Vi skal tilbake til 1976 til en legendarisk skive fra herr Jarrett. Tre låter! Den starter med Runes. Et usedvanlig vakkert stykke som kan arkiveres som neo klassisk. Til å grine av. Godt hjulpet med stryk fra Radio Symphony Orchestra Stuttgart.
Så kommer ikke mindre enn Charlie Haden og Jan Garbarek med en sol-marsj dedikert til Pablo Casal, en av de aller største cellistene verden har sett.
Den siste og lengste stykket heter mirrors, som har flere klangfarger enn melodi og er strålende blanding mellom komposisjon og improvisasjon.
Spilt inn i 1975. Produsent? Manfred Eicher, selvsagt.