U
utgatt60135
Gjest
Jeg synes musikkåret ikke begynte så bra (i allefall sammenliget med 2009), men har tatt seg veldig bra opp i det siste og tror det er mye bra å se frem til i mai også. Ikke minst Arcade Fire til sommeren.
For meg har disse platene fått oppmerksomhet (gode nok):
The Soft Pack - The Soft Pack
Enkel og kjapp punkinspiret rock med fengende låter og godt spill. Ingen svake låter og rett og slett gøy å høre på.
8/10
Vampire Weekend - Contra
Fengende og sprudlende album til å bli i godt humør av. En naivitet og lystighet i stemmen som er myk og god å lytte til. Gode låter og en artig lekenhet over produksjonen.
9/10
The Besnard Lakes Are The Roaring Night
Suggerende herlig rock med en vegg av forvrengte gitarer og langsomme gode vokaler som veklser fint mellom megge kjønn. Kan virke litt ensforming, men holder seg på rette siden og gjør det heller til en styrke ved at musikken henger igjen etter endt spilletid. En plate man bare får lyst til å spille om og om igjen.
9/10
Beach House - Teen Dream
Dreampop av beste sort. Vakker solskinnsplate med herlige lydbilder. Trodde først at plata kunne fort miste litt interesse fordi den kan virke litt ensformig og lett, men der tok jeg feil. Denne får man alltids lyst til å sette på og det er umulig å ikke bli i godt humør av Teen Dream.
9/10
Broken Bells - Broken Bells
En virkelig smakfull indiepop plate med herlige melodilinjer og harmonier. Denne blir man i godt humør av så her er er det bare å la seg vugge med de deilige rytmene. Noen låter mot slutten er litt mer anonyme og må trekke et halvt poeng for dem. Broken Bells er et samarbeid mellom The Shins vokalist og Danger Mouse for dem som ikke visste det.
8/10
Titus Andronicus - The Monitor
Livlig og energisk plate hvor de virkelig gir jernet i store deler av tiden. Kan bli litt vel anmasende til tider, men dette er så abslolutt fengende og morsomt å lytte til, eller lettere sagt hoppe og sprette til eller til og med krige til (vi holder oss til fortiden og borgerkriegen da takk )? Jeg sliter litt med å komme inn under huden på denne plata og kan bli litt mett av å lytte til den så jeg gir nok en karakter som for andre er litt lav. Veldig bra plate tross dette, men ingen plate jeg får lyst til å spille to ganger på rad.
7,5/10
Yaesayer - Odd Blood
Denne hadde jeg høye forventinger til og særlig når Ampling Amp ble frigitt. Den føles elektrisk dampende og herlig frisk. Dessverre ble jeg litt skuffet over ikke flere låter nådde helt opp til den. Mye bra særegenhet, men en litt ujevn plate som totalt sett føles som nesten helt der oppe. Leken, forfriskende og dansbar. Ut med gitarene og inn med elektrobeatsene.
7,5/10
Susanne Sundfør - The Brothel
Sjelden kost med en så spennende, orginal og godt laget plate fra lille Norge. Susanne har en særegenhet i stemmen som hun brilierer med og her har hun fått stor hjelp av mange andre musikere som kler tekstene hennes nydelig. Stemingsfullt, variert og svevende samtidig som musikken ofte er catchy med tung bass fra trommer og bassgitar.
8,5/10
Owen Pallett - Heartland
Nokså eksentrisk og sær plate, men det fungerer veldig bra. Litt vanskelig å komme helt innpå, men vel verd innsatsen for de som liker utfordrineger. Mye lyder i stort tempo som veves inn i hverandre, men låtene tar aldri av eller synker. Noen plater er best slik. Flyter lett og intrikat avgårde uten dødpunkter.
7,5/10
Joanna Newsom - Have One On Me
Alltid flott å lytte til Joanna´s deilige spe, fløelsmyke og skjøre stemmeprakt som hun trakterer svært bra. Tre plater er mye stoff å komme igjennom, så denne trengs det god til men er vel verd innsatsen. God tid til god musikk bør førøvrig alle ha. Nydelig harpespill fra Newsom som tidligere, men her er det mye flott spill fra mange andre akustiske instrumenter. Rette og slett en helt nydelig plate til de sene kveldstimene. Full av sjarm og små finurligheter. For lang? Nei, er det ikke fantastisk å kunne velgen mellom en, to ,eller tre når man vil høre på denne vakre jenta?
8,5/10
Eels - End Times
Absolutt en bra plate av Mark Oliver Everett. Klart bedre enn forrige, men trodde først den ikke var på høyde med hans beste plater. Det er den nok heller ikke men ikke så langt unna som først antatt. Den har med andre ord vokst seg større. End Times er lævmælt, nær og varm, med rocka unntak. Jeg har alltid likt mr. E´s musikk, den spesielt hese stemmen og ikke minst tekstene selv om det som oftest er triste greier. Skillsmisse er kulissene denne gangen. Joda, dette er solide saker.
7,5/10
MGMT - Congratulations
Management har gått nye veier og er ikke alltid så lett å kjenne igjen på Congratulations. Jeg synes nok at den mer umiddelbare debuten var bedre selv om den nye er sjarmerende og innehar noen veldig fengende låter slik som platas beste låt I Found A Whistle, Flash Delerium og og den artige Brian Eno. Alt i alt mye flott musikk og jeg tror plata har potensialet til å vokse på seg enda litt til med mer spilletid.
7,5/10
Tom McRae - The Alphabet of Hurricanes
Jeg datt litt av lasset etter den veldig gode debuten og den like gode andreplata Just Like Bloods, men utrykksfulle og mer varierte The Alphabet of Hurricanes er nær hans beste plater. En opptur med større innlevelse og intensisteten i vokalen jeg liker så godt. En vakker og solid utgivelse slik vi liker norgesvennen Tom McRae. Ja, han er også veldig bra Live.
8/10
Thomas Dybdahl - Waiting For That One Clear Moment
Thomas har våget mye mer denne gangen og kommer ut med en veldig mangfoldig og nokså orginal og lekker plate. Her skjer det mye med mange forskjellige uttrykk og et rikt lydbilde. Enda mer falsettstemme, strykere, synth, rare lyder, beats og forskjellige gjestesangere bidrar. Skifter tempo stadig og gjør forundelige vendinger, er leken og rett og slett utsøkt produsert. Albumtittelen refererer til en tid for det store overblikket over livet som kanskje kommer eller kanskje ikke. En veldig vakker og stemingsfull plate jeg anbefaler alle å dykke ned i.
9/10
Field Music - Field Music (Measure)
Helstøpt dobbeltalbum med masse knallbra musikk som ikke er lett å beskrive. Veldig godt gitatspill, harmonisk hele veien og god variasjon hvor de høres litt forskjellig ut på hver låt uten å gli ut fra den røde tråden. Elegant album som treffer. Veldig treffende albumcover.
8,5/10
Gonjasufi - A Sufi and a Killer
Merkelig psykedelisk electronica indie med forvrengt vokal, snodige rytmer og lyder. Og dette fungerer faktisk veldig bra og gjør plata til et spennende univers det er gøy å snoke inn i. Prøv denne rare, fascinerende og litt mystiske plata selv.
7,5/10
Phuuu ..... Det tok noen timer å skrive dette, men artig var det. Har sikkert ikke brukt nok tid og det er vel noen karakterer og uttalelser jeg ville har korrigert litt på et senere tidspunkt. Sånn vil det alltid være.
Når jeg hører enkelte klager over musikken på 2000 -tallet får jeg lyst til å banke i hodene deres. Ikke for å være slem, men for å åpne opp for ny musikk uten for deres strenge regler. Men når det er sagt spør jeg hvor det blir av band med baller som spiller rock med stor R. Rock´n Roll.
Kommenter i vei og lag gjerne en liste selv.
For meg har disse platene fått oppmerksomhet (gode nok):
The Soft Pack - The Soft Pack
Enkel og kjapp punkinspiret rock med fengende låter og godt spill. Ingen svake låter og rett og slett gøy å høre på.
8/10
Vampire Weekend - Contra
Fengende og sprudlende album til å bli i godt humør av. En naivitet og lystighet i stemmen som er myk og god å lytte til. Gode låter og en artig lekenhet over produksjonen.
9/10
The Besnard Lakes Are The Roaring Night
Suggerende herlig rock med en vegg av forvrengte gitarer og langsomme gode vokaler som veklser fint mellom megge kjønn. Kan virke litt ensforming, men holder seg på rette siden og gjør det heller til en styrke ved at musikken henger igjen etter endt spilletid. En plate man bare får lyst til å spille om og om igjen.
9/10
Beach House - Teen Dream
Dreampop av beste sort. Vakker solskinnsplate med herlige lydbilder. Trodde først at plata kunne fort miste litt interesse fordi den kan virke litt ensformig og lett, men der tok jeg feil. Denne får man alltids lyst til å sette på og det er umulig å ikke bli i godt humør av Teen Dream.
9/10
Broken Bells - Broken Bells
En virkelig smakfull indiepop plate med herlige melodilinjer og harmonier. Denne blir man i godt humør av så her er er det bare å la seg vugge med de deilige rytmene. Noen låter mot slutten er litt mer anonyme og må trekke et halvt poeng for dem. Broken Bells er et samarbeid mellom The Shins vokalist og Danger Mouse for dem som ikke visste det.
8/10
Titus Andronicus - The Monitor
Livlig og energisk plate hvor de virkelig gir jernet i store deler av tiden. Kan bli litt vel anmasende til tider, men dette er så abslolutt fengende og morsomt å lytte til, eller lettere sagt hoppe og sprette til eller til og med krige til (vi holder oss til fortiden og borgerkriegen da takk )? Jeg sliter litt med å komme inn under huden på denne plata og kan bli litt mett av å lytte til den så jeg gir nok en karakter som for andre er litt lav. Veldig bra plate tross dette, men ingen plate jeg får lyst til å spille to ganger på rad.
7,5/10
Yaesayer - Odd Blood
Denne hadde jeg høye forventinger til og særlig når Ampling Amp ble frigitt. Den føles elektrisk dampende og herlig frisk. Dessverre ble jeg litt skuffet over ikke flere låter nådde helt opp til den. Mye bra særegenhet, men en litt ujevn plate som totalt sett føles som nesten helt der oppe. Leken, forfriskende og dansbar. Ut med gitarene og inn med elektrobeatsene.
7,5/10
Susanne Sundfør - The Brothel
Sjelden kost med en så spennende, orginal og godt laget plate fra lille Norge. Susanne har en særegenhet i stemmen som hun brilierer med og her har hun fått stor hjelp av mange andre musikere som kler tekstene hennes nydelig. Stemingsfullt, variert og svevende samtidig som musikken ofte er catchy med tung bass fra trommer og bassgitar.
8,5/10
Owen Pallett - Heartland
Nokså eksentrisk og sær plate, men det fungerer veldig bra. Litt vanskelig å komme helt innpå, men vel verd innsatsen for de som liker utfordrineger. Mye lyder i stort tempo som veves inn i hverandre, men låtene tar aldri av eller synker. Noen plater er best slik. Flyter lett og intrikat avgårde uten dødpunkter.
7,5/10
Joanna Newsom - Have One On Me
Alltid flott å lytte til Joanna´s deilige spe, fløelsmyke og skjøre stemmeprakt som hun trakterer svært bra. Tre plater er mye stoff å komme igjennom, så denne trengs det god til men er vel verd innsatsen. God tid til god musikk bør førøvrig alle ha. Nydelig harpespill fra Newsom som tidligere, men her er det mye flott spill fra mange andre akustiske instrumenter. Rette og slett en helt nydelig plate til de sene kveldstimene. Full av sjarm og små finurligheter. For lang? Nei, er det ikke fantastisk å kunne velgen mellom en, to ,eller tre når man vil høre på denne vakre jenta?
8,5/10
Eels - End Times
Absolutt en bra plate av Mark Oliver Everett. Klart bedre enn forrige, men trodde først den ikke var på høyde med hans beste plater. Det er den nok heller ikke men ikke så langt unna som først antatt. Den har med andre ord vokst seg større. End Times er lævmælt, nær og varm, med rocka unntak. Jeg har alltid likt mr. E´s musikk, den spesielt hese stemmen og ikke minst tekstene selv om det som oftest er triste greier. Skillsmisse er kulissene denne gangen. Joda, dette er solide saker.
7,5/10
MGMT - Congratulations
Management har gått nye veier og er ikke alltid så lett å kjenne igjen på Congratulations. Jeg synes nok at den mer umiddelbare debuten var bedre selv om den nye er sjarmerende og innehar noen veldig fengende låter slik som platas beste låt I Found A Whistle, Flash Delerium og og den artige Brian Eno. Alt i alt mye flott musikk og jeg tror plata har potensialet til å vokse på seg enda litt til med mer spilletid.
7,5/10
Tom McRae - The Alphabet of Hurricanes
Jeg datt litt av lasset etter den veldig gode debuten og den like gode andreplata Just Like Bloods, men utrykksfulle og mer varierte The Alphabet of Hurricanes er nær hans beste plater. En opptur med større innlevelse og intensisteten i vokalen jeg liker så godt. En vakker og solid utgivelse slik vi liker norgesvennen Tom McRae. Ja, han er også veldig bra Live.
8/10
Thomas Dybdahl - Waiting For That One Clear Moment
Thomas har våget mye mer denne gangen og kommer ut med en veldig mangfoldig og nokså orginal og lekker plate. Her skjer det mye med mange forskjellige uttrykk og et rikt lydbilde. Enda mer falsettstemme, strykere, synth, rare lyder, beats og forskjellige gjestesangere bidrar. Skifter tempo stadig og gjør forundelige vendinger, er leken og rett og slett utsøkt produsert. Albumtittelen refererer til en tid for det store overblikket over livet som kanskje kommer eller kanskje ikke. En veldig vakker og stemingsfull plate jeg anbefaler alle å dykke ned i.
9/10
Field Music - Field Music (Measure)
Helstøpt dobbeltalbum med masse knallbra musikk som ikke er lett å beskrive. Veldig godt gitatspill, harmonisk hele veien og god variasjon hvor de høres litt forskjellig ut på hver låt uten å gli ut fra den røde tråden. Elegant album som treffer. Veldig treffende albumcover.
8,5/10
Gonjasufi - A Sufi and a Killer
Merkelig psykedelisk electronica indie med forvrengt vokal, snodige rytmer og lyder. Og dette fungerer faktisk veldig bra og gjør plata til et spennende univers det er gøy å snoke inn i. Prøv denne rare, fascinerende og litt mystiske plata selv.
7,5/10
Phuuu ..... Det tok noen timer å skrive dette, men artig var det. Har sikkert ikke brukt nok tid og det er vel noen karakterer og uttalelser jeg ville har korrigert litt på et senere tidspunkt. Sånn vil det alltid være.
Når jeg hører enkelte klager over musikken på 2000 -tallet får jeg lyst til å banke i hodene deres. Ikke for å være slem, men for å åpne opp for ny musikk uten for deres strenge regler. Men når det er sagt spør jeg hvor det blir av band med baller som spiller rock med stor R. Rock´n Roll.
Kommenter i vei og lag gjerne en liste selv.
skal kjøpe en del av de albumene jeg ikke har fra denne listen.
