Først av alt, dette blir en lang tråd. Jeg kommer nok til å revidere teksten en del ganger når jeg kommer på alt som jeg har glemt.
Bakgrunn:
Jeg starte å jobbe på Lyric Hifi i Torggata for Thor Aamot som 21-åring i 1991. Det var ingen som hadde fetere utstyr på den tiden etter min mening. Masse Theta, Rowland Research, Proac, Avantgarde Acoustic, Lyra, VPI, Koetsu, JM Lab/Focal, Cabasse, Accuphase, ATC, Bryston, Basis Audio, Epos, Aerial Acoustic, Creek, Stax, Benz, Sumiko ++ . Hadde årene før brukt studielånene på å kjøpe hifiutstyr i Vika men nå var det Torggata som gjaldt. Ble i jobben nesten to år før jeg gikk over gata for å drive Ljudia sin postordre i 8 år. Først i Oslo før jeg tok jobben med meg til Fredrikstad. Vi var svært tidlig ute med webshop og det ble noen hektiske år. Med doble ISDN linjer til en drøyt 6000,- i måneden så var båndbredden i orden for å drive nettbutikk. Ettersom jeg er utstyrt med litt selektiv hukommelse så fortsatte Thor og jeg en relasjon selv etter at jeg sa opp jobben. Så jeg har vel tilbrakt noen måneder inne i lytterommet med fripass til å koble om og flytte på utstyr etter ønske. Det endte med å ha eid 7-8 forskjellige Proac og en forkjærlighet for ENKELTE Avantgarde Acoustic modeller.
Til saken:
Med Omega oppgraderingen så falt jeg for Avantgarde Duo. Selv med oppgraderingen var det fortsatt en høyttaler som tydelig endret karakter om du gjorde endringer i vinklingen mot lytteposisjon eller avstand fra bakvegg, men nesten uansett plassering så var det nå en nerve, dynamikk og tilstedeværelse i lyden som gjorde mange typer musikk veldig engasjerende å lytte til. Jeg kjøpte aldri Duo Omega på den tiden men de var helt klart i bakhodet når jeg har holdt på med egne DIY hornhøyttalere.
Hva er min helt personlige mening om Avantgarde Duo Omega?
Jeg synes at dette er et litt crazy design. Ettersom dette ikke er constant directivity horn og vi har en blanding av passiv og aktiv deling samt naturlig avrulling mellom diskanthorn, midhorn og bassløsningen så er frekvensgangen on aksis rimelig forskjellig fra litt eller mye off aksis. Hva gjør dette? Tja. Du får en høyttaler endrer karakter om du bare flytter litt på den. Det kan være det at lydbildet mister dybden (som i det å kunne få en opplevelse av at artisten står lengre frem eller bak på en tenkt scene), at instrumentene blir klint sammen i en vegg av lyd eller at alle instrumentene har sin egen plass og du kan lett innbille deg at du enten er i innspillingslokalet eller at musikerne er hos deg - dette vil avhenge av innspillingen.
Trikset med å kjøre et stort mellomtonehorn som kan gå rimelig sømløst over i en aktiv bassløsning er det som gjør Duo noe helt spesielt. Bassløsningen i Duo Omega var på sin tid ganske kompromissløs. 2 stk 10" med enorm magnet i en kompakt, lukket kasse. En rimelig kraftig innebygget forsterker med masse EQ og justerbar delefrekvens/nivå¨gjorde at man kunne tilpasse bassen til eget lytterom. Hvis du tar deg god tid til å justere inn et par Avantgarde Duo Omega til ditt rom så kan det låte helt magisk. Selv nå 15 år etter. Nå går disse på brukten fra 50-75.000,- og det er veldig mye godlyd for pengene.
Hva har skjedd de siste 15 årene?
(her kommer det edits, helt sikkert) Over tid har Avantgarde Acoustic beholdt grunnfilosofien med det store mellomtonehornet, diskanthorn og aktiv bass. Det har kommet varianter med doble 12" i bassen og en med et kort basshorn. Den nyeste varianten til over 500.000,- har en ny variant av mellomtonedriveren, diskanthornet og noen ganske sexy basselementer. Der har du også noe som er en "no brainer" i dag, nemlig DSP for å gjør det enklere å få god bass hjemme og for å få mest mulig ut av basselementer og forsterker. Men hjertet, det store mellomtonehornet er så godt som likt. Ser vi tilbake til Duo Omega så er det helt klart bassløsningen og forsterkeren/deling som det vil være naturlig å oppgradere for å få et stort løft i lyden på så godt som alle parametre. Og det er det jeg har tenkt til å gjøre.
Tanker om oppgraderingpotensialet til et par Duo Omega:
- Den gamle bassforsterkeren på rundt 200 Watt gjør nytten men en mer moderne løsning kan låte bedre og være mer pålitelig.
- Det gamle analoge, aktive delefilteret på bassforsterkeren endrer frekvensgang med nivå. Se målinger senere i innlegget. En moderne DSP-løsning er mye bedre.
- Kapasiteten til bassløsningen er handicapet av at det ikke er noe subsonic filter. Med en brattere høypass på 20-25Hz blir det mindre forvrengning og man kan spille høyere.
- De originale basselementene og kassa holder høy kvalitet og det er mye mer å hente.
- Duo løsningene med korte basshorn fikk bra omtale, jeg har et par Kvålsvoll 12" basshorn som jeg tenker å teste som alternativ.
- Det er overveiende sannsynlig at det er endel å hente på aktiv deling oppover mot mellomtonehornet og diskant. Jeg skal teste, måle og lytte. Og det er totalt usannsynlig at det ikke er et stort forbedringspotensiale ved varsom bruk av frekvenskorreksjon tilpasset lytterom og smak.
Bakgrunn:
Jeg starte å jobbe på Lyric Hifi i Torggata for Thor Aamot som 21-åring i 1991. Det var ingen som hadde fetere utstyr på den tiden etter min mening. Masse Theta, Rowland Research, Proac, Avantgarde Acoustic, Lyra, VPI, Koetsu, JM Lab/Focal, Cabasse, Accuphase, ATC, Bryston, Basis Audio, Epos, Aerial Acoustic, Creek, Stax, Benz, Sumiko ++ . Hadde årene før brukt studielånene på å kjøpe hifiutstyr i Vika men nå var det Torggata som gjaldt. Ble i jobben nesten to år før jeg gikk over gata for å drive Ljudia sin postordre i 8 år. Først i Oslo før jeg tok jobben med meg til Fredrikstad. Vi var svært tidlig ute med webshop og det ble noen hektiske år. Med doble ISDN linjer til en drøyt 6000,- i måneden så var båndbredden i orden for å drive nettbutikk. Ettersom jeg er utstyrt med litt selektiv hukommelse så fortsatte Thor og jeg en relasjon selv etter at jeg sa opp jobben. Så jeg har vel tilbrakt noen måneder inne i lytterommet med fripass til å koble om og flytte på utstyr etter ønske. Det endte med å ha eid 7-8 forskjellige Proac og en forkjærlighet for ENKELTE Avantgarde Acoustic modeller.
Til saken:
Med Omega oppgraderingen så falt jeg for Avantgarde Duo. Selv med oppgraderingen var det fortsatt en høyttaler som tydelig endret karakter om du gjorde endringer i vinklingen mot lytteposisjon eller avstand fra bakvegg, men nesten uansett plassering så var det nå en nerve, dynamikk og tilstedeværelse i lyden som gjorde mange typer musikk veldig engasjerende å lytte til. Jeg kjøpte aldri Duo Omega på den tiden men de var helt klart i bakhodet når jeg har holdt på med egne DIY hornhøyttalere.
Hva er min helt personlige mening om Avantgarde Duo Omega?
Jeg synes at dette er et litt crazy design. Ettersom dette ikke er constant directivity horn og vi har en blanding av passiv og aktiv deling samt naturlig avrulling mellom diskanthorn, midhorn og bassløsningen så er frekvensgangen on aksis rimelig forskjellig fra litt eller mye off aksis. Hva gjør dette? Tja. Du får en høyttaler endrer karakter om du bare flytter litt på den. Det kan være det at lydbildet mister dybden (som i det å kunne få en opplevelse av at artisten står lengre frem eller bak på en tenkt scene), at instrumentene blir klint sammen i en vegg av lyd eller at alle instrumentene har sin egen plass og du kan lett innbille deg at du enten er i innspillingslokalet eller at musikerne er hos deg - dette vil avhenge av innspillingen.
Trikset med å kjøre et stort mellomtonehorn som kan gå rimelig sømløst over i en aktiv bassløsning er det som gjør Duo noe helt spesielt. Bassløsningen i Duo Omega var på sin tid ganske kompromissløs. 2 stk 10" med enorm magnet i en kompakt, lukket kasse. En rimelig kraftig innebygget forsterker med masse EQ og justerbar delefrekvens/nivå¨gjorde at man kunne tilpasse bassen til eget lytterom. Hvis du tar deg god tid til å justere inn et par Avantgarde Duo Omega til ditt rom så kan det låte helt magisk. Selv nå 15 år etter. Nå går disse på brukten fra 50-75.000,- og det er veldig mye godlyd for pengene.
Hva har skjedd de siste 15 årene?
(her kommer det edits, helt sikkert) Over tid har Avantgarde Acoustic beholdt grunnfilosofien med det store mellomtonehornet, diskanthorn og aktiv bass. Det har kommet varianter med doble 12" i bassen og en med et kort basshorn. Den nyeste varianten til over 500.000,- har en ny variant av mellomtonedriveren, diskanthornet og noen ganske sexy basselementer. Der har du også noe som er en "no brainer" i dag, nemlig DSP for å gjør det enklere å få god bass hjemme og for å få mest mulig ut av basselementer og forsterker. Men hjertet, det store mellomtonehornet er så godt som likt. Ser vi tilbake til Duo Omega så er det helt klart bassløsningen og forsterkeren/deling som det vil være naturlig å oppgradere for å få et stort løft i lyden på så godt som alle parametre. Og det er det jeg har tenkt til å gjøre.
Tanker om oppgraderingpotensialet til et par Duo Omega:
- Den gamle bassforsterkeren på rundt 200 Watt gjør nytten men en mer moderne løsning kan låte bedre og være mer pålitelig.
- Det gamle analoge, aktive delefilteret på bassforsterkeren endrer frekvensgang med nivå. Se målinger senere i innlegget. En moderne DSP-løsning er mye bedre.
- Kapasiteten til bassløsningen er handicapet av at det ikke er noe subsonic filter. Med en brattere høypass på 20-25Hz blir det mindre forvrengning og man kan spille høyere.
- De originale basselementene og kassa holder høy kvalitet og det er mye mer å hente.
- Duo løsningene med korte basshorn fikk bra omtale, jeg har et par Kvålsvoll 12" basshorn som jeg tenker å teste som alternativ.
- Det er overveiende sannsynlig at det er endel å hente på aktiv deling oppover mot mellomtonehornet og diskant. Jeg skal teste, måle og lytte. Og det er totalt usannsynlig at det ikke er et stort forbedringspotensiale ved varsom bruk av frekvenskorreksjon tilpasset lytterom og smak.
) forsøk på å etterligne den orginale frekvensresponsen. Jeg tenker at jeg skal lage presets som både emulerer den orginale løsningen til Avantgarde og så skal jeg forsøke å integrere hornet enda bedre. 
