Som de aller fleste koblet jeg min første MC-pickup til MC-inngangen i RIAA-trinnet og tenkte ikke noe mer på den saken. Dette var på midten av 90-tallet. Spol frem til ca. 2007. Jeg oppdaget noe som het Step Up Transformator. Dette var en Partridge-trafo, en metallboks med inn- og utganger du måtte lodde på kontakter, og eventuelt sette inn i et kabinett av noe slag. Lyden av denne lille passive saken imellom pickupen og RIAA-trinnets MM-inngang, var blomstrende, kjøtt & flesk, dypere, mørkere (på en god måte), mindre prosessert bla bla etc etc. Med vann på mølla begynte jeg å gå dypere og har vært igjennom et 20-30-40-talls “SUT´er” når klokka sa 2018-ish. Fra Partridge til 1.500,- og til eksotisk jern på feil side av 100k. Uansett…for å komme til poenget. Jeg vet ikke om ett eneste eksempel på en analogfrik som har gått tilbake til aktiv forsterkning etter å ha dyppet tåa ned i magnetismen vidunderlige verden…Kjør debatt!
Tilbake til 2018. Oppdagelsen av “verdens beste” SUT, Consolidated Audio Berlin´s “Monster Can” og mitt forhold til denne fantastiske sideveien til nirvana kan du lese deg opp på her om du liker å dykke:
hifideli.com.
Spol frem til neste helg.
Jeg tar ikke med meg en masse SUT´er til Rom 255 for å kjøre A/B/C/D/E/F-lytting mellom en masse forskjellige SUT´er for å (igjen) lande på samme konsensus som 99,97% av de besøkende til Hifideli-rommet. Ifølge Einstein er jo det galskap.
Jeg tar dog med 2 x 1:12-ratio monstere, men i forskjellig viklingsmateriale, altså (Cu) Kobber og (Ag) Sølv.
Planen er å låse døra når det kommer interesserte og kjøre en god gammel fokusert AB/BA-lytting.
Det foregår ca. sånn:
“The Frog”-boksen er stilt inn på Cu. Jeg spiller Spor A, feks. John McLaughlin & Pat Metheny med lyriske akustiske gitarer. Så kan Spor B kanskje være Billie Eilish som hvisker over tung elektronikk.
Vi setter “The Frog” til Ag. Vi spiller Spor B med Billie E. Så spiller vi Spor A med John & Pat. Altså AB/BA.
Så kan vi bytte til pickup nr. 2 og gjenta prosessen, kanskje med andre A/B-spor for å gjøre det litt mindre kjedelig.
Poenget her er ikke å demonstrere “god lyd”, men lydforskjellene mellom de to materialene.
Tilbake til fremtiden.
Som prinsipp (….eller jeg skal ikke nekte å ta imot bestillinger der og da), har jeg sagt at jeg insisterer på at en potensiell klient hører den i sitt eget anlegg. Kom innom og avtal evt hjemlån.
Din personlige variant skreddervikles for hånd av Dipl. Ing. Michael Ulbrich i leiligheten i Berlin. Det er for tiden ca. 12 uker ventetid og den koster fra ca. 45.000,- og et stykke opp. Hadde den hatt “Kondo” eller “Ypsilon”-logo el. tipper jeg den hadde kostet det dobbelte eller mer. Jeg mener denne semi-godt bevarte hemmeligheten er en fornuftig investering hvis du allerede tripper rundt på det øverste trinnet av Maslows lydbehovshierarki.
Advarsel: 100% av tidligere bortlånte monstere har medført bestilling.
Man kan lese seg opp på “Monster Can” på internettet. Den er “Stereophile Recommended Component”, LP-Magazin “Product of The Year”, STEREO+ “Sterk Anbefaling” und zu weiter.
Ta kontakt hvis du ønsker å forhåndsavtale tid for en privat konsultasjon på divanen i Rom 255.
Lasse, 91828173
Ses i Sandvika!