Søkeresultater

Et hovedpoeng må da være at ingenting synes å forandre status quoet - altså må det bæres mer kjøtt på bålet før det begynner å svi? Hva kjempes det egentlig om, og er det verdt prisen? Litt dumt å gå inn i krig uten å engang forstå beveggrunnene...

Det er jo til å undres over at alle våre politiske og ideologiske bestrebelser synes å lede mot at alt går til helvete.

Det tristeste er at man godtar og aksepterer at det er krig. Erfaringsmessig kan man legitimere hva faen som helst i krig. Jeg klarer ikke å se på dette som annet enn en fallitterklæring over de gode intensjoner. Muligens hadde vi aldri gode intensjoner? Akkurat nå kriger vi om ting vi uansett...

Kanskje poenget mitt er: Vi går mot krig - selv om vi kke helt vet hva vi kriger om eller for. Noen lysere hoder er åpenbart foran oss her... Men det går til helvete...

Med "fragmentere" tenker jeg først og fremst på det bestående, eller det som allerede er. Det vi kjenner og vet om. Å fragmentere vil da f.eks. bety forandringer innad i EU. EU er en betydelig maktfaktor. Konflikten har allerede og vil forandre EUs politikk. Ulempen er at EUs politikk ikke...

Hvis snur bittelitt på konteksten, så befinner Ukraina og den politiske ledelsen akkurat nå i en posisjon hvor de kan fragmentere og utløse omtrent hva slags faenskap vi bare kan forestille oss. De er mellom barken og veden - og det er vi også. ...og vi forsvarer selvsagt vårt perimeter.

Something have to give... Det trenger ikke nødvendigvis være Ukrainas selvforstådte suverenitet. Det ligger i kortene at det bare er 30ish år siden Sovjetunionen opphørte, og "vitale" interesser som gassrørledninger og flåtebaser fortsatt var uløste spørsmål før Maidan i 2013. På samme måte som...

Da kan du legge deg med vissheten om at du gikk ned med fulle seil...(y)

Litt for billig argumentasjon. Som sagt: Staus Qou er såpass ille, at det skal godt gjøres å underprestere.

Du underkjenner her Russerne enhver form for pragmatisme. Det vil jeg si er et dårlig veddemål. Ikke spesielt intellektuelt eller fremtidstroende heller...

Fyllerøret mitt er uansett bedre enn virkeligheten.

Du forsvarer jo bare status qouet og prognosen for fremtiden?

Ukraine må nok redifinere sine grenser. Det mente avdøde Kisssinger også. Ukraina burde være mer opptatt av å spare liv enn streker på kartet.

Jeg mener det motsatte. Russerne kan komplettere folkemordet på egenhånd om de blir presset. Jeg tenker det er på tide å tenke alternativt.

1) et brudd i kurs og tegn på "velvilje" mot skurken/opponenten/djevelen -altså ikke lenger krig. 2) et oppgjør eller diskusjon om landegrensers betydning - og da vektet mot innbyggernes interesser. 3) et spørsmål om EUs verdi og mål.

Jeg er da realitetsfull nok til å se problemet med å pøse på med 500.000 nye infanterister til fronten.

Så ditt (og de fleste i verden)s forslag er status quo og oppskalering?

Stanse all støtte til Ukraina. (ikke fordi det låter særlig bra) - men det vil gitt Putin helt nye kort i kabalen. Avtalen måtte vært en 100% våpenhvile - noe som sikkert hadde gledet noen og enhver.

Jeg tror vi fucker up big time om vi bruker erfaringene fra WWII til å løse utfordringene i 2024. Desto mer om vi ikke har et klart formulert mål for vår agenda og argumentasjon.

Que?