Dette er seks år gamle tall. Da var fremdeles den generasjonen som stod for befolkningseksplosjonen svært aktive. Tendensen siden 2004 har vært at kvinner fra arabiske land har hatt en radikal "frigjøring" fra hjemmet i form av færre barn. Vi er midt i et generasjonsskille. I dag (2009/10) føder gjennomsnittskvinnen i Norge 1,98 barn - mens de i Iran føder 1,5. Det samme gjelder flere av de store muslimske landene, men med noen unntak. I Egypt fødes det i gjennomsnitt 2,5 barn pr kvinne i dag.
Ingenting tyder på at den trenden skal snu med det første. Når en trend først har etablert seg, så fortsetter den en stund. Og det peker bare en vei for tiden. Muslimer føder stadig færre barn, spesielt i sin egen del av verden. Usikkerhet fører selvsagt til at mange ikke ønsker å sette barn til verden, et argument som mange barnløse i vesten brukte under atomtrusselen på åttitallet. De er også påvirket av vesten i form av at de ønsker mer av rettighetene til sine vestlige søstre, og det å knipe igjen beina er sikkert det eneste virkemiddel de har. Ønsker mannen sex, så er han nødt til å forholde seg til at hun ikke ønsker flere barn.
Det siste er selvsagt spekulasjon, men det er jo morsomt å filosofere over hvorfor det er slik. Men en ting er sikkert, det som var common knowledge på nittitallet er ikke helt kosher lenger. Utviklingen er i ferd med å snu, og tydeligst er dette i enkelte store muslimske land. For å si det enkelt, påstanden om at muslimene kommer til å pule seg til makt begynner å befinne seg på seriøs sandgrunn. For også deres livsmønster forandrer seg, og også de påvirkes av omverdenen. De kommer ikke til å øke i antall i forhold til kristne, hinduistiske, jødiske eller sekulære.
Det kommer til å stå på stedet hvil, sett bort fra at over tid kommer flere muslimer til å bli sekulære. På det området tror jeg at vi kommer til å oppleve en revolusjon til slutt. På samme måte som radikal islamisme har vært en kjærkommen redning for meningsløse liv, så kommer sekulære liv til å bli løsningen når behovet for en annen mening med livet melder seg.
En av grunnene til at islam har så mange unge radikale, er jo selvsagt et opprør mot foreldregenerasjonens "feilslåtte" sekulære "eksperimenter". Sekulære regimer som shahens Iran og Saddams Irak ble knust av forskjellige årsaker. Neste generasjon (de som er barn av dagens jihadister) kommer til å vende ryggen til sine foreldres filosofi til slutt, slik deres foreldre snudde ryggen til sine foreldres filosofi.
Men en ting er sikkert; fødselstallene for den nye generasjon i muslimske land føder færre barn, og i Norge føder vi flere barn enn for få år siden. Jeg tror ikke andelen muslimer i Norge kommer til å vokse over alle grenser. Hvordan under to prosent skal bli over 50 prosent på noen få tiår med denne farten kan jeg ikke forstå. Somaliere alene kommer ikke til å overbefolke nasjonen, og også der er det et generasjonsskifte. Det er tross alt mange somaliske jenter som forlater sin kultur, overraskende mange. Uten å få noen problemer av den grunn. Jeg kjenner i alle fall opp mot ti somaliske jenter som enten har barn med norske menn, eller er sammen med norske menn. Og lever helt normale, sekulære liv. Men kanskje de som normalt er uenige med meg i slike spørsmål mener at jeg enten lyver eller hallusinerer?
