Bærekraftig utvikling

[OMF]

Jeg har i grunn lyst til å belyse et tema som man gjentatte ganger ser fremstilt i media på en feilaktig måte. Det gjelder dette med bærekraftig utvikling, og man kan få inntrykk av at man enten må velge å ha en bærekraftig utvikling eller å ha høy levestandard. Vel de to utelukker på ingen måte hverandre.

Jeg velger å ta utgangspunkt i Norge...det skulle jo være et kjent eksempel for de fleste.

Først vil jeg si noen ord om økonomisk vekst. Når jeg snakker om økonomisk vekst i dette eksemepelet snakker jeg om den totale verdien på alt som skapes i Norge i løpet av et år – altså BNP. Denne verdiskapningen blir fordelt til alle oss som bor her – hvor blant annet staten bedrifter fordelingspolitikk ved å krevet inn skatter og avgifter på den ene siden og utbetale pensjoner, lønn, tilskudd osv på den andre siden.

Jeg har tidligere skrevet masse om fortreffeligheten til økonomisk vekst. Vi tar utgangspunkt i en årlig vekst på 2% (som er ganske realistisk), Hva betyr det? Jo det betyr at den verdien av alt som produserer i Norge i 2010 har vokst med 2% i forhold til 2009. Og slik har det faktisk vært (nesten) bestandig.

Hva bruker vi så denne økte verdiskapningen til? Vel hvis man ser hvordan hverdagen til en familie var i 1950, 1970, 1990 og i dag vil man se at vi jobber mindre, vi bor bedre, vi har bedre biler vi har mere klær, vi reiser på lengre ferier og vi har et skole/helse/sosial tilbud som er blitt bedre og bedre.

Og slik vil det fortsette. I dag er vel gjennomsnittslønnen i Norge ca 400 000,-. Om 25 år vil tilsvarende gjennomsnittslønn være ca 650 000,- om vi regner med en reallønnsvekst på 2%. Her er inflasjonene korrigert for, slik at om 25 år så vil den gjennomsnittlige Nordmannen ha lønn tilsvarende det 650 000,- er i dag.

Hva vil vi bruke disse ekstra pengene til. Vel jeg vil anta at inntektsskatten vil øke litt for å betale for eldrebølgen og økte utgifter til helse. Man vil sikkert få beholde en del av det selv til større biler, større hus, mere klær og enda flere duppeditter og ferieturer. Men så kan vi også bruke litt av dette til miljøet – og nå begynenr vi å nærme oss temaet.

Hvordan kan Norge sikre seg en bærekraftig utvikling OG høy levestandard? Kritikerne peker jo på ressurser – at det ikke er nok ressurser tilgjenglig. Vel da må vi bare sørge for at vi ikke bruker mer enn det vi har på noe områder. På energi er vi jo allerede omtrent 100% forsynt med fornybar energi allerede. Men en utbygging av solkraft, vindkraft, vannkraft, saltkraft, bølgekraft osv så vil det være en enkelt sak å nå målet om 100%.

På andre råvarer som metaller er det jo bare å stimulere til økt gjenvinning. Kobberprisen har de siste 10 årene gått fra godt udner 10,-/kg til en topp på nesten 40 kroner for en år siden. Det er ikke mye kobber som forsvinnger ut fra «kretsløpet». Øker man prisen på råvarer, så sikrer man også at råvarene blir utnyttet og resirkulert.

Det samme gjelder matvareproduksjon. Selv om mange sikkert vil hevde at dagens fiske/oppdrett og jordbruk ikke er bærekraftig – så vil jeg nok hevde at strengere krav til hvordan driften skal gjøres vil man lett kunne drive dette på måter som er bærekraftig.

En slik omlegging vil selvsag koste penger. Men la oss bruke halvparten av den økonomisk veksten vår til å sikre miljøet/planeten. Vi har altså 2% årlig vekst . La oss bruke 1% til miljøet og den andre prosenten til eldrebølgen/økt levestandard.

OK vi begynner i 2008 og setter BNP = 2500 MRD.
ÅR – BNP – 1% vekst
2009 – 2550 – 25
2010 – 2601 – 50
2018 – 3047 – 285
2028 – 3714 – 663

OK – så hva sier denne tabellen.
Jo den sier at hvis vi står i 2008, så vil vi allerede neste år kunne bruke 25 MRD på ulike miljøtiltak. Samtidgi som vi gjør det, vil vi også ha 1% høyere levestandard enn det vi har i dag.
I 2028 vil vi faktisk kunne bruke 663 MRD i dagens kroneverdi – det får man ganske mye for når det gjelder søppelsortering, fornybar energi, resirkulering, elbiler osv. Jeg er vel 100% trygg på at med en slik pengebruk så kan AS Norge være 100% miljørene og ha et 100% bærekraftig fremtid.
Likefullt vil levestandarden ha økt. Den norske befolkningen kan i dag dele 2500 MRD mellom seg, i 2028 kan de dele 3714 MRD, men av disse velger man å bruke 663 MRD til miljøet, like fullt vil man ha 3051 til eget forbruk –noe som tilsvarer en levestandardøkning på 22% på 20 år.

Mitt poeng er at det på ingen måte er noen motsetning mellom høy levestandard og en bærekraftig utvikling – snarere tvert i mot. Høy økonomisk vekst gir oss mulighet til å sikre miljøet.

Mvh
OMF

 

[Ronny_D]

Bærekraftig utvikling ?

Hei OMF ! Så fint at du tar opp ett emne som dette ! Selv om forumet sikkert ikke er sentrert om disse problemstillinger.
Først ; Vekst basert på forbruk av ikke fornybare resurser kompenserer ikke for reduksjonsverdien av den igjenværende resurs dvs i mine øyne er den økonmiske modell som i dag brukes HELT PÅ TYRYNET!! Her tenker jeg på uttak av olje som verdiskapende? Hva ville verdien være om vi lot den ligge til etterspørselen tvingte prisen dit den skulle være? Det er én måte å betrakte det på. Å kalle oljeuttak som verdiskapende er etter mitt syn omtrent som å sage av den greina man sitter på. : Bevares verdien av det som er igjenn øker selvfølgelig men....
Så kommer oppfølgeren; vekst for alle for evig med evig vekst av befolkning og forbruk på en planet med begrenset overflate og begrensede ressurser? Her kan jeg ikke se at det skal være mulig! We are out off space, not from outer space!

 

[OMF]

Vel - vi er i off-topic!

Olejn er i grunn ikke så spennende i dette tilfellet. Norge hadde vekst (Faktisk høyere) før vi fant oljen, og vi kommer til å ha økonomisk vekst også etter at all oljen er slutt.

Veksten kommer fra 2 kilder. Arbeidskraften blir mer og mer kompetent, og vi har en akkumulering av produksjonsmidler som gjør at vi får mer ut av de brukte innsatsmidlene.

Å la oljen ligge på bunnen kan være en god investering, men dersom man finner et enkelt substitutt så vil oljen brått bli omtrent verdiløs - ihvertfall den som ligger såpass vanskelig tilgjengelig som Nordsjøen.

Hvis vi holder CO2 debatten utenfor så ser jeg ingen problemer med å høste oljen nå. Når oljen begynner å gå tom, så vil prisen stige og vi vil få andre alternativer som er bedre!

Selv om olje er viktig for Norge - så er den norske velferden bygd på økonomisk vekst, ikke oljepenger!

Mvh
OMF

edit: Du har selvsagt rett i at det eneste problemet på lang sikt er befolkningsvekst!

 

[Ronny_D]

Vel - vi er i off-topic!
Hvis vi holder CO2 debatten utenfor så ser jeg ingen problemer med å høste oljen nå. Når oljen begynner å gå tom, så vil prisen stige og vi vil få andre alternativer som er bedre!

Mvh
OMF

edit: Du har selvsagt rett i at det eneste problemet på lang sikt er befolkningsvekst!

Tja, hva skal man si ? Uten plogen til jordsbruket ville man ikke kvittet seg med Carbonet i jordsmonnet og jorden ville ikke være i stand til å brødfø mere enn ettsted mellom 10-100 mill mennesker (ref stv2). For meg holder det i massevis.
Verdens værste oppfinnelse er etter min mening altså plogen.

 

[Gjestemedlem]

edit: Du har selvsagt rett i at det eneste problemet på lang sikt er befolkningsvekst!

De to mest effektive tiltak vi har i verden på å begrense folketallet er Kinas ettbarnspolitikk, og prevensjon og familieplanlegging i fattige land. Begge deler kraftig motarbeidet av konservative religiøse i USA og Europa. Noe som viser igjen at de konservative religiøse og deres støttespillere er den største trusselen mot jordkloden og menneskeheten i dag. :-\

[video]34hZPisnIA0[/video]

 

[Audiophile-Arve]

1. Når jeg snakker om økonomisk vekst i dette eksemepelet snakker jeg om den totale verdien på alt som skapes i Norge i løpet av et år – altså BNP.

2. Vi tar utgangspunkt i en årlig vekst på 2% (som er ganske realistisk), Hva betyr det? Jo det betyr at den verdien av alt som produserer i Norge i 2010 har vokst med 2% i forhold til 2009.

3. Og slik har det faktisk vært (nesten) bestandig.

4. Hva bruker vi så denne økte verdiskapningen til? Vel hvis man ser hvordan hverdagen til en familie var i 1950, 1970, 1990 og i dag vil man se at vi jobber mindre, vi bor bedre, vi har bedre biler vi har mere klær, vi reiser på lengre ferier og vi har et skole/helse/sosial tilbud som er blitt bedre og bedre.

5. Hvordan kan Norge sikre seg en bærekraftig utvikling OG høy levestandard? Kritikerne peker jo på ressurser – at det ikke er nok ressurser tilgjenglig. Vel da må vi bare sørge for at vi ikke bruker mer enn det vi har på noe områder. På energi er vi jo allerede omtrent 100% forsynt med fornybar energi allerede. Men en utbygging av solkraft, vindkraft, vannkraft, saltkraft, bølgekraft osv så vil det være en enkelt sak å nå målet om 100%.

6. Det samme gjelder matvareproduksjon. Selv om mange sikkert vil hevde at dagens fiske/oppdrett og jordbruk ikke er bærekraftig – så vil jeg nok hevde at strengere krav til hvordan driften skal gjøres vil man lett kunne drive dette på måter som er bærekraftig.

7. En slik omlegging vil selvsag koste penger. Men la oss bruke halvparten av den økonomisk veksten vår til å sikre miljøet/planeten. Vi har altså 2% årlig vekst . La oss bruke 1% til miljøet og den andre prosenten til eldrebølgen/økt levestandard.

8. I 2028 vil vi faktisk kunne bruke 663 MRD i dagens kroneverdi – det får man ganske mye for når det gjelder søppelsortering, fornybar energi, resirkulering, elbiler osv. Jeg er vel 100% trygg på at med en slik pengebruk så kan AS Norge være 100% miljørene og ha et 100% bærekraftig fremtid.

9.Mitt poeng er at det på ingen måte er noen motsetning mellom høy levestandard og en bærekraftig utvikling – snarere tvert i mot. Høy økonomisk vekst gir oss mulighet til å sikre miljøet.

Mvh
OMF

1. det spørs kor god enne målestokken eigentleg er til å måle noko som helst. Den er grei å måle, det er vel helst difor vi måla påhan...
2: Hugs at det ikkje berre er goder som går inn i BNP.
3. Nesten alltid. Men BNP gjev inga meining når krisene er i gong.
4. Sant nok - på mange måtar. Men det var ikkje meir problem av dei salga vi i dag finn innan det offentlege tilbodet. Ein kan også sette pørsmål ved kvalitetesomgrepet. innan desse områda. Som lærar er eg er sterkt tvilande til at skuleverket i dag er av same kvalitet som skuleverket på 80-talet, anna enn for dei elevane som har særskilte behov. Men vi har aldri bruk meir pengar på skulen, det er sant.
Når det gjeld helsevesenet, har det aldri før vore større mistillit til styresmaktene, iallfall ikkje i Sogn og Fjordane.
Feriane våre har rett nok vorte lengre på alle måtar, men har "kvaliteten" på feriane nødvendigvis vorte betre? Og kva med paradokset i at vi er friskare og lever lengre enn nokonsinne, men likevel meir sjukemelde og uføretrygda enn noko anna land i verda?

5. Vi har større handlingsrom, ja. Men utan ganske kraftige verkemidlar er det nok ikkje imjøtiltak vi kjem til å prioritere økononisk. Vi må ha ei definert, udiskutabel, samlande krise før det skjer. Vi ser at svært så mijøprofilerte politikarar bakkar ut fordi dei er handlingslamma i desse sakene, fordi vi ikkje vil stemme på politikarar som "tuktar" oss og vår livsstil.

6. Spørsmålet er som vanleg for kor mange av oss?

7. Er det då ikkje ein føresetnad i at vi ser globalt på det, slik at vi her i landet, så vel som i resten av den vestlege verda, må gje ein større del til dei som har lite/inkje? Eg trur dei vil verte sure og sinte dersom dette ikkje skjer...

8. Og til prosjetering av flytting av store folkegrupper, sikring av vassforsyning til dei som vert ramma av tørke, og alt det andre...eg trur vi treng endå sterkare økonomisk vekst om vi skal innfri dette for alle dei framtidige innbyggjarane på denne planeten. (AS Norge har etter det eg har høyrt, gått inn i eit multinasjonalt konsern, der somme av eigarane har heilt andre verdisyn enn kva vi elles har vore vande med).

9. Du har nok rett, men tek også feil. ...

 

[frans]

Innenfor OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) blir det skilt mellom tre former for bærekraftig utvikling. Økonomisk bærekraft dekker betingelsene for en sterk og varig økonomisk vekst, slik som stabil lav inflasjon. Miljømessig bærekraft dreier seg om å beskytte de biologiske og fysiske systemene, samt sikre tilgangen til et helsefremmende miljø. Idealet om sosial bærekraft understreker betydningen av høy sysselsetting, sosiale sikkerhetsnett, likhet og deltaking i demokratiske beslutningsprosesser. De tre sidene ved en bærekraftig utvikling påvirker hverandre. En betingelse for bærekraftig utvikling er at summen av disse kapitalformene ikke avtar over tid.

I et langsiktig perspektiv må det være en balanse mellom de økonomiske og sosiale målene. Det bærekraftige samfunnet er også avhengig av demokratiske reformer. Langsiktig stabilitet forutsetter en folkelig oppslutning om samfunnet og at samfunnets individer føler at de kan delta i beslutningene og ha reell innflytelse.

Det bærekraftige samfunnet er på mange måter et barne-/barnebarnperspektiv på det gode samfunn. Hvis vi tenker oss at samfunnet er et felles produkt vi vil overlevere i best mulig stand til barn og barnebarn, hvilke konsekvenser får det for den politiske tenkningen?


På vei mot det gode samfunn?

 

[Ronny_D]

http://www.ssb.no/emner/00/02/sa64/oversikt.html

 

[OMF]

1. Når jeg snakker om økonomisk vekst i dette eksemepelet snakker jeg om den totale verdien på alt som skapes i Norge i løpet av et år – altså BNP.

2. Vi tar utgangspunkt i en årlig vekst på 2% (som er ganske realistisk), Hva betyr det? Jo det betyr at den verdien av alt som produserer i Norge i 2010 har vokst med 2% i forhold til 2009.

3. Og slik har det faktisk vært (nesten) bestandig.

4. Hva bruker vi så denne økte verdiskapningen til? Vel hvis man ser hvordan hverdagen til en familie var i 1950, 1970, 1990 og i dag vil man se at vi jobber mindre, vi bor bedre, vi har bedre biler vi har mere klær, vi reiser på lengre ferier og vi har et skole/helse/sosial tilbud som er blitt bedre og bedre.

5. Hvordan kan Norge sikre seg en bærekraftig utvikling OG høy levestandard? Kritikerne peker jo på ressurser – at det ikke er nok ressurser tilgjenglig. Vel da må vi bare sørge for at vi ikke bruker mer enn det vi har på noe områder. På energi er vi jo allerede omtrent 100% forsynt med fornybar energi allerede. Men en utbygging av solkraft, vindkraft, vannkraft, saltkraft, bølgekraft osv så vil det være en enkelt sak å nå målet om 100%.

6. Det samme gjelder matvareproduksjon. Selv om mange sikkert vil hevde at dagens fiske/oppdrett og jordbruk ikke er bærekraftig – så vil jeg nok hevde at strengere krav til hvordan driften skal gjøres vil man lett kunne drive dette på måter som er bærekraftig.

7. En slik omlegging vil selvsag koste penger. Men la oss bruke halvparten av den økonomisk veksten vår til å sikre miljøet/planeten. Vi har altså 2% årlig vekst . La oss bruke 1% til miljøet og den andre prosenten til eldrebølgen/økt levestandard.

8. I 2028 vil vi faktisk kunne bruke 663 MRD i dagens kroneverdi – det får man ganske mye for når det gjelder søppelsortering, fornybar energi, resirkulering, elbiler osv. Jeg er vel 100% trygg på at med en slik pengebruk så kan AS Norge være 100% miljørene og ha et 100% bærekraftig fremtid.

9.Mitt poeng er at det på ingen måte er noen motsetning mellom høy levestandard og en bærekraftig utvikling – snarere tvert i mot. Høy økonomisk vekst gir oss mulighet til å sikre miljøet.

Mvh
OMF

1. det spørs kor god enne målestokken eigentleg er til å måle noko som helst. Den er grei å måle, det er vel helst difor vi måla påhan...
BNP er en veldig god målestokk. og du vil se en svært god korrelasjon mellom BNP/capita og det vi generellt oppfatter som god levestandard.
2: Hugs at det ikkje berre er goder som går inn i BNP.
Det skjønner jeg ikke helt vha du mener med
3. Nesten alltid. Men BNP gjev inga meining når krisene er i gong.
SKjønner vel ikkeh elt hva du mener med dette heller, er det ett sted man kan se kriser lett så er det på BNP, men hvis du derimot sikter til katastrofescenarier og slikt så vil jo BNP kunne miste betydningen, men nå er jo ikke jeg noen dommedagsprofet da....
4. Sant nok - på mange måtar. Men det var ikkje meir problem av dei salga vi i dag finn innan det offentlege tilbodet. Ein kan også sette pørsmål ved kvalitetesomgrepet. innan desse områda. Som lærar er eg er sterkt tvilande til at skuleverket i dag er av same kvalitet som skuleverket på 80-talet, anna enn for dei elevane som har særskilte behov. Men vi har aldri bruk meir pengar på skulen, det er sant. Jeg vet at du jobber innen skoleverket, men her tror jeg du bommer skikkelig. Det er uansett på siden av poenget - hva man bruker pengene til (skole, helse, ferie, AFP, militær og andre ting er en politisk prioritering - mitt argument dreier seg om hva som er mulig, ikke hva politikerne finner det for godt å gjøre!
Når det gjeld helsevesenet, har det aldri før vore større mistillit til styresmaktene, iallfall ikkje i Sogn og Fjordane.
Feriane våre har rett nok vorte lengre på alle måtar, men har "kvaliteten" på feriane nødvendigvis vorte betre? Og kva med paradokset i at vi er friskare og lever lengre enn nokonsinne, men likevel meir sjukemelde og uføretrygda enn noko anna land i verda?Igjen er dette på siden, hvordan folk opplever livskvalitet er vanskelig å bedømme. Jeg er klar over at man har større glede over god helse når det er det eneste man har. At manh ar flere som er utenfor arbeiodslivet kan også skyldes at man faktisk ikke er nødt til å jobbe for å overleve lenger - også et velferdstegn hvis man ser det på den måten. Men igjen er dette snakk om politiske prioriteringer. Man kan heller ikke kommentere uføretall og lignende uten å sku til sysselsettingsgraden!

5. Vi har større handlingsrom, ja. Men utan ganske kraftige verkemidlar er det nok ikkje imjøtiltak vi kjem til å prioritere økononisk. Vi må ha ei definert, udiskutabel, samlande krise før det skjer. Vi ser at svært så mijøprofilerte politikarar bakkar ut fordi dei er handlingslamma i desse sakene, fordi vi ikkje vil stemme på politikarar som "tuktar" oss og vår livsstil.
MY point exatly - jeg vil bare vise at vi har muligheten, at politikerne ikke handler er en helt annet sak.
6. Spørsmålet er som vanleg for kor mange av oss?
Ja, det er dette som er paradokset. Mange av disse "grønne" organisasjonene fokuserer stort sett bare på forbrukek. Jeg mener forbruket er uproblematisk, det er befolkningsveksten som er det eneste problemet!

7. Er det då ikkje ein føresetnad i at vi ser globalt på det, slik at vi her i landet, så vel som i resten av den vestlege verda, må gje ein større del til dei som har lite/inkje? Eg trur dei vil verte sure og sinte dersom dette ikkje skjer...
Joda, dette er et globalt problem. Poenget mitt igjen var bare å vise/argumentere for at det ikke er en motsetning mellom bærekraftig utvikling og høy levestandard. Alle andre land kan gjøre det samme som oss!

8. Og til prosjetering av flytting av store folkegrupper, sikring av vassforsyning til dei som vert ramma av tørke, og alt det andre...eg trur vi treng endå sterkare økonomisk vekst om vi skal innfri dette for alle dei framtidige innbyggjarane på denne planeten. (AS Norge har etter det eg har høyrt, gått inn i eit multinasjonalt konsern, der somme av eigarane har heilt andre verdisyn enn kva vi elles har vore vande med).
Vel, hvis havet stiger 70 meter som enkelte skremmer med så blir jo kaos uansett. Poenget mitt var å vise hvilken fantastiske ressurser som er tilgjenglige gjennom økonomisk vekst

9. Du har nok rett, men tek også feil. ...

IGjen...poenget mitt er at denne stadige prekingen om at vi må endre kurs og at forbruk ikke er bra er tull. Hvis jeg setter opp et jævla digert solcellepanel på taket - så kan jeg sløse så mye jeg vil med energi. Hvis jeg bruker denne kraften til å spalte hydrogen - så kan jeg kjøre rundt i en diger bil og la den gå på tomgang i timesvis hvis det er det jeg vil. Og hvis vi har et effetkiv avfallshpnderingsystem som resirkulerer 100% av avfallet - så kan jeg bruke og kaste akkurat så mye jeg vil uten at det på noen som helst måte rammer miljøet eller fremtiden!

Mvh
OMF

 

[Ronny_D]

IGjen...poenget mitt er at denne stadige prekingen om at vi må endre kurs og at forbruk ikke er bra er tull. Hvis jeg setter opp et jævla digert solcellepanel på taket - så kan jeg sløse så mye jeg vil med energi. Hvis jeg bruker denne kraften til å spalte hydrogen - så kan jeg kjøre rundt i en diger bil og la den gå på tomgang i timesvis hvis det er det jeg vil. Og hvis vi har et effetkiv avfallshpnderingsystem som resirkulerer 100% av avfallet - så kan jeg bruke og kaste akkurat så mye jeg vil uten at det på noen som helst måte rammer miljøet eller fremtiden!

Mvh
OMF

Det spørs jo hvordan du betrakter det. Skal du ha en stor bil må du arbeide mere for å skaffe den samt drivstoff eller tilgang til drivstoff. I tillegg skal du skatte av lønna de. Summerer du mengden timer du må arbeide mere for å skaffe til veie, i forhold til en "tidsbesparelse" er jeg overbevist om at tidsmessig ville du kommet like godt ut om du hadde sykklet til og fra jobben, i Norge muligens bedre ut med sykkelen. Hva fan betyr status til syvende og sist?
Avfallshondteringen må du seff også betale for, besparer du tid på å gjøre dette selv eller arbeider du med en lønn som gjør at ett par timer ekstra arbeide ville betalt for avfallshåndteringen blir det egentlig ett fett

 

[OMF]

IGjen...poenget mitt er at denne stadige prekingen om at vi må endre kurs og at forbruk ikke er bra er tull. Hvis jeg setter opp et jævla digert solcellepanel på taket - så kan jeg sløse så mye jeg vil med energi. Hvis jeg bruker denne kraften til å spalte hydrogen - så kan jeg kjøre rundt i en diger bil og la den gå på tomgang i timesvis hvis det er det jeg vil. Og hvis vi har et effetkiv avfallshpnderingsystem som resirkulerer 100% av avfallet - så kan jeg bruke og kaste akkurat så mye jeg vil uten at det på noen som helst måte rammer miljøet eller fremtiden!

Mvh
OMF

Det spørs jo hvordan du betrakter det. Skal du ha en stor bil må du arbeide mere for å skaffe den samt drivstoff eller tilgang til drivstoff. I tillegg skal du skatte av lønna de. Summerer du mengden timer du må arbeide mere for å skaffe til veie, i forhold til en "tidsbesparelse" er jeg overbevist om at tidsmessig ville du kommet like godt ut om du hadde sykklet til og fra jobben, i Norge muligens bedre ut med sykkelen. Hva fan betyr status til syvende og sist?
Avfallshondteringen må du seff også betale for, besparer du tid på å gjøre dette selv eller arbeider du med en lønn som gjør at ett par timer ekstra arbeide ville betalt for avfallshåndteringen blir det egentlig ett fett

Joda, men det er ikke det som er poenget.
Poenget er at vi i Norge kommer til å bli 2-3% rikere hvert år. Det betyr i realiteten av vi om 50 år vil ha en gjennomsnittsinntekt som er nesten 1,5millioner i dagens kroneverdi og priser.
Sånn at hvis Norge ønsket å virkelig gjøre noe for miljøet, så kunne vi av den inntekten betale skatt og alt som i dag, og da sitte igjen med 800 000,- etter skatt. Også kunne man ha økt avgiftene på alt som hadde med forurensning, avfall osv økt så mye at man betalte ytterligere 200 000,- i året i miljørelaterte avgifter. På den måten kan vi sikre at man overhodet ikke gjør skade på naturen eller fremtiden. Men vi ville likefullt ha langt høyere kjøpekraft og levestandard enn i dag....

Mvh
OMF

 

[BT]

Betyr dette at vi kunne spart oss pensjonsreformen?

 

[KJ]

Noia regjerer i gata
Deka forsvarer sitt ry
Det er krig i det fjerne
og det har vart siden morgengry
Bikkja har krypi under teppet
Solen har gått bak en sky
og politikernes løsning på det hele
får meg til å spy
Det er på tide å ekspandere eller dø
Det gjelder deg
Det gjelder meg
Det gjelder alt som er
Ekspander eller dø

Fremtiden presser mot ruta
Idealene spiller falitt
Ego bakser i gjørma
Oppløsning tar et stikk
Velstand har gått og hengt seg
Frihet må melde pass
Det liberale Europa
er på vei rett ned i dass
Det er på tide å ekspandere eller dø
Det gjelder deg
Det gjelder meg
Det gjelder alt som er
Ekspander eller dø

Er dere fullstendig blinde på vekst?

Historisk sett har det vært noen fundamentale drivkrefter ift. økonomisk vekst 1) økt energiforbruk som følge av økt produksjon, og 2) økt mobilitet, kommunikasjon, og handel. Ingen av delen går i dag uten et betydelig forbruk av fosile brensler med påfølgende utslipp av CO2, metan og andre gasser som kan bistå i vinterkulda. I nær framtid er det ingen effektive erstatninger til fosile brensler. Dilemmaet er som kjent av vi bør gjøre noe med dette i dag og i det nærmeste tiåret eller to, for å unngå at Svalbard blir det neste sydenparadiseten eller annen gang i framtiden. Vi kommer sikkert et stykke på veien med mer effektive forbrenningsteknologier (egentlig rafinering av eksisterende) og rensing av utslipp og liknende, men neppe langt nok, og det er visse ting man ikke kan betale seg ut av ...

IMHO er befolkningsveksten den desidert største trusselen mot å redusere forbruket av forsile brensler (og på et par andre områder).

mvh
KJ

 

[Wright]

Betyr dette at vi kunne spart oss pensjonsreformen?

Mja, mange av pensjonskostnadene øker jo i takt med inntektsutviklingen. Om noe har vi nok justert for lite etter det jeg har klart å regne meg frem til – men slike store reformer er en sikkert nødt til å ta gradvis, etter hvert som en får oversikt over og forståelse for utviklingen.

 

[bber]

Bærekraftig er et ord uten en definert mening.

 

[Audiophile-Arve]

Bærekraftig er et ord uten en definert mening.

Gro "kuppa" ordet i si tid. No tyder det økonomisk berekraftig ut frå ein vekst på ein prosent eller to...

 

[frans]

Bærekraftig er et ord uten en definert mening.

Vi liker vel ikke å gå i dybden om hva det betyr i forhold til hvilke konsekvenser det kan få?

 

[vredensgnag]

Gjestemedlem er selvsagt klar over at reaksjonære kristne kretser er imot prevensjon, homoseksuelle ekteskap o.l. fordi man frykter for at det ikke skal bli født tilstrekkelig mange reaksjonære kristne.

Mennesket lever ikke i nuet, men i forventningen om nye nu - og det er en forbannelse.

Alle pensjonister i arbeid!

 

[Gjestemedlem]

Gjestemedlem er selvsagt klar over at reaksjonære kristne kretser er imot prevensjon, homoseksuelle ekteskap o.l. fordi man frykter for at det ikke skal bli født tilstrekkelig mange reaksjonære kristne.

Vet ikke helt om dette rimer. Bruk av prevensjon eller ivrige forsøk på formere seg med noen av samme kjønn pleier vel ikke å resultere i så stor suksessrate hvis målet er flere barn. De konservative religiøse med sine familieverdier og store barneflokker vil fort nok lede kappløpet her om det skulle komme til det.

De mest religiøse driter vel stort sett i jordkloden uansett. For dem er livet her bare en prøvelse for at de skal forberede seg på en tilværelse som lakei og kjæledyr i åndeverdenen i den store evigheten. Det er viktigere for dem å spre religion og høste pietypoints enn det er å redde jorden og fremtidige generasjoner fra miljøødeleggelser, kriger og katastrofer.

Mennesket lever ikke i nuet, men i forventningen om nye nu - og det er en forbannelse.

Mange ganger dobbelt opp når "nuet" er livet, og det hele handler om forventningen om etterlivet/døden. Det er i sannhet en forbannelse å tillate mennesker med slike holdninger makt og innflytelse.

 

[OMF]

Betyr dette at vi kunne spart oss pensjonsreformen?

Nei, tror nok ikke det. Komplisert spørsmål på den måten at vi både som individer og aggregert kommer til å være rike nok i monn - men det bygger på en foutsetning om økonomisk vekst. Og vekst forutsetter igjen tilgang til innsatsfaktorer, og en av tingene som kan stoppe veksten er mangel på arbeidskraft. Og derfor det sosiale nettverket legge til rette for at store grupper (pensjonister, uføre og syke) som i dag står utenfor blir stimulert til å jobbe! Her ligger den absolutt største kildne til velstand på lang sikt!

Hvis man ihadde greid å stimulere de 600 000 som i dag står utenfor til å i snitt jobbe 1 dag i uken - og samtidig greier å stimulere 200 000 alderspensjonister til å jobbe 40% stilling så utgjør dette til sammen 200 000 årsverk. Hvis man verdsetter et årsverk til en million - så utgjør dette i dag 200 MRD årlig! Det hadde gjort forksjell det!

Mvh
OMF

 

[OMF]

Er dere fullstendig blinde på vekst?

Historisk sett har det vært noen fundamentale drivkrefter ift. økonomisk vekst 1) økt energiforbruk som følge av økt produksjon, og 2) økt mobilitet, kommunikasjon, og handel. Ingen av delen går i dag uten et betydelig forbruk av fosile brensler med påfølgende utslipp av CO2, metan og andre gasser som kan bistå i vinterkulda. I nær framtid er det ingen effektive erstatninger til fosile brensler. Dilemmaet er som kjent av vi bør gjøre noe med dette i dag og i det nærmeste tiåret eller to, for å unngå at Svalbard blir det neste sydenparadiseten eller annen gang i framtiden. Vi kommer sikkert et stykke på veien med mer effektive forbrenningsteknologier (egentlig rafinering av eksisterende) og rensing av utslipp og liknende, men neppe langt nok, og det er visse ting man ikke kan betale seg ut av ...

IMHO er befolkningsveksten den desidert største trusselen mot å redusere forbruket av forsile brensler (og på et par andre områder).

mvh
KJ

Vel....for å forholde seg til AS Norge så er vi langt bedre rustet til å møte klimautfordringene med økonomisk vekst. Som jeg har skrevet et par andre steder så er det en relativ enkel sak for Norge å dramatisk redusere sine CO2 utslipp. Som mitt åpningsinlegg viser vil vi allerde om et par år kunne bruke 50 MRD årlig og om 4 år bruke over 100 MRD årlig på CO2 reduksjon. Så hvis man legger opp en handlingsplan hvor man bruker 250 MRD de neste 4 årene på å legge til rette for El-biler i hele Norge, varsler en kontinuerlig opptrappingsplan på CO2 avgifter, legger til rette for hydrogen produksjon fra fornybar energi slik at tungtransport kan bruke dette. I denne opptrappingsplanen kan man ogsle legge til rette for en storstilt utbygging av bane for alle viktige strekninger i Norge (Man har jo 125 MRD tilgjenglig for disse tiltakene i 2013, 150MRd tilgjenglig i 2014 og 175 MRD tilgjengelig i 2015. Mao - man kan få gjort mye. Med varslete økte flyavgifter - så vil jeg tro at utslippene fra personbiler, transport, luftfart vil senkes dramatisk. Man kan også begynne med CO2 injeksjon - koster ikke disse anleggene rundt 20 MRD. Da kan du bygge 10 slike anlegg med pengene fra 2016 alene....

Det er ikke de faktisk mulighetene det står på...det er viljen og visjonene.

Mvh
OMF