Tenke ikke innholdet var verdt å bringe videre, men isolert sett var den ganske morsom. Her er i alle fall teksten:
Han ser ut av vinduet. Tenk om han bare kunne dratt hjem. Her skjer det jo ikke noe likevel. Det er klart, han har et prosjekt som han kunne gjort ferdig, også burde han fylt ut reiseregningen fra forrige uke. Nei, han kan utsette det, kanskje det er noen nytt som er hendt i verden?
Han åpner et vindu. Slår opp facebook og konstaterer at Trine har sendt han et poke. Hun er ganske søt hun Trine. Moren til Benedicte i klassen til sønnen hans. Han smiler. Det var den klasseturen da, når han og hun skulle være reiseledere. Til Polen. Det kunne bli saker det.
Fort spretter han inn på dagbladet og vg?s sider. Lite nytt. Utrolig kjedelig dag. Ping! Der kom det en epost. Brev fra avdelingslederen jo. Spørsmål om han har tid til å ta på seg noe mer denne uken.
?Det kan jeg helt sikkert gjøre, dersom du vil at månedsrapporten skal bli forsinket.?, skriver han i et kortfattet svar. Deretter sender han en ekstra e-post med spørsmål om lønningspilsen på torsdag skal holdes på den irske pubben eller den nye homocafeen. Ordlyden er såpass herskeraktig at han forstår med en gang det ikke blir denne lettere sofistikerte cafeen som selger øl til ågerpris. Sjefen er egentlig ganske kul.
Kanskje skulle han ta en tur ut. Kjøpe noe godteri. Han røyker ikke, men synes konseptet med røykepauser er greit. Han tar jakken, skone, setter skjermbeskytteren på pc?en og går ut av kontoret. Sekretæren i enden, ei gammel kjerring som han mener skulle vært erstattet for flere generasjoner siden, spør hvor han har tenkt seg. Han svarer som hun fortjener: Jeg må ned på posten å hente en pakke! Om noen spør, si jeg er i et møte. Jeg har med mobilen om det er noe viktig.
Lønningspilsen ble på den irske pubben. De har vært der før, og det er en ypperlig plass å skryte av erobringer og andre usannsynlige ting. Han har vært gift i 12 år nå, og får knapt lov til å røre maddamen. Han aner ikke hva han har gjort, men forholdet har null verdi, bortsett fra at de deler på ansvaret med ungene og boligutgiften.
Etter den 5. pilsen blir det alvorlig. Sjefen sukker og forteller at det er blitt så mye mer papirer nå at han skal forsøke å få en medarbeider til på avdelingen. Han forteller at ting enkelt og greit ikke blir gjort. Det må være bemanningssituasjonen. Kunne ikke kommunen bevilge de midlene han trengte for å få løst oppgavene sine! Var ikke dette verdens rikeste land?
Her gjelder det å støtte opp. Han sier: ?Spørsmålet er om man bare skal fylle ut papirene, eller om man faktisk skal legge noe arbeid i å få det riktig.? Et godt argument han har brukt siden videregående gruppearbeid for å snike seg unna arbeid. Hvem vil vel at noe skal gjøres feil. Det blir jo bare mer arbeid for alle.
De rusler videre og stikker hodet innom det dyre stedet de egentlig ikke hadde tenkt seg på. De setter seg i baren, og konstaterer at det er flere unge pene damer der enn det var på Irlands-pubben. De bestemmer seg for å forsøke en av stedets spesialiteter: Gin og tonic.
107 kroner? Sjefen slenger gullkortet i baren og klager: Det her kostet bare 80 kroner for 2 år siden, har de lagt på avgiftene så mye?
Hun i baren viser seg å være en BI-student. Hun smiler og sier: Nei, den økningen hadde bare utgjort en krone eller noe. Det som er dyrt, er å ha meg ståendes her, samt å holde lokalet i nåen lunde stand. Skal man drive en bar, må vist lokalet fullstendig renoveres hver 2. år, og slikt koster penger i dag.
Dessuten, hun som står der skal jo ha lønn. Det er nattarbeid. Hun har 180 kroner timen + tips sier hun. Uten tipsen hadde hun ikke orket å stå der. Hun forteller at for at hun skal kunne få 180 kroner i lønn, krever det ca 300 kroner fra bedriften i kostnad. Ikke søren om hun hadde jobbet for noe mindre.
Alkoholen gjør at regnekunnskapen til våre venner er blitt redusert. Jenta i baren er fremdeles oppvakt. Hun sier: ?Det blir faktisk bare 29.000 kroner i måneden om jeg hadde jobbet fulltid. Jeg hadde suttet igjen med knappe 20.000 om jeg jobbet her fast.?
De er enig i at hun er dårlig betalt. Dessuten at hun gir utmerket service. Når regningen på 750 kroner skal gjøres opp, fører han på 900. Sjefen gir henne kortet sitt og forteller at det nettopp er slike oppvakte personer vi kunne trenge på kontoret. Dessuten skulle han helt klart klare å matche lønnen.
Dagen etterpå er det hodepine og anger. Vekkerkloken er slumret til klokken 8. Han ringer kontoret og snakker med sekretæren. Forteller at han har fått noe ørebetennelse av noe slag, og må bli borte. Kanskje det blir bedre på mandag, kanskje han kan komme på jobb da.
Straks han er tilbake i sengen tikker det inn en tekstmelding fra sjefen: Jeg kommer sent i dag, ungene er syke og jeg må være hjemme med de.
Det var altså ikke bare han som hadde drukket for mye.