Jeg er akkurat hjemme igjen etter besøk på Oslo Hifi Show. Oppmuntret av hyggelig tilbakemelding, oppsummerer jeg, rett og slett. Bildene fra i dag ble tatt kun med tanke på å dokumentere for meg selv hvilke anlegg jeg hadde hørt, så bildekvaliteten er ikke helt slik jeg foretrekker den, denne gangen.
Det er første gang på messe på en stund og forrige gang var jeg vel bare innom en halvtime. Dette er en av de - om ikke den - beste opplevelsen(e) jeg har hatt på hifi-messe. Det kommer av flere faktorer. Jeg synes for eksempel at nytt sted er mye bedre enn forrige, på de fleste måter. Bedre parkering, bedre fungerende hotell og vi traff på en tid da det var passe mengde med folk. Men aller mest handler det nok om hyggelig og godt matchende selskap. Kjørte og tilbrakte hele dagen sammen med
@SteelyDæn, og
@GentleGiant hang med på det meste av lytting. To mennesker som jeg liker veldig godt og som er en god match på messe. Vi liker stort sett samme type lyd og er ganske i sync på hvor mye tid vi trenger (lite) i hvert rom.
Jeg fokuserer på de positive lytteopplevelsene og tar de i ganske kronologisk rekkefølge, men delt i to bolker - anlegg som jeg til en viss grad forventer å like, fordi jeg vet at de har en signatur i min gate eller jeg har likt liknende på andre messer - og noen overraskelser som avslutning. Jeg er dessverre dårlig på å få med meg hvilke modeller det spilles på, og noen ganger også produsent
Så her må leseren gjøre egen research ved behov. Hifi-klubben var forsåvidt her eksemplariske, med oversikt på veggen utenfor døren. Tips til absolutt alle andre utstillere.
Første rommet som var stas, var Mala sitt, med ElectroCompaniet og Ø Audio. Jeg har ofte likt Ø Audio på messer, spesielt de siste modellene. Også her. Jeg likte aller best åpent og nakent lydbilde med Johnny Cash. Med en tettere, mer uptempo låt etterpå, funket det dårligere. Merket at jeg nok ikke hadde trivdes med dem over tid.
Jeg har likt Piega hver eneste gang jeg har hørt dem. Og denne gangen var intet unntak. Det som derimot er et unntak er at jeg liker bånddiskant. Piega er unntaket i så måte for meg. Dette var ett av de aller beste oppsettene I mine ører. Spilte mye ulik musikk (kudos) og alt låt bra. Fantastisk bra høyttalere.
Digga transientanimasjonen på streamer/dac
Han foran meg digga når det ble spilt AC/DC. Jeg og. Men ikke med hånda.
Så det som nok var den aller største favoritten. Klipsch Horn!
Fyttikatta hvor dette låt!!
Det var rett og slett helt, helt rått. Det var musestille i fullstappet rom etter hver låt og jeg følte at vi alle bare ventet på førstemann som skulle sette i gang applausen. Hvis jeg skulle velge et par med høyttalere fra messen, helt uavhengig av realisme knyttet til kostnader og rombehov, hadde det vært disse.
Til slutt på hovedlisten, mannen som alltid har godlyd på messer. Alltid. QLN er også et merke jeg alltid synes låter bra på messer. Tidligere har Terje spilt bånd, og det synes jeg er litt vanskelig å vurdere, da jeg ikke hører på det ellers. I dag spilte han vinyl og det gruset så godt som alle andre vinyloppsett, med god margin! Skulle jeg velge meg et oppsett fra messen, denne gang ut i fra en mer realistisk tilnærming enn over, ville jeg valgt oppsettet på det første bildet.
Oppsett to låt også knallbra. Problemet var bare at jeg allerede hadde hørt det første i rommet ved siden av.
Og så er det alltid superhyggelig og uhøytidelig stemning hos Terje. Man kan avbryte og tøyse uten å bli sett stygt på (kudos #2).
Så, over til overraskelsene. Først ute er Avantgarde. Dette merket har jeg vel aldri hørt før og jeg forventet ikke noe hverken den ene eller andre veien. Klangmessig er det ikke 100% i min gate, men likevel var det noe her. Det var noe som gjorde at foten gikk og musikken engasjerte. Til og med musikk som jeg ikke liker særlig godt. Imponerende bass, tendenser til noe traktlyd. Kunne nok heller ikke levd med disse over tid, men absolutt en positiv overraskelse. Rå streamer/dac foran disse aktive høyttalerne, som nok også bidro meget positivt.
Ikke akkurat en overraskelse, kanskje. I hvert fall ikke lydmessig. Jeg har etter hvert skjønt (og opplevd) at Burmester har noe lydmessig som er i min gate. Jeg har bare hatt store problemer med deres chrome-finish. Her så jeg for første gang et av deres produkter i sort, og det var virkelig noe helt annet! Mye finere, i mine øyne. Og så likte jeg finish på sub’en ved siden av, som en ekstra bonus.
Til slutt, den største overraskelsen.
Bowers & Wilkins trodde jeg virkelig ikke var i min gate, hverken av utseende eller av lyd. Jeg har hørt og sett oppsett med deres høyttalere før, som har bekreftet det. Men her var det noe annerledes. Det ble spilt på noe NAD-forsterkeri og -digital kilde. Jeg må ta forbehold om at det var en musikktype som jeg ikke har noe forhold til. Men når det forbeholdet er tatt - det låt åpent, lettflytende, naturlig, engasjerende og smått magisk. Noe lyst stemt, kanskje, men jeg mistenker at det kanskje var musikken mer enn høyttalerne. Jeg satt på første rad i skikkelig nærlytting, det gjorde at jeg også fikk studert finish nært, og den imponerte også. Skikkelig pen finish, med solid finering og et solid kvalitetsinntrykk. Skulle jeg valgt meg høyttalere fra messen utenfor mer, for meg, naturlige valg, ville det blitt disse.
Kanskje ikke så rart at jeg har likt den så godt…
Spennende helg vil jeg tro
Testen(e) må resultere i at noe skal ut. CD-spiller og sist ankomne er for øvrig bare på lån.
