Rent konkret ville jeg sagt at Annettes lange winning streak er ganske eksepsjonell.
I sjakk er det gitte forutsetninger. Grunnreglene er enkle, men komplikasjonsspennet er enormt. Og sjakkteori er utviklet til et punkt der man er nødt til å gjøre utstrakte studier om man skal ha en sjanse -- en god sjakkspiller har lagret sjakkteori på et vanskelighetsnivå og i et omfang som er bortimot ikke til å tro.
Men med unntak av den lille fordelen det innebærer å føre hvite brikker, så er hele spillet på brettet, hele tiden - foran begge spillere. Du kan gjøre et dumt trekk, men tilfeldigheter avgjør ikke.
I poker så er spillet skjult, og tilfeldigheter burde få lov til å avgjøre. Men enkelte pokerspillere vinner gang på gang i runder der det er kontrollert for eventuelt fusk.
Følgelig gjør disse spillerne noe med forutsetningene for seier (som egentlig er helt like gitt tilfeldigheten i utdeling av kort). Og det er interessant.
Men det er dumt å si at prestasjonene er sammenlignbare, og målt i ren vanskelighetsgrad utfra potensielle kombinasjoner, er sjakk langt mer komplekst. I poker har man én valørdimensjon opp eller ned i kortverdi, og en annen valørdimensjon i kortkombinasjoner.
I sjakk har man et større spenn valørdimensjoner grunnet brikkenes ulike egenskaper på brettet.
For å forstå hva som foregår inne i hodet på en stormester i sjakk kan man bruke dette bildet:
Siden sjakk ikke er et tilfeldighetsspill (som poker) men et dynamisk progresjonsspill så lønner det seg å huske tidligere dynamiske progresjoner, situasjonsbilder og trekk som ble valgt tidligere. Dette for å korte ned kalkulasjonstiden for hvert trekk. Man bygger på tidligere hjernearbeid og tar trekket med utgangspunkt i dette.
Det betyr at sjakkspillere har memorert titusener av partier, sjakkbilder som de kaller det. Forestill deg at en pokerspiller husker hvert eneste kort som er lagt, i den rekkefølgen det er lagt, i en hel turnering der man begynte med 64 spillere. Og at pokerspilleren også husker samme for en rekke andre turneringer, over flere tiår.
Fordi man i poker ikke har utbytte av å gjennomføre en slik memorering så virker det nytteløst. Men i sjakk gir det utbytte.
Magnus Carlsen kan kaste et blikk på et sjakkbrett, midt i progresjonen, og vet hvilken åpning som ble brukt, hvilken variant som ble anvendt, etter litt studier vil han vite hvem som er i trekket (noen ganger opplagt.) I tillegg kan han si deg en 10-12 andre partier med tilsvarende sjakkbilde, og beskrive de neste 10-12 trekkene som ble gjort i disse samt gjengi hva utfallet ble i disse partiene ...
Men det kan også hans motstander. Så i tillegg til teoriballasten må Carlsen også kunne kalkulere i øyeblikket, mot en klokke som teller ned tiden han har tilgjengelig. Her er det så evner som tangerer en pokerspillers kommer inn, når det gjelder psykologi, taktikk og ren nervekontroll.
Du skal kunne mye pokerteori for å lykkes, men det blekner i forhold til den sjakkteori som skal ombord om du skal ha sjanser. Et greit mål på dét er de mange som er kommet inn i poker toppturneringer etter å ha spilt online i forholdsvis kort tid ...
Lettluuuuurt.
