Vi har tråder om Forsvaret og beredskap, der det diskuteres droner og fregatter. Vi har en tråd om hvor langt folk er kommet med prepping. Og norsk landbruk diskuteres i ulike tråder.
Det viktigste er naturligvis tilgang på mat, og da ikke hvilke restauranter man skal blinke seg ut under et besøk i hovedstaden, men hva man får tak i av matvarer om det skulle oppstå knapphet av ulike årsaker. I så måte er Norge veldig dårlig stilt, det er lav selvforsyning i Norge, landet har gjort seg avhengig av forsyninger utenfra, ikke bare av mat, men også av de kritisk viktige innsatsmidlene som landbruket (og fiskeoppdrett) trenger for å produsere mat i Norge.
Jeg leste denne betraktningen fra Siri Helle, og fikk det for meg at man bør ha en tråd om dette, på HFS. I går var vi avsted for å hente korn, erter og siktet landhvete fra en gård vi samarbeider med, og under kjøreturen lyttet vi til Lundteigen, som snakker om behovet for å øke matberedskapen i landet. Lundteigen skal man lytte til, selv om partiet hans har gjort nærmest hva det kan for å redusere matberedskapen -- der partikolleger ofte har vært i strid med hva Lundteigen ville ha fokus på.
For å sette scenen og vekke leselysten, et lite utdrag fra Siri Helles "Matberedskap krev store endringar i landbruket".
Ukraina-krigen har fått landbruket til å innse at økologisk landbruk er langt mer uavhengig av eksterne innsatsmidler enn det konvensjonelle.
Under kjøreturen i går lyttet vi også til meieribestyreren på Rørosmeieriet, som hadde vært på Landbrukets Økologikonferanse tidligere i år. Han leder en stor og vellykket økologisk satsing (les: satsing på selvforsyning når du ser ordet økologisk), men ble forstemt da han forstod hva som skal til fremover. For å nå regjeringens nye mål om 10% andel økologisk produksjon, innen 2032, opp fra dagens 4,3%, må antallet bruk som legger om til økologisk produksjon øke med 10% hvert år.
Altså, for å skape en liten buffer om det oppstår en krise, må nær 200 gårdsbruk legge om i år, enda flere neste år, og så videre, frem til 2032. I Ukraina var det de små gårdene, et stort antall av dem økologiske, som sørget for matvareforsyning etter Russlands invasjon. De store gårdene knelte kjapt fordi de trengte innsatsmidler utenfra. Antallet økologiske bruk i Norge har falt de seneste ti årene.
Her i Sverige får vi jevnlig melding om tiltak fra myndighetene. Fordi vi har noen sauer gående fikk vi forespørsel om hvor mange vi har kapasitet til, og vi fikk en gjennomgang av driftsbygningen. Samtidig fikk vi invitasjon til en orientering om hvordan man kan kombinere produksjon av lammekjøtt og frøavling på samme mark.
For det kniper med tilgang på frø, og uten frø ingen avling. I Norge er man "selvforsynte" med mellom 0,5-3% av såfrøene landbruket trenger. Bildet er bedre i Sverige, men langt fra tilstrekkelig. Hva skjer om de utenlandske leverandørene ikke kan stille opp?
Derfor spørsmålet i tråden: Hvor mange skal ut, dersom det brister med matforsyning i Norge, på grunn av en langvarig forsyningskrise. I dag er landet elendig stilt og kan ikke produsere nok mat til egen befolkning. Kapasiteten er så dårlig at man må regne med hungersnød i Norge om det går skikkelig galt.
Les Siri Helles betraktning -- og innse gjerne at fiske ikke kommer til å tette gapet. Lundteigen er innom dette når han forteller om sin far, som var med i Milorg under krigen og som ble kommandert til å dra ned til bygda og stjele korn og en nyslaktet gris, selv om gruppen han tilhørte hadde ubegrenset tilgang på fisk.
Lundteigen prater på, men han vet hva han snakker om, og har noen kraftsalver om Solberg som er lattervekkende.
open.spotify.com
Som Lundteigen formulerer det: "60% av maten vår er importert, og politikerne vil ikke snakke om det."
Hvem skal ut? Om man ikke gjør en dramatisk omlegging av hele tankegangen rundt matforsyning i Norge? Sveits og Østerrike er veldig langt fremme på området, og ser det som en ren beredskapssatsing, som også skaper økonomiske verdier i "fredelige tider". Landbrukets økologikonferanse tidligere i år hadde beredskap som fokus og så på hvordan sektorer i landbruket kan omstilles hurtig, men utfordringen er gigantisk, fordi det ikke lønner seg å drive i landbruket, sammenlignet med andre muligheter nye hender står overfor, når det skal velges yrkesvei.
I EU er andelen økologisk jordbruksareal nær 11% og målet er å mer enn doble dette, av beredskapshensyn. Leser man Helles artikkel forstår man virkelig hvor sårbart Norge er.
Det viktigste er naturligvis tilgang på mat, og da ikke hvilke restauranter man skal blinke seg ut under et besøk i hovedstaden, men hva man får tak i av matvarer om det skulle oppstå knapphet av ulike årsaker. I så måte er Norge veldig dårlig stilt, det er lav selvforsyning i Norge, landet har gjort seg avhengig av forsyninger utenfra, ikke bare av mat, men også av de kritisk viktige innsatsmidlene som landbruket (og fiskeoppdrett) trenger for å produsere mat i Norge.
Jeg leste denne betraktningen fra Siri Helle, og fikk det for meg at man bør ha en tråd om dette, på HFS. I går var vi avsted for å hente korn, erter og siktet landhvete fra en gård vi samarbeider med, og under kjøreturen lyttet vi til Lundteigen, som snakker om behovet for å øke matberedskapen i landet. Lundteigen skal man lytte til, selv om partiet hans har gjort nærmest hva det kan for å redusere matberedskapen -- der partikolleger ofte har vært i strid med hva Lundteigen ville ha fokus på.
For å sette scenen og vekke leselysten, et lite utdrag fra Siri Helles "Matberedskap krev store endringar i landbruket".
Anbefales sterkt: https://www.abcnyheter.no/stemmer/matberedskap-krev-store-endringar-i-jordbruket/1531149
Ukraina-krigen har fått landbruket til å innse at økologisk landbruk er langt mer uavhengig av eksterne innsatsmidler enn det konvensjonelle.
Under kjøreturen i går lyttet vi også til meieribestyreren på Rørosmeieriet, som hadde vært på Landbrukets Økologikonferanse tidligere i år. Han leder en stor og vellykket økologisk satsing (les: satsing på selvforsyning når du ser ordet økologisk), men ble forstemt da han forstod hva som skal til fremover. For å nå regjeringens nye mål om 10% andel økologisk produksjon, innen 2032, opp fra dagens 4,3%, må antallet bruk som legger om til økologisk produksjon øke med 10% hvert år.
Altså, for å skape en liten buffer om det oppstår en krise, må nær 200 gårdsbruk legge om i år, enda flere neste år, og så videre, frem til 2032. I Ukraina var det de små gårdene, et stort antall av dem økologiske, som sørget for matvareforsyning etter Russlands invasjon. De store gårdene knelte kjapt fordi de trengte innsatsmidler utenfra. Antallet økologiske bruk i Norge har falt de seneste ti årene.
Her i Sverige får vi jevnlig melding om tiltak fra myndighetene. Fordi vi har noen sauer gående fikk vi forespørsel om hvor mange vi har kapasitet til, og vi fikk en gjennomgang av driftsbygningen. Samtidig fikk vi invitasjon til en orientering om hvordan man kan kombinere produksjon av lammekjøtt og frøavling på samme mark.
For det kniper med tilgang på frø, og uten frø ingen avling. I Norge er man "selvforsynte" med mellom 0,5-3% av såfrøene landbruket trenger. Bildet er bedre i Sverige, men langt fra tilstrekkelig. Hva skjer om de utenlandske leverandørene ikke kan stille opp?
Derfor spørsmålet i tråden: Hvor mange skal ut, dersom det brister med matforsyning i Norge, på grunn av en langvarig forsyningskrise. I dag er landet elendig stilt og kan ikke produsere nok mat til egen befolkning. Kapasiteten er så dårlig at man må regne med hungersnød i Norge om det går skikkelig galt.
Les Siri Helles betraktning -- og innse gjerne at fiske ikke kommer til å tette gapet. Lundteigen er innom dette når han forteller om sin far, som var med i Milorg under krigen og som ble kommandert til å dra ned til bygda og stjele korn og en nyslaktet gris, selv om gruppen han tilhørte hadde ubegrenset tilgang på fisk.
Lundteigen prater på, men han vet hva han snakker om, og har noen kraftsalver om Solberg som er lattervekkende.
#105 MAT&SYSTEMET: Per Olaf Lundteigen – 60% av maten vår er importert, og politikerne tør ikke si det
Takk for maten · Episode
open.spotify.com
Som Lundteigen formulerer det: "60% av maten vår er importert, og politikerne vil ikke snakke om det."
Hvem skal ut? Om man ikke gjør en dramatisk omlegging av hele tankegangen rundt matforsyning i Norge? Sveits og Østerrike er veldig langt fremme på området, og ser det som en ren beredskapssatsing, som også skaper økonomiske verdier i "fredelige tider". Landbrukets økologikonferanse tidligere i år hadde beredskap som fokus og så på hvordan sektorer i landbruket kan omstilles hurtig, men utfordringen er gigantisk, fordi det ikke lønner seg å drive i landbruket, sammenlignet med andre muligheter nye hender står overfor, når det skal velges yrkesvei.
I EU er andelen økologisk jordbruksareal nær 11% og målet er å mer enn doble dette, av beredskapshensyn. Leser man Helles artikkel forstår man virkelig hvor sårbart Norge er.
