Tråden har stoppa opp, dog ikke livet itl Oslo2. Vi har lenga snakka om at jeg måtte knote meg innom og her om fredagen så var plutselig alle stjernene på plass og rett over åtte satt jeg trygt plassert i godstolen foran anlegget med en kald øl i handa. Verre utganger på en hektisk arbeidsuke har jeg vært borti.
Grunnet disse velkjente naboene (mange som sliter med dem har jeg skjønt) så ble det en drøy times spilling på ordentli' volum og så resten av kvelden til litt mer lav-lytting, skjitprat om hi-fi og en øl eller to for mange. Litt slitsom dag på lørdan, hjalp når jeg kom meg Justisen i tre-tia og fikk begynt å reparere. Nok om det, ja.
Lyden? I en svært positiv betydning av ordet: musikalsk. Som i Oslo2 sitt anlegg betyr at du har "ofret" den siste rest av oppløsning og lydbilde til fordel for en lyd som er litt på den varme siden, et godt rytmisk fundament (trommer og slikt sitter godt, for å si det pent) og med en særdeles flott stemmekvalitet - samtidig er det ikke plagsomt farget, det er ikke store romresonanser å høre noe sted, jeg vil tro at det er et lite "platå" et sted i øvre presensområdet, diskanten er nok litt ned i dB i forhold til resten, bassen er stort sett stram og velkontrollert.
Forøvrig er det et anlegg som ser veldig flott ut, Tannoy-HT er vakre møbler og det er nesten synd (men forståelig) at så fine komponenter som Manley'ene må stå inne i et slags skap. Dog, hvis valget er enten den plasseringen eller forbrente barn og mulighet for at barnevernet overtar omsorgen, kjerringa flytter og alt blir ganske så trist, så kan jeg iofs forstå den prioriteringa.
Musikksmaken til Oslo2 og meg er på mange områder ganske så overstemmende - han er mer inn i neo-soul enn meg, men vi liker mye det samme og det ble spilt Stevie Wonder, Lhasa, James Carr, D'Angelo samt bl.a. Bachs "Magnificat" (Herreweghe sin innspilling). Alt jeg hørte på anlegget hans hadde, vel, rytme, snert og morro i store mengder.
Alt i alt: enda et anlegg det er morsomt å ha hørt og som på en svært god måte framviser enda en prioritering man kan velge og dermed også et blikk inn i hva man "mister" i en slik prioritering. Anlegget mitt, f.eks. er mer oppløst (spesielt i diskanten), har mer luft og slike ting - samtidig har det ikke den rytmiske snerten og den nydelige stemmekvaliteten som Oslo2 sitt har. RoDa sitt er bedre på opptegning av lydbilde (og diskanten, den og), men har heller ikke helt den samme bassen og rytmen. En god intro hva som menes med PRaT, er vel det jeg sitter igjen med.
Det ble i hvert fall en svært hyggelig kveld som frister til gjentagelse. Forhåpentligvis engang hvor naboen er borte? Oslo2 snakka varmt om hvor høyt og barskt anlegget hans visstnok kunne spille og det vil jeg høre, engang. Takk for invitasjonen og besøket!
