Ø
Øivind
Gjest
Sitert, etter minnet, fra bladet Grûnder:
Personer som stadig kommer for sent er (som regel) ikke surrete i hodet, derimot har de en sterk trang til å unngå alt som likner tvang..
De får dårlig samvittighet ved hvert tilfelle, men ser også på hver gang som et enkelttilfelle og klarer ikke å se mønsteret i det.
Alikevel rekker de så å si alltid de aller viktigste avtalene da de anser konsekvensene ved å komme for sent til disse som for store.
Tvang (til å innrette seg) var faktisk ikke anbefalt(....), da det ofte dreide seg om svært kreative mennesker.
Flere som kjenner seg igjen?
Personer som stadig kommer for sent er (som regel) ikke surrete i hodet, derimot har de en sterk trang til å unngå alt som likner tvang..
De får dårlig samvittighet ved hvert tilfelle, men ser også på hver gang som et enkelttilfelle og klarer ikke å se mønsteret i det.
Alikevel rekker de så å si alltid de aller viktigste avtalene da de anser konsekvensene ved å komme for sent til disse som for store.
Tvang (til å innrette seg) var faktisk ikke anbefalt(....), da det ofte dreide seg om svært kreative mennesker.
Flere som kjenner seg igjen?


