Beethoven/Karajan/Berlin, hvor mange ganger?

[Zomby_Woof]

Dere som har kontroll... Hvor mange ganger gjorde Karajan Beethovensymfoniene med Berlinerne? Eller: Kan jeg hive ut noen dubletter?

Jeg har to bokser med alle ni, 2740 172 og 2732 055. Disse har forskjellige vokalsolister på nier'n. Regner med at det er to forskjellige innspillingsserier.

I tillegg har jeg nr. 8 og 9 på to LP'er, 2707 109.

Jeg har nr. 1 og 2, 2531 101.

Nr. 3, 2535 302.

Nr. 4, 2531 104.

Nr. 5, 2531 105 og 2535 304.

Nr. 6, 2535 305.

Nr. 7, 2531 107 og 2535 306.

For meg ser det ut som alt i 'løsvekt' tilhører to serier. Er dette de samme som jeg har i boksene? Kan jeg kvitte meg med dem med god samvittighet?

 

[Valentino]

Gefundenesfressen for Vidar P dette her. Han kan detaljene.

På LP finnes vel to innspillingssykluser for DG, '63 og '77.
Han gjorde de ni en gang til for CD på DG på åttitallet, og han gjorde vel en monosyklus for EMI på femtitallet også.

 

[Zomby_Woof]

... han gjorde vel en monosyklus for EMI på femtitallet også.

Med Philharmonia? I så fall fikk jeg den med meg på siste loppisraid. Spilte 1,2 og 3 i dag. Monoinnspilling manipulert for "stereo effect" eller noe i den duren, og snål lyd. Liker de andre bedre.

 

[Valentino]

Helligbrøde! Walter Legge var en magiker til å ratte lyd. Dump dem.

 

[Zomby_Woof]

Kunne tenke meg det. Ordentlig mono inn først, og så "stereo" ut i så fall.

 

[Vidar P]

Er ikke mye å føye til på det Valentino sa. DGG-syklusene er tre i tallet, 63, 77 og sent 80-tallet. Om man ikke skal regne med de tidlige innspillingene han gjorde før og under krigen da (det var strengt tatt ingen komplette sykluser). Av disse ble de to første også solgt som komplette LP-bokser, jeg har iallefall aldri sett en boks med den siste (skjønt påstår ikke at det ikke fins, men det er iallefall ikke noe vanlig syn da).

Disse platenummerene dine (2531, 2535 osv som indikerte serier) er jo DGG's nyere nummer fra 70-tallet og nyere, de var ikke de samme som man fant på de originale 60-tallsutgivelsene (138 xxxx og 139 xxxx). Gjenutgivelsene fikk nye fresche nummer, men det ser kanskje ut som om du har endel dubletter ja.

Tips; DGG trykket rett som det var utgivelsesår for førsteutgivelsen på innerrilla på vinylen, også ofte på gjenutgivelser. Se etter.
Er det et stempel fra nogenlunde rundt '63 eller nogenlunde rundt '77 på noen av enkeltplatene dine så hører de helt klart til de respektive komplette syklusene. 80-tallssyklusen er det vel strengt tatt kun diehard Karajan-entusiaster som liker.

 

[Zomby_Woof]

Da sjekker jeg det. Mange takk til dere begge.

 

[emotikon]

Jeg personlig klarer meg godt med syklusen fra -77 på vinyl av Karajan.

Men har du denne versjonen av 9`ern da?

 

[Vidar P]

Enig Emotikon; selv om jeg erkjenner at '63-årgangen har kvaliteter som mange verdsetter høyt og som jeg selv også verdsetter, så er jeg vokst opp med '77-årgangen og har et eget forhold til den av den grunn.

Men det er vel ikke en eneste av symfoniene der som ikke er gjort bedre av en eller annen da, i mine ører iallefall. 1 og 2 av Jochum, 5 og 7 av C Kleiber, 6 og 8 av Klemperer, 9 av Furtwangler (for ikke å si alle forresten)... osv osv.

Men Karajan '77 er en solid syklus, og anbefales absolutt. Ikke minst til de prisene den kan plukkes opp for på vellydende LP'er nå til dags. Gode og nærmest uspilte bokser for noe rundt 250,- og kanskje enda mindre var ikke uvanlig da jeg trålte vinylsjapper i Oslo iallefall.

 

[awe]

I tillegg gjorde Karajan og BPO filminnspillinger av Beethoven-symfoniene. En hel del, faktisk. Den femte tre ganger, for eksempel. I rund sum, alle medier og årstall medregnet, må det være snakk om verdensrekord i dette repertoaret. Dessuten var unge Karajan i full sving med VPO allerede på 40-tallet for EMI og Legge. Hva med Schwarzkopf, Höngen, Patzak og Hotter fra Musikverein i 1947?

 

[Steinar_Lund]

Før jeg skeiet ut og fikk meg vaskehjelp, hadde jeg Beethovens 9 på VHS med BPO/Karajan. Etter at jeg skeiet inn igjen og ikke lenger hadde vaskehjelp, hadde jeg ikke Beethovens 9 på VHS med BPO/Karajan. Forstå det den som kan. Jeg tror opptaket var fra 70-tallet en gang, og jeg syntes det var helt magisk å se den ganske lille mannen ha slik makt over et så stort orkester.

 

[Valentino]

Kleptoman vaskehjelp med kvalitetssans. Man kan ikke annet enn å beundre.

 

[nb]

80-tallssyklusen er det vel strengt tatt kun diehard Karajan-entusiaster som liker.

Det hjelper heller ikke at 80-talls-sykulsen muligens har den klassiske platehistoriens styggeste covere. Sånn sett en ok tidskoloritt fra det smakløse tiår. Selv har jeg bare 77-syklusen og det blir nok med den fra Karajan. Nok av andre interessante dirigenter å ta tak i. Sa jeg Carlos Kleiber? Ja, jeg sa visst Carlos Kleiber. Og Furtrwängler. Og Toscanini. Osv.

 

[Steinar_Lund]

Kleptoman vaskehjelp med kvalitetssans. Man kan ikke annet enn å beundre.

Nei du har jo et poeng. Men nå ser ikke jeg det helt på samme måten. Gudene må vite hvorfor. ;D

 

[cox]

Litt sent kanskje, men det finnes en syklus til med Beethoven - Karajan - Berliner på DG. Denne er fra 1970 på åtte LPer, nummerert fra 643 600 til 643 607.

Det hele er pakket i en pen rød boks med gode liner notes. Presningene er utmerket og i mine, kanskje utrenede ører, lyder dette godt, om enn i noe rolig tempo. Har hørt raskere innspillinger av disse verkene.

 

[Vidar P]

Det er vel '63-innspillingene det vel? Eller rettere sagt, jeg er rimelig sikker på at dette er innspillingene som ble utgitt første gang som komplett syklus i '63.

Boksen ser sikkert noe slik ut?

 

[cox]

Nei, boksen er rød og sobert stofftrukket, med en liten gull etikett hvor tittelen står. Den heter Beethoven edition 1970.

Ved nærmere ettersyn av selve platene så ser jeg at det er trykket (p) 1962 E 70 i utløpsrillene, så muligens har du rett i at dette er en nyutgivelse i 1970 av 1963-syklusen. Dette står vel for produksjon i 62 og edition 70.

Uansett meget vakker musikk

 

[Vidar P]

Det er bare frontbildet over som er grått, men boksen er rød ja. Beethoven Edition er en kjempeserie, jeg har flere av boksene selv, og den inneholdt 63-syklusen ja, som var innspilt 61-62. Skal se om jeg ikke får tatt bilde av noen av mine, så ser du at boksene har samme design.

Videre så peker serienummerene dine på en gjenutgivelse i en spesiell serie, da det originale nummeret på den første boksen vel var 104301/8. Nei, du kan være rimelig trygg på at dette er '63-syklusen, ikke minst også fordi Karajan/Berlin aldri spilte inn noen syklus for DGG mellom de to '63 og '77. Ta godt vare på den der, det er en virkelig eieverdig syklus og en fin utgivelse.

Den fås kjøpt ny på LP idag også forresten.

http://store.acousticsounds.com/d/4...eethoven_Symphonies_Nos_1-9-180_Gram_Vinyl_LP

 

[cox]

Tusen takk for informasjonen.

Uansett, her i huset blir all musikk tatt godt vare på.

 

[noruego]

80-tallssyklusen er det vel strengt tatt kun diehard Karajan-entusiaster som liker.

Det hjelper heller ikke at 80-talls-sykulsen muligens har den klassiske platehistoriens styggeste covere. Sånn sett en ok tidskoloritt fra det smakløse tiår. Selv har jeg bare 77-syklusen og det blir nok med den fra Karajan. Nok av andre interessante dirigenter å ta tak i. Sa jeg Carlos Kleiber? Ja, jeg sa visst Carlos Kleiber. Og Furtrwängler. Og Toscanini. Osv.

Joda, de hadde så absolutt tidsriktig design; og digitalt skulle det være, i DDD, må vite.

Det sagt så har jeg en forkjærlighet for 7eren i denne syklusen, dog kanskje mest av sentimentale grunner. Sommeren 1989 var jeg på vintur i Tyskland og Østerrike med en kompis som var Karajan-fan på sin hals. Morgenen 16 juli var jeg tidlig oppe og spiste frokost for meg selv på pensjonatet vi bodde på i Koblenz. Det hadde blitt noe i overkant med riesling kvelden før på min kompis, så jeg regnet med å måtte vente en stund før han ville dukke opp, og vi kunne kjøre videre til Heidelberg. Så jeg benyttet likegodt anledningen til å ta med meg kaffen ut i hagen, og plukket frem kasetten med nevnte 7er jeg hadde kjøpt dagen før, og plugget i min like flunkende nye Sony Walkman. Halveis ute i allegrettoen var jeg i ferd med å døse inn i en slags musikktranse da jeg plutselig ble ristet tilbake til virkeligheten av min kompis som med tårevåte øyne fortalte at Karajan hadde gått bort i løpet av natten...