flotteste jeg har hørt av symfonimusikk!


http://www.mdt.co.uk/public/pictures/products/standard/2564618922.jpg

Barenboim er virkelig god i disse symfoniene!

Mvh Vidar P

 

[awe]

Barenboim har godt tak på Brahms - også. Hørte alle fire i The Royal Festival Hall med Orchestre de Paris i sin tid. Flotte minner. D.B. har med rette fått anerkjennelse for sin Brahms med CSO, der jeg riktignok bare har hørt nr. 2 og 4. Han kan minne om sitt forbilde Furtwängler med tanke på driv og dramatikk, men gir aldri helt slipp på analyse og kontroll likevel. Furtwängler smelter omtrent ned i den 4. Selv om jeg ikke uten videre er med på den til tider intense og altomfattende C. Kleiber-kultusen, forblir han et førstevalg i denne symfonien. DVD-versjonen er minst like intens som den på cd, svakere orkester til tross, og noe av det mest lærerike om dirigering som er festet til film.

 

[Vidar P]

Jeg har vel samme forhold til Klemperer som mange på HFS har til Karajan. Klemperers Brahms er i mine ører god - den 4. symfonien er intet unntak - og denne inneholder alle symfoniene og bl a alt rapsodien i en god versjon. Mvh.

Dette er vel den 8. Brahms fjerde fra samlinga mi jeg omtaler i denne tråden; nå holder det nok snart. Klemperer er som alle andre seg selv lik; en åpen og innsiktsfull tolkning, med ikke et veldig stort personlig tilsnitt kanskje? Dvs Klemperer virker veldig tro mot Brahms' noter. Det liker jeg.
CD-boksen er fin, bittelitt hardere og mer komprimert i lyden enn jeg er vant til fra de originale EMI eller Columbia-platene fra Kingsway Hall på samme tid? Ikke noe problem forsåvidt, det er bare det at jeg er vant til LP'enes friskere, spenstigere og mer organiske oppløsthet.

Uansett, det er ikke mye som er galt med lyden, og ingenting galt med tolkningen; den står i kontrast til Barenboim og Kleiber som gir et mer intimt, personlig og kanskje menneskelig inntrykk; Klemperer minner mer om Karajan; stort, litt analytisk og åpent. Lar deg lett høre at alle instrumentgrupper i orkesteret er vekselsvis med på melodiføring og akkompagnement. Stor, dramatisk og intens avslutning av førstesatsen! Nesten på linje med Furtwänglers heidundrande adrenalinrush.

Klemperer imponerer med å ha full kontroll på rytme og timing; ingen selvfølge nå til dags; mange moderne "her-kommer-jeg"-artister vil liksom ikke synes at komponistens rytmebeskrivelser var bra nok, synes å ha et ønske om å være annerledes eller vise seg frem på en noen ganger tildels misforstått måte, og legger for en dag rytmevariasjoner som i beste fall må kunne kalles personlige. Ikke alltid like moro. Med Klemperer er det stålkontroll; og det er veldig godt for de som ikke liker å svaie i utakt på sofaen, men gjerne vil at musikken skal ha en følelse av fremdrift. Der er Klemperer stor! Dette står aldri stille.
Orkesteret (Philharmonia) er også imponerende, som følger Klemperer på denne timingens og artikulasjonens tour-de-force.

Vel, det er nå bare mine korte inntrykk så langt. Jeg vil rangere Klemperer høyt. Ikke noen spesielt romantisk Brahms 4. men en beundringsverdig åpen og innsiktsfull en. Imo.

PS: forresten så er Christa Ludwig stor(!) i Alto Rhapsodie fra 1962 i denne boksen! Påfallende god lydkvalitet skiller også denne innspillingen fra de 5-6 år eldre symfoniene.

Mvh Vidar P