Blue Eyes var i sannhet en Tone Poet, og her har han virkelig fått en kongelig behandling . In The Wee Small Hours har aldri vært bedre enn her. Min gamle DMM mastering fra 80-tallet blekner, og det er ikke bare pga. det nye glossy coveret for Frankie Boy har en tilstedeværelse som ikke har skjedd siden 14 mai 1998. Er det lov å håpe at de finner frem tapene fra the Sands?