Som jeg har tastet før, på militær side har de fleste offiserer på embetsmannsnivå, men også lavere, først krigsskole, deretter en eller flere mastergrader, og deretter gjerne topp offisersnivået kursene (gjerne to-årig) i usa/tilsvarende. Man kan jo flåse og si at det er fordi de er idioter.
For egen del, med kun en mastergrad fra Marinen, kan jeg si at når man til tilbringer tid sammen med disse så skjønner jeg at de er der de er.
Jeg har siden jobbet nesten 20 år i det sivile, skjæringspunkt offentlig regulert/privat, og før jeg sluttet i Forsvaret hadde jeg en del tvangstanker av hvor dårlig vi antagelig var.
Jammen ble jeg skuffet. Det er en, jeg vil si, nesten enorm forskjell på det å jobbe i Forsvaret og det sivile som ansatt og leder på nivå under den øverste toppen. Og den øverste toppen jeg har vært eksponert for i det sivile har ikke imponert meg stort ift. det nivået jeg opplevde i Forsvaret. Ledelse på personell kan synes fraværende. Det går greit for meg, har man vært leder i Forsvaret vet man hvordan man holder seg i live, og med alderen siger ørevoksen godt inn.
Hadde lønna i Forsvaret holdt litt tritt med det sivile hadde jeg hoppet rett inn da jeg fikk forespørselen om gjeninntreden.