Jeg har alltid tenkt at biwiring når man har forsterker med enkle sett med terminaler må gjøres med dedikerte biwirings kabler hvor lederne er koblet sammen på forsterkerside og skilt mellom diskant og bass på høyttaler. Men en forhandler foreslo å biwire ved å bruke to sett med identiske kabler hvor man kobler det ene settet med spade og det andre settet med banan på de samme terminalene på forsterker.
Er det noen grunn til å tro at dette ikke vil være like bra eller bedre enn å bruke dedikerte biwiringskabler? Noen innspill eller noen som har testet ut nevnte metode?
Om man har høyttalere som gir mulighet for bi-wiring har man større mulighet til å påvirke/farge lyden i en eller annen retning ved bruk av div. høyttaler kabel kombinasjoner.
Personlig har jeg erfart at om man har høyttalere med ordentlige bi-wiring’s muligheter (da mener jeg f. eks. en treveis høyttaler med ett
separat delefilter til diskant/mellomtone og ett til bass) så kan det være positivt å bruke en separat kabel til diskant/mellomtone og en til bass. Har i tidligere anlegg brukt Kimber 4TC til diskant/mellomtone og 8TC til bass med godt resultat. Det er vel i teorien «best» å bruke separate kabler ved slik bi-wiring men det går nok greit også med en kabel som er terminert for bi-wiring som du nevner (det kan bli billigere enn separate kabler).
Det går greit å koble samme to kabler på en høyttalerterminal i forsterkeren. På de fleste stereo/to kanals forsterkere med to sett høyttalerterminaler så er jo de koblet samme inne i selve forsterkeren.
Har også tidligere brukt bi-amping på bi-wiring’s høyttalere men da erfarte jeg at lyden faktisk kunne oppfattes som litt «slankere» men det skyldtes nok at det ble bedre kontroll/styring på (bass) elementene.