|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Og jeg som trodde at både stasbudsjett og kommunene gikk i dass da de flyttet...
Sveits-utflytterne stod for 2 prosent av formuesskatten: – Veldig begrenset
Debatten om skatteflyktninger raser, siden 2020 har 163 bedriftseiere flyttet til Sveits. Det er et lavt tall, mener Tax Justice Norge.
www.nrk.no
Og jeg som trodde at alle enker på minstepensjon bodde i hus til 30 millioner og ble flådd av formuesskatt, og at samtlige jentelag i fotball var toppet med transkvinner.Og jeg som trodde at både stasbudsjett og kommunene gikk i dass da de flyttet...
Sveits-utflytterne stod for 2 prosent av formuesskatten: – Veldig begrenset
Debatten om skatteflyktninger raser, siden 2020 har 163 bedriftseiere flyttet til Sveits. Det er et lavt tall, mener Tax Justice Norge.
www.nrk.no
Noen kjører politikk etter MMPB metoden (MakeMinorProblemsBig)
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 13.693
- Antall liker
- 16.050
Det er vel for ordens skyld verdt å nevne at artikkelen spesifikt tar opp formueskatten disse betaler, og ikke den totale skatten de betaler inn til stat og kommune.Og jeg som trodde at både stasbudsjett og kommunene gikk i dass da de flyttet...
Sveits-utflytterne stod for 2 prosent av formuesskatten: – Veldig begrenset
Debatten om skatteflyktninger raser, siden 2020 har 163 bedriftseiere flyttet til Sveits. Det er et lavt tall, mener Tax Justice Norge.
www.nrk.no
Jada, men det var formuskatten som gjorde at de flyttet så den må ha vært helt forferdelig.
Eller utbytteskatten?
Sikkert, selv om de snakker stort sett om formueskatten. Etter å ha sett dem på Dagsrevyen på Lørdag snakke for sin syke mor så tenker jeg at de like gjerne kan bli der nede.
Av en eller annen grunn så får jeg assosiasjoner til han her...
Jeg vet ikke detaljene rundt at så mange flyttet. Regner med at det var en kombinasjon av faktiske skatteendringer sammen med det hatske offentlige ordskifte. Uansett tror jeg det er svært negativt for Norge at et stort antall kapitaleiere flytter ut. Kanskje det ikke har den største betydningen initialt, men det er vel lite som tyder på at deres investeringsvilje i Norge øker av dette? Ettersom man bor og lever i Sveits så er det vel heller naturlig at kapitalstrømmen etter hvert følger etter. Synes det er lavmål å heie på dette.
Hvem heier på hva? Vet ikke om du så Dagsrevyen på Lørdag men måten han unge der snakket ned Norge på gjør at han like gjerne kan bli der nede mener jeg, kan ikke se at han er noe vi trenger her oppe for å utvikle oss. Men nyrike mennesker fremstår veldig sjelden som sympatiske så det er kanskje normalen, hva vet vel jeg.
Det er ganske kjekt da, å få omtrent alt betalt av staten fra fødsel, barnehage og opp til universitets eller ingeniør nivå, og så stikke til et skatteparadis og kjekt og freidig si at han mener han ikke skylder Norge noenting.
Noen hevder hardnakket at det er sosialistene som er flinke til å bruke andres penger, kanskje noen utflyttere burde se seg litt i speilet?
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 21.458
- Antall liker
- 12.303
Han hadde vel heller ingen formue å snakke om?Hva i helvete.
Russ ble blind av laser – Sørlandet sykehus går ut med advarsel
En russ fra Agder har mistet synet etter å ha blitt lyst i øyet av en laser på et russetreff natt til 17. mai.
www.vg.no
Det er da ikke poenget.
Det er utsagnet " jeg skylder ikke Norge noenting"
I andre land, også de noen liker å sammenligne oss med, tar foreldra alle disse utgiftene.
Ville du respektert en vellykket kis i tjueåra som sier at han ikke skylder foreldra sine noenting?
Joda, men det er jo litt merkelig at det er lett som en plett å bygge ny overføringskapasitet for eksport av kraft, mens å fikse problemene med overføringskapasitet innenlands er en veritabel gordisk knute ( og ingen har som kjent sverd…).
Artig, eller snarere litt trist...
Jeg spurte Gemini dette spørsmålet :
Hvor lang saksbehandlingsstid må påregnes hvis f. eks Statkraft ønsker å bygge et nytt vannkraftverk i et vassdrag ?
Hvis et selskap som Statkraft skal bygge et helt nytt, større vannkraftverk i et vassdrag, må man i dag påregne en samlet saksbehandlingstid på rundt 5 til 8 år fra de første formelle dokumentene sendes inn, og frem til endelig byggestart.
Selv om myndighetene (NVE og Energidepartementet) har iverksatt flere tiltak for å effektivisere prosessene og kutte ned på tidsbruken, er store vannkraftutbygginger blant de mest komplekse konsesjonssakene vi har i Norge. Prosessen er delt opp i flere omfattende faser:
1. Meldingsfasen (ca. 1 – 1,5 år)
For alle kraftverk med en forventet produksjon over 40 GWh kreves det at utbygger først sender en formell melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Meldingen sendes på høring til kommuner, grunneiere, miljøorganisasjoner og andre berørte parter.
Målet med denne fasen er at NVE skal fastsette et konkret konsekvensutredningsprogram (KU-program) som dikterer nøyaktig hva Statkraft må undersøke i neste omgang (f.eks. påvirkning på biologisk mangfold, fiskehelse, reindrift eller landskap).
2. Utrednings- og søknadsfasen (ca. 1 – 2 år)
Statkraft bruker her tid på å gjennomføre de faglige og tekniske utredningene som ble pålagt i KU-programmet. Ofte må feltbiologer og hydrologer gjøre kartlegginger over flere sesonger (barmarksundersøkelser). Når alt dette materialet er klart, utformes selve den endelige konsesjonssøknaden, som sendes til NVE.
3. Konsesjonsbehandling i NVE (ca. 2 – 3 år)
Når søknaden er mottatt, starter NVEs formelle behandling:
Søknaden og konsekvensutredningen sendes på en ny, omfattende høringsrunde med minst 3 måneders frist.
Det arrangeres folkemøter i de berørte kommunene, og NVE foretar grundige befaringer i vassdraget.
Merk: For store vannkraftprosjekter har NVE innført egne prioriteringskriterier. Saker som bidrar til stor kraftproduksjon tas gjerne løpende til behandling for å unngå den vanlige "konsesjonskøen".
Etter en samlet vurdering fatter NVE et vedtak (eller sender en innstilling).
4. Eventuell klagebehandling og endelig vedtak (ca. 1 – 2 år)
I så omfattende saker som nye vannkraftverk er det svært vanlig at vedtaket påklages av enten miljøvernsorganisasjoner, lokale rettighetshavere eller utbygger selv.
Hvis NVE opprettholder sitt vedtak etter en klagerunde, sendes saken over til Energidepartementet (ED) for endelig avgjørelse som klageinstans.
Faktorer som kan påvirke tiden betydelig:
Natur- og miljøkonflikter: Dersom prosjektet berører vernede områder, rødlistede arter, eller krever store demninger som endrer vannføringen dramatisk, vil saksbehandlingen og klageprosessene ta merkbart lengre tid.
Modernisering vs. Grøntfelt: Det tar vesentlig kortere tid å søke om opprusting og utvidelse (OU) av et eksisterende kraftverk enn å bygge et helt nytt anlegg i et "uoverbygd" vassdrag. Det skyldes at de fysiske inngrepene i naturen allerede er etablert.
Detaljplaner (MTA): Etter at selve konsesjonen er i boks, må Statkraft også få godkjent en detaljert miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) hos NVE før anleggsmaskinene faktisk kan starte opp. Denne biten tar typisk 3 til 6 måneder.
Var du ikke vel optimistisk nå med hensyn til tidsbruken ?
Jo, det har du helt rett i. Hvis vi snakker om et helt nytt kraftverk i et uutbygd vassdrag – og ikke bare opprusting av noe eksisterende – var anslaget mitt i overkant optimistisk for dagens virkelighet.
Hvis man ser på historikken og de faktiske realitetene i store norske vassdragsutbygginger, er 10 til 15 år (eller enda lenger) et langt mer realistisk tidsperspektiv fra de første undersøkelsene starter til turbinen faktisk snurrer.
Her er de kritiske flaskehalsene som gjør at prosessen drar ut i tid, og som jeg underkommuniserte i forrige svar:
1. Det usynlige forarbeidet (Flere år)
Før Statkraft i det hele tatt kan sende inn den første formelle meldingen til NVE, ligger det år med interne prosesser. De må sikre fallrettigheter, forhandle med grunneiere, gjøre foreløpige hydrologiske målinger og vurdere om prosjektet i det hele tatt er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
2. Konsesjonskøen og ressursmangel
Selv om myndighetene ønsker raskere saksbehandling, har pågangen av fornybarprosjekter (vindkraft, nettutbygging, sol og vann) eksplodert. NVE har begrensede ressurser, og store, kompliserte vannkraftsaker blir liggende lenge på vent før saksbehandlingen i det hele tatt starter for fullt.
3. Politiske omkamper og rettsprosesser
Et helt nytt vannkraftverk i et urørt eller lite berørt vassdrag vil i dag nesten uten unntak møte massiv motstand.
Departementsbehandlingen: Klagesaker som havner hos Energidepartementet blir ofte liggende i flere år fordi sakene er politisk betente.
Rettssaker: Det er ikke uvanlig at organisasjoner eller reindriftsinteresser bringer gyldigheten av konsesjonsvedtak inn for domstolene (slik vi har sett i andre store energi- og naturinngrepssaker). Dette kan fryse fremdriften i mange år.
Oppsummert realistisk tidslinje:
Forstudier og grunneieravtaler: 2–4 år
Melding, KU-program og utredninger: 3–5 år
Søknadsbehandling og høringer i NVE: 3–5 år
Klagebehandling i Departementet: 2–4 år
Detaljplanlegging (MTA) og selve byggingen: 3–5 år
Takk for korreksjonen – i dagens regulatoriske og politiske klima er det nesten umulig å true igjennom et større grøntfelt vannkraftprosjekt på under et tiår.
Bryr meg ikke om enkeltpersoner for å stigmatisere en hel gruppe. Så heller ikke Dagsrevyen på lørdag da jeg var travelt opptatt med å feire en fantastisk andre omgang i Jåttåvågen, men tviler ikke et sekund på at det er fullt mulig å finne en svært usympatisk type for å illustrere en sak. Det går nok også an å finne enkeltpersoner som illustrerer den journalistiske agendaen uansett hva den måtte være. Kan helt sikkert også finne en person som synes det er opplagt at NAV skal betale uføretrygden selv om man "egentlig ikke er så syk, det er bare kjedelig å jobbe" for å ta et annet karikert eksempel uten at det nødvendigvis er representativt for gruppen.
Det er jo opplagt at denne utflyttingsbølgen var et kom som følge av totalt feilslått politikk og et klima der det var helt mainstream å fordømme "rikinger" generelt. Man innførte stadig nye beregningsmodeller og skatteskruen ble skrudd til uten særlig utredning annet enn å blidgjøre politiske samarbeidspartnere. Samtidig som at det var helt greit å komme med svært krasse beskrivelser av gruppen. Når de begynte å ta konsekvensene av dette og faktisk flytte ut, tok det ikke lang tid før Ap tonet ned retorikken kraftig. Tror egentlig mange følte mer på dette enn den faktiske justeringen av skattesatsene.
Utflyttingsbølgen???
Siden 2020 har 163 bedriftseiere flyttet til Sveits, under 30 i året, vil heller kalle det en krusning og ikke en bølge, gammal seiler som jeg er.
Snakke om å lese på fanden måten. Jeg refererte til en gjøk i Lugano og inntrykket jeg fikk av han, at mitt inntrykk av vedkommende ikke passet deg er helt greit for meg.Sist redigert:
Jeg synes man bør lytte til hva de begrunner flytting med, og så se på fellesnevnerne, og ikke «utskudd» av enkeltpersoner. At det i Norge, med AP bak roret, føres en politikk som har resultert i dette er noe man bør ta på alvor.
Men, det er jo ikke politisk korrekt på prøve å forstå deres motiver - og en samlet venstreside omtaler jo «gruppen» i særdeles negative ordelag. Tilnærmet uthenging.
Vi trenger grundere, vi trenger de som vil investere og skape, og da må vi også legge tilrette for at de ønsker å drive virksomheten i Norge.
Men neida. De er jo bare furtne fordi de må skatte, og da er tydeligvis den gjengse holdning at da kan de jo bare reise.
Så du tror at han som har bygd seg opp på å levere kjettinger til Nordsjøen og oppdrett nå vrir leveransene mot Luganosjøen?
Eller at Røkke nå satser på offshore næringen i Sveits?
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 13.478
- Antall liker
- 33.136
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 9
Alver kommune brukte falske KI-kjelder i rapport om skulenedleggingar
Fleire skular i Alver kan bli nedlagde, men i rapporten som tilrår dette er det brukt oppdikta kjelder. Noregs nye KI-sjef åtvarar mot at slikt kan svekka tilliten til det offentlege.
www.nrk.no
litt OT, kanskje mer rett ville være hva kan gå galt i Vest, Midt og Nord-Norge
legg til det nye vann og kloakk regimet så er det egentlig å bare fortsette med blokkbygging videre nordiver fra Lillest
Nye drivstoffregler kan ramme Nord-Norge hardt
Myndighetene vurderer nå tekniske endringer i regelverket for drivstofforsyning. Resultatet kan bli dyrere drivstoff og svekket beredskap i hele landet.
www.nordnorskdebatt.no
Skjønner egentlig ikke hvor du vil hen med å trekke frem denne type kommentarer, bortsett fra å fremme egen «agenda».litt OT, kanskje mer rett ville være hva kan gå galt i Vest, Midt og Nord-Norge
legg til det nye vann og kloakk regimet så er det egentlig å bare fortsette med blokkbygging videre nordiver fra Lillest
Nye drivstoffregler kan ramme Nord-Norge hardt
Myndighetene vurderer nå tekniske endringer i regelverket for drivstofforsyning. Resultatet kan bli dyrere drivstoff og svekket beredskap i hele landet.
www.nordnorskdebatt.no
De fjernet jo fraktutjevningen så hvofor ikke? Dieselen koster fremdeles nær 23 kroner literen her jeg bor....
Du mener at disse som har blitt millionærer eller endog milliardærer har blitt det i et regime som ikke tilrettelegger for virksomhet?
Dette dreier seg utelukkende om folk som ikke vil betale skatt.
En gitt andel av de som begynner å tjene alvorlig mye penger får det for seg at dette er en slags gudegitt gave og at de derfor ikke skal betale skatt slik som bermen - det går til hodet på dem - har møtt flere av sorten. Det dreier seg mer om psykologi/psykiatri enn om næringspolitikk.
Du skjønner ikke, forstår jeg godt, det har sikkert gått deg hus forbi alle skremslene om at våre økonomiske skatteflyktninger ville ta med seg arbeidsplassene. Og å fremme egen "agenda" eller politiske synspunkter er vel hele meningen med demokrati, du mener det er gæernt også?
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 21.458
- Antall liker
- 12.303
Mulig han mener at selv om skatteflyktningene bor i Sveits så tjener de pengene sine i Norge.
det der er ille, dersom man ikke kan massebalansere på tvers av landet så vil det bli svært fordyrende. Og det blir slutt på etanolfri 98 bensinlitt OT, kanskje mer rett ville være hva kan gå galt i Vest, Midt og Nord-Norge
legg til det nye vann og kloakk regimet så er det egentlig å bare fortsette med blokkbygging videre nordiver fra Lillest
Nye drivstoffregler kan ramme Nord-Norge hardt
Myndighetene vurderer nå tekniske endringer i regelverket for drivstofforsyning. Resultatet kan bli dyrere drivstoff og svekket beredskap i hele landet.
www.nordnorskdebatt.no
Og utslippene går opp fordi man må frakte biodrivstoff over hele landet istedenfor å blande det inn der forsyningskjeden er kortest og rimeligst
Hva mener du med også?
Så du skjønte ikke det heller.
Beklager så mye din inkompetanse, men jeg er ikke ansatt som lærer i voksenopplæringen
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 24.026
- Antall liker
- 17.106
Dere er litt utdaterte. Det er Milano som er den nye vinen nå. Var en større sak om det i DN for et par uker siden. En del oppdager at Sveits er ganske kjedelig. Italia har også et gunstig skatteregime for utlendinger.
Milano er nordmenns nye skatteparadis (+)
En rekke nordmenn, inkludert investor Magnus Rønningen med familie, har bosatt seg i Italias finanssentrum.www.dn.no
– Hvis man ikke vil bo i en sveitsisk landsby eller kjede seg i hjel i Zürich, er Milano det eneste fornuftige alternativet.
Det er to år siden Petter Stordalen-partner, investor og consigliere Magnus Rønningen (46) tok med kona Chanel Banoža og barna Hunter og Jagger, og flyttet til Italias finans- og motehovedstad, Milano.
Eller «Milan» som Rønningen konsekvent omtaler byen som.
I 2020 tjente han 110 millioner kroner på salget av forlaget Strawberry Publishing som han eide sammen med blant andre Stordalen. Tidligere i år ble det kjent at Rønningen hadde tapt over 70 millioner på eiendom og turisme i Vågå i Gudbrandsdalen.
– Portugal er en elendig hub hvor man ender opp med å henge med slitsomme amerikanske tek-gründere. Spania er supert, men den Beckham-regelen er litt komplisert, og det går jo litt treigt der generelt.
Med Beckham-regelen mener han en spesiell skatteordning i Spania, designet for å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft og talenter.
– Dessuten er det for mange turister i Barcelona, mens fantastiske Madrid er altfor stor og for langt fra kysten.
Rønningen fortsetter.
– Foruten å inneholde franskmenn, så holder Frankrike på å revne i sømmene – og Paris sliter med både innvandring og seksualisert vold. Da sitter du igjen med Italia, hvor Roma drukner i turister og Firenze blir for smått.
Konklusjonen?
– Milano, derimot, er en passelig stor by. Du kan gå overalt på 20 minutter. Det er tre flyplasser, én av dem et kvarter fra stuedøren. Innenfor en times kjøring har du Lake Como, Lake Orta, Lake Maggiore, og legg på et kvarter så er du ved Lake Garda.
Lake Garda, der altså, ikke Gardasjøen. Den nyfrelste nordmannen stopper ikke der.
– Vi kan levere barna på bussen, ta toget to timer til Venezia for lunsj og være hjemme igjen til å plukke dem opp etter skolen. Innenfor en to–tre timers kjøretur har du skibakker i Italia, Sveits og Frankrike, den italienske rivieraen med Portofino og Forte dei Marmi på vestsiden, og Romagna-rivieraen med Rimini og Ravenna på østsiden. Så er jo Italia et under av mat og vin og historie og arkitektur og mote og kunst og alt som gjør livet verdt å leve. Og mens resten av verden går til helvete, så peker pilen oppover her, sier han.
– Spørsmålet er ikke hvorfor noen ender opp i Milano, spørsmålet er hvorfor noen vil bo et annet sted.
Mye tyder på at han ikke er helt alene om denne overbevisningen.
Takk for meget saklig tilsvar. Dårlig forsøk på en eller annen form for hersketeknikk biter dessverre ikke på.
Men, det er jo et mønster, så ikke overraskende at det kom fra din kant.Sist redigert:
Ser han vurderte Paris, men Frankrike kan då umogleg ha eit gunstig regime for noko som helst? Dersom ein ikkje må fylla ut sjølvmelding på papir, med stempel frå tre ulike offentlege instansar, i det landet, er eg mildt forbausa.
Vel, sist eg var der hadde dei fått på plass eit AutoPass-liknande system på péagen.
Når man investerer noen hundre millioner i Vågå er det i alle fall ikke noe å utsette på risikoviljen.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 24.026
- Antall liker
- 17.106
Nei Frankrike er nok ikke det mest opplagte valget. Landene jeg vet om er Sveits, Portugal og Italia. Det har nok mest med å kunne realisere store verdier skattefritt, det er enormt mye viktigere enn formueskatten. Sveits er lukrativt for folk med veldig store formuer grunnet en avtale mellom Norge og Svetis. Om man skatteflykter til Portugal er det formueskatt til Norge i tre(?) år men det er ikke der slaget står.
For mange var skattehullet om at man etter 5 år kunne realisere verdistigning uten skatt det viktigste og viktigere enn formuesskatten
Det er nå tettet, og antall som utvandrer har gått betraktelig ned.Man trenger ikke gå over bekken (havet....) for å finne hodeløs politikk. Det verste er jo at svært mange så dette for flere år siden og advarte for blinde øyne og døve ører - forstemmende. Smått hysterisk utrolig.
På grunn av kraftsituasjonen i Nord-Norge sier Aasland til Nettavisen at han på grunn av kraftsituasjonen ser på reservekapasitet fra dieselaggregater som løsning for husstander og bedrifter i landsdelen.
Videre, makta rår;
Å tømme landsdelen for kraft gjennom elektrifisering, ble drevet frem av enorm lobbymakt hos NHO, LO og Equinor. alle med fri tilgang til beslutningstakere i Oslo.
Terje Aasland, Kraftløft for Finnmark | Kraftpolitikken kan bli et revynummer -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…