Klarte ikke å dy meg, så jeg måtte handle litt på MDT-salget. En av de første konsertplatene jeg kjøpte (i sin tid) var Beethovens klaverkonserter med Ashkenazy/Solti/Chicago S.O., og jeg husker jeg fikk et skikkelig "kick" av Keiserkonserten. Den gangen ble det spilt på en Dual 601 platespiller gjennom en Sansui AU-717 forsterker og Sonab OA-116 høyttalere. Dualen og Sansuien har vandret til de evige jaktmarker, men Sonabene er renoverte og står idag på hytta (sammen med de gamle Electrocompaniet PRE+AW-100).
Så kommer boksen på salg (8£ for 3 CD-er - jeg tør ikke tenke på hva LPene kostet i 1973), og da må jeg jo gjenoppleve "gamle dager". Og jeg får fremdeles et "kick" når jeg hører dette. Dette er Beethoven spilt som om han var Richard Strauss. Fet, tykk, ugjennomsiktig orkesterklang (og dette på et anlegg som vanligvis kan skille ut det meste - Krell KAV 280cd, Conrad-Johnson elektronikk (PV-10 og MF2250) og Quad ESL-63), og en skikkelig høyromantisk klaverløve som hamrer løs på klaveret. Ingen ville tro at dette er skrevet ca. 1810 (eller deromkring). Omtrent så ukorrekt som det vel kan spilles idag, men du som det svinger. Kommer nok ikke til å spille denne innspillingen så veldig ofte, men jeg er glad jeg har den i hyllene.
I den samme runden tok jeg med Schuberts klavertrioer med Ashkenazy, Zukermann og Harrell. Veldig romantisk spilt. Dette spilles som om musikken skulle vært skrevet rundt 1860. Ikke mye Biedermeier her nei. Men musikken tåler det. Det lyder faktisk veldig overbevisende. Schuberts kammermusikk er mulignes noe undervurdert? Klavertrioene, strykekvintetten og de 3 siste strykekvartettene er blant noe av det største som er skrevet av kammermusikk etter min mening.
Så kommer boksen på salg (8£ for 3 CD-er - jeg tør ikke tenke på hva LPene kostet i 1973), og da må jeg jo gjenoppleve "gamle dager". Og jeg får fremdeles et "kick" når jeg hører dette. Dette er Beethoven spilt som om han var Richard Strauss. Fet, tykk, ugjennomsiktig orkesterklang (og dette på et anlegg som vanligvis kan skille ut det meste - Krell KAV 280cd, Conrad-Johnson elektronikk (PV-10 og MF2250) og Quad ESL-63), og en skikkelig høyromantisk klaverløve som hamrer løs på klaveret. Ingen ville tro at dette er skrevet ca. 1810 (eller deromkring). Omtrent så ukorrekt som det vel kan spilles idag, men du som det svinger. Kommer nok ikke til å spille denne innspillingen så veldig ofte, men jeg er glad jeg har den i hyllene.
I den samme runden tok jeg med Schuberts klavertrioer med Ashkenazy, Zukermann og Harrell. Veldig romantisk spilt. Dette spilles som om musikken skulle vært skrevet rundt 1860. Ikke mye Biedermeier her nei. Men musikken tåler det. Det lyder faktisk veldig overbevisende. Schuberts kammermusikk er mulignes noe undervurdert? Klavertrioene, strykekvintetten og de 3 siste strykekvartettene er blant noe av det største som er skrevet av kammermusikk etter min mening.
