Parelius skrev:
tkr skrev:
nb skrev:
pedal skrev:
Da vil jeg bare påminne om at det som gjør deg "trist", gjør meg "glad".
-Jeg hadde stor glede av å tusje mine CD'er grønne på slutten av 80-tallet. Leste om dette i Stereophile og High Fidelity. Audioquest tusjpenn kostet ca 150.- og var veldig drøy. Jeg gikk lei før tusjen gikk tom. Fornemmet en ørliten lydeffekt og syntes dette var veldig spennende. Senere fulgte messing spikes, sorbothaneføtter, lavt rack, høyt rack, billig rack, dyrt rack, Q-dampers, ferrit-ringer, Shaktisteiner, plattformer, trillebår-slanger, squashballer, tennisballer, ullpledd i taket, antitstat pistol, antistat spray og mange andre greier. Har en hel kasse i kjelleren med remedier, som jeg ikke bruker lenger. De har kostet meg lite penger, gitt meg masse moro. Noe har også gitt bedre lyd, mens andre har vært tvilsomme. En interessant lærekurve, jeg ikke ville ha vært foruten. Å lese om det i tidsskrifter og dele erfaringene med likesinnede her på Sentralen har forsterket gleden min med denne hobbyen. Jeg husker det var litt kult å bli betraktet som hi-fi nerd, det var liksom min greie. Etter 30år er jeg blitt mer garvet. Har bedre råd og mindre tid. Hender jeg mimrer tilbake til oppstartsårene. -Gleden med å holde på, og å oppdage ting, var større da.
Jeg har en venn som er lidenskapelig fisker. Sitter innen om vinteren og lager egne fluer og sluker, han har kostbare stenger og sneller. (Forholdet mellom antall sluker og fanget fisk er sikkert 100:1, så mesteparten av utstyret er sikkert bortkastet, målt i fangst). Han leser tidsskrifter/ser film om andres reiser til eksotiske fiskemål, deltar på nettdebatt. Når han legger i vei, så har han en betydelig oppakning og utstyrsmengde. De fikk sikkert bra fangst før i tiden med en bambusstang og mark på kroken, uten at jeg har behov for å peke nese til han av den grunn.
HiFi er en hobby så god som noen (og bedre enn mange etter min personlige mening, men det er en annen sak). Og jeg har ingen problemer med at noen ønsker å bruke mange penger eller mye tid på den. Jeg tror derimot ikke din fluefiskerkompis tror han får så frytkelig mye mer fisk med utstyrsparken sin, og der er egentlig hele forksjellen greit oppsummert. Skulle han levd etter HiFi-prinsippet, så hadde han hardnakket hevdet at han får SÅ mange flere, større og mer velskamende fisk med übersuperultrafluge mk II, men ingen får se fiskene, alle må bare versågod tro på at han fikk de. Den Aller Største Fisken - som for øvrig er av en art ingen tidligere har sett - ligger fortsatt hel i fryseren, må vite, men den fordufter hver gang noen kommer for å se på den.
Likevel forventer han at alle tar fiskehistoriene for god fisk, og på
www.fluefiskesentralen.no er han en del av den lille, men eksklusive klubben "gullkastere".
Jeg leser og leser, nb, men blir ikke helt klok på hva du egentlig vil til livs:
1) Man skal få ha sine hobbyer i fred, bevares, og bruke tid og penger på det etter eget forgodtbefinnende skriver du.
Men så skriver du dette:
Klarer ikke disse Hi-end produsentene å lage et produkt som yter som tiltenkt stående på en vanlig plass i en vanlig stue? Kravspekken har vært kjent i 30 år siden råformatet ikke har endret seg, det burde kanskje snart være på tide at man kan gå i butikken, dra kortet for la oss si 100.000 kroner og ta med seg f.eks en SOTA CD-spiller hjem som ikke krever alle mulige (dyre) krykker for å funke som tiltenkt? Man har da tross alt betalt SOTA-prisen allerede.
Dette er det jeg mener er det triste med bransjen. I mine øyne unødvendig dyre produkter uten at jeg kan se noen fornuftig grunn til det, og fokus på ting som i beste fall har en svært marginal betydning for sluttproduktet "lyd fra et par eller flere høyttalere"
Ja, men, hvordan får du det to tingene til å gå i hop? Skal en hobbyist få bruke så mye penger han vil, eller skal alle tilbydere av "unødvendig dyre produkter" rulles i tjære og fjær og sendes ut av byen i skam?
Merkelig hvor forskjellig en leser. Der du ser selvmotsigelser, tkr, ser jeg gode analyser uten den minste form for kontradiksjon. Det er da ingen motsetning mellom det at en hobbyist (som vektlegger hva han nå enn vil) får kjøpe hva han lyster, og det at visse tilbydere kunne gitt samme eller bedre lyd, og mer «ferdige» produkter for en rimeligere penge, hadde de fulgt kunnskapens vei, og ikke markedsføringens og parfymens vei. Det er i det minste slik jeg forstår nb. Og poenget med det hele?
Gjøre de som ikke ser problematikken oppmerksom på den. Ellers er det jo opp til enhver å kjøpe tusjer i alle regnbuens farger, selv om de blir liggende i skuffen når en blir mer garvet i gamet, som det heter.
Faen, jeg mistet et helt innlegg her...
Prøver igjen.
Vi leser tydeligvis forskjellig, Parelius, men jeg har ikke en Mbares utholdenhet mhp. skriving. Jeg har fattet meg i litt overdreven korthet.
Mea culpa.
I et tidligere innlegg på denne tråden har jeg hevdet to ting:
1) Vi driver med en
hobby
2) For mange av oss er det ikke noe mål "å komme i mål"
Det er ytterst sjelden at en hobby gir økonomisk gevinst. Det finnes mange andre gode grunner for å ha en hobby, f.eks. glede eller tidtrøyte, ofte har en hobby også en utpreget sosial komponent.
IMO dreier det seg om en prissetting av fritid og sosial omgang. Hvorvidt en slik vare er "unødvendig dyr" er en vurdering som jeg synes skal overlates hver enkelt.
"Unødevendig dyrt" i forhold til hva, forresten? Å komme trekkende med prisen på kopper, fresing av aluminiumskabinetter e.l. synes jeg iallfall er en avsporing.
Og så til
tilbudssiden:
1) Etter min mening er det en grov løgn å ekstrapolere utifra to eksempler, i.e. Edgetråden og tråden om kvantefysikk- kabler , at alle komponenter til en pris over...tja, skal vi si 20 kkr. er rene ripoffs. Muligens er det drivende god debatteknikk, men det er grovt overforenklet og uhederlig.
2) I en hobbysetting er en vare verdt det man vil betale for den. Vintage Donald Duck- hefter, noen? Chateauneuf du Pape til 1200 kr flasken? Sydpoltestet dunsovepose til 6000 kr.?
Nei takk ikke for meg. For meg er det ikke verdt pengene, men det er åpenbart nok av dem som betaler med glede....
Jeg kjøper fiskeanalogeien til en viss grad. Sist jeg så etter fikk man gullforgylte havfiskesneller, spesialbukser, -hatter , -vester som garantert ikke øker fangsten med et eneste mikrogram.
Resten av analogien forstår jeg ikke. Gullkaster? Den Aller Største Fisken? I frysen?
Som sagt, det overveldende flertallet her inne var mer enn villige til å dele både lyd og erfaringer med meg.
mvh
PS: Jeg har uthevet en setning i innlegget ditt. Hvem er det du sikter til? Jeg har alltid litt problemer, skjønner du, med folk som skyver en eller annen angivelig svak og hjelpetrengende gruppe foran seg. Det gir meg en litt guffen slå-på-skjekene-og-mene-mærra følelse.
