Mat, drikke og røyk Artikkel om at nordmenn ikke kjøper høns lengre

Det som ikke er nevnt er at det ikke er høns å få kjøpt. Jeg har etterspurt i nærbutikkene her; Cooo Extra, Rema, Kiwi og Meny og ingen av dem selger eller tar inn høns. Jeg pleide å kjøpe dengang det var mulig. Kommer ikke frem i denne artikkelen. Har noen av dere sett høns tilsalgs? Pleide å være i frysedisken. Kjøpte inn stort, kokte i 20 literen med løk og annet for kraft. Frøs ned kraften og brukte den, renset kjøttet og brukte det til alt mulig fra hønsefrikasse til diverse supper og retter man i dag bruker kylling til.

Har tidligere sett en artikkel der det kom frem en massiv kasting av dette kjøttet. Ille.

Det har vel vært det samme med geitekjøtt i en årrekke. Trist og tragisk. Kan ikke se for meg at det er uspiselig.

Vi har noen dusin høner (og haner). Hønene er "kulturhøns", altså ikke produksjonshybridene som anvendes i industrien. Disse er konstruert for å kjappest mulig bli leggeklare og legger innpå ett egg/dag, også fordi de blir kunstig stimulert vha lys som korter ned på døgnet, fra 24 til 18 timer. Alt for å øke eggleggingstakten.
Det betyr at hønene er nedslitte/utslitte/avmagrede krek, etter ett år, maks 18 måneder. Da kvitter man seg med disse og kjører igang et nytt innsett. Det er lite å hente i å selge disse produksjonshønene etter endt periode, og derfor er det færre høner å få kjøpt i butikkene. Dagens hønevrak vil man ikke spise.

MEN - ta kontakt med mindre produsenter og be om å få høner fra disse. Vi har stor glede av våre, både som eggleggere og som mat. De får leve minst 3 år, spiser vel relativt sett gourmet-mat (spirede erter/havre/hvete, grønnsaker fra gården, hva de selv finner når de går ute og beiter, samt melormer som vi produserer selv, for å ha en proteinkilde som ikke er soya eller fiskemel (sistnevnte inneholder dioksiner)).

Etter endt, godt liv, blir hønene flådd eller plukket. Vi syder kraft på dem. De største, som Sulmtalerne og Bresse, går til mat. Og hanene er blitt ettertraktede, siden vi etter å ha begynt å bruke en trykkoker for tilberedningen får fantastiske resultater med den.
Så slike gamle høner skal man være på jakt etter. Det finnes også en del større gårder som har produksjon med mer saktevoksende dyr, så som Homlagarden, Vingulmark, Holte gård, Hovelsrud gård o.a. Ta kontakt med dem, eller sjekk hvem de leverer til:

Disse leverer fortsatt høner til et lite utvalg butikker.

Er det noen beregninger som tilsier at produksjonshybrider gir bedre totaløkonomi enn kulturhøns? Eller vil skjevheten mellom etterspørsel etter egg og hønsekjøtt simpelthen ikke få regnestykket til å gå opp om alle gikk over til kulturhøns?

Og takk for at du drar inn litt kompetanse her!

Snickers-is skrev:

Er det noen beregninger som tilsier at produksjonshybrider gir bedre totaløkonomi enn kulturhøns? Eller vil skjevheten mellom etterspørsel etter egg og hønsekjøtt simpelthen ikke få regnestykket til å gå opp om alle gikk over til kulturhøns?

Og takk for at du drar inn litt kompetanse her!

Klikk for å utvide...

Stor forskjell, dessverre. Skal du tjene penger på egg eller broilere må du drive veldig stort, mange tusen fugl i hvert innsett og flere innsett på gården (oppvekst/produksjon), og du foretrekker hurtigvoksende raser, som blir (l)eggeklare tidlig, eller som kan slaktes tidlig, etter 28-35 dager, som kjøttfugl.
Industrifugl for egg legger 1 egg/dag i snitt, men det er en stor belastning for fuglene og de slites simpelthen ut. De tas ut etter 12 måneder, som regel, med noen få som går lenger enn det.
Innen kjøttproduksjon har man begynt å gå over til litt mer saktevoksende raser før slakt, som Hubbard, fordi man hadde endt opp med varianter som hadde flere skavanker, og som ikke tålte å vokse så fort som industrien ønsket, benbygningen skjedde ikke tilsvarende fort som kjøttpådraget.

Kulturhøns, eller gamle hønseraser som det også kalles, brukes ikke i industriproduksjon fordi de ikke er hardføre nok, har for lav eggfrekvens, eller krever for mye fôr. Det er skapt hybrider som "tåler" påkjenningene og som også tåler optimaliseringen av tilført fôr i forhold til produsert mengde egg eller vektøkning.

Vi har kunder som kommer helt fra Oslo for å kjøpe våre egg, men vi har også en veldig beskjeden produksjon og slett ikke industriell. Hadde to på besøk fra en gård der man har 700 høner, disse ble misunnelige når de så tilstanden våre høner er i. Deres var fjærslitte og utkjørte i sammenligning. Men man kan ikke tjene penger på salg til vanlige kunder ved å "produsere" slik vi gjør det. (Setter ordet produksjon i anførselstegn, siden vi har hønene for å få tilgang til gjødsel i grønnsaksdyrkingen vår, samt for å ha grei tilgang til egg).

Vi har rasene Sulmtaler, Bresse, Maran, Silverudds Blå, Cream Legbar, Appenzeller, Welsummer, bl.a. Vi ønsker ulike farger på eggene og har også fuglene til vurdering. For tiden har vi 21 tre uker gamle kyllinger av Maran, Silverudds Blå og Cream Legbar på låven, sammen med 60 voksne høner og tre haner, og 28 ytterligere egg i inkubator. En årntli hønseprodusent ville ledd. Vi kunne hatt flere, siden vi har areal til det både inne og ute, men det er en veldig harmonisk flokk på denne størrelsen.
Med 60 voksne høner får vi nå 30 egg/dag i snitt, og det er bra vinterstid, skyldes nok fôret de får. Men skal du tjene penger på eggproduksjon for leveranse til mottakerledd må du ha flere tusen egg/dag, og det er ikke noe vi har i tankene.

I tillegg til å gi egg og kjøtt, får vi også en formidabel arbeidsinnsats fra hønene. Det er utrolig hvordan de graver opp beddene der vi dyrker grønnsaker. Vi slipper dem løs på avgrensede områder og de fjerner alt av ugress og rester etter dyrkingen, samt at de sparker løs og gjødsler.
Vi har en del moro med å la besøkende som kommer hit på forskjellige matkurs o.a. få sammenligne egg fra butikker med våre egg.

Vi selger ikke kjøtt til kunder, kun egg. Men jeg slås av det utrolige fettlaget på våre høner og haner når jeg slakter dem, sammenlignet med hva man kan få i butikker. Det blir noe helt annet.

Snickers-is skrev:

Det har vel vært det samme med geitekjøtt i en årrekke. Trist og tragisk. Kan ikke se for meg at det er uspiselig.

Klikk for å utvide...

Får kjøpe geitekjøtt frå Kandal kjøtt.no

Snickers-is skrev:

Det har vel vært det samme med geitekjøtt i en årrekke. Trist og tragisk. Kan ikke se for meg at det er uspiselig.

Klikk for å utvide...

Test ut geita på st.haugen

husker godt det var mulig ånkjøpe høns, med fjær tilogmed.
veldig veldig billig og god mat når man var en omreisende ung lasaron som levde for drømmen og satset alt.

Er vel nesten ingen som kjøper sauekjøtt heller lenger...

Vi har litt areal på eiendommen. Kanskje vi skulle ha hatt noen høns selv? Litt usikker på hva vi skulle gjøre når vi reiser bort. Har 15 m2 som er inngjerdet (hadde kanin tidligere) og ellers en stor naturtomt som grenser opp mot blåbærskog.

Aurora skrev:

Er vel nesten ingen som kjøper sauekjøtt heller lenger...

Klikk for å utvide...

Nei, hvis du utelukker lam så stemmer nok dessverre det ja.

Mar-a-Lago Club skrev:

Skal du tjene penger på egg eller broilere må du drive veldig stort, mange tusen fugl i hvert innsett og flere innsett på gården (oppvekst/produksjon), og du foretrekker hurtigvoksende raser, som blir (l)eggeklare tidlig, eller som kan slaktes tidlig, etter 28-35 dager, som kjøttfugl.

...

Innen kjøttproduksjon har man begynt å gå over til litt mer saktevoksende raser før slakt, som Hubbard, fordi man hadde endt opp med varianter som hadde flere skavanker, og som ikke tålte å vokse så fort som industrien ønsket, benbygningen skjedde ikke tilsvarende fort som kjøttpådraget.

Klikk for å utvide...

Jeg er vokst opp på gård og har hatt et par år innen kalkun og kyllingproduksjon, så det kjenner jeg litt til.

Husker jeg fikk i oppdrag å tømme et stort rom i 2. Etg på en låve for møkk. Det måtte gjøres manuelt da de ikke trodde vekten på 7-800kg for en bobcat ville gå bra. Da jeg senere regnet ut veten på møkka til ca 200 tonn for dem ble de mildt sagt lange i maska.

Men fra den tiden kjenner jeg godt igjen de svake knoklene til kyllingene. Selv med svært forsiktig behandling blir det altfor mye beinbrudd.

En produsent fortalte meg at hun tjente ca 50 øre pr kylling i snitt, mens staten tjente 16kr. Men om vi ser på verdikjeden så ville en økning på 1 krone pr kylling innebære en stor prosentvis økning. Med dagens modell ville vi trolig sett omtrent den samme prosentvise økningen til sluttbruker, i stedet for en økning på 1kr +MVA.

Jeg tror nøkkelen til bedre bærekraft og dyrevelferd er at ikke dagligvaregigantene er de som bestemmer ting som direkte påvirker bærekraft og dyrevelferd.

Vi kan tenke på hvordan dette ville sett ut i et mikrosamfunn på noen hundre mennesker. Vi ville aldri latt en eller to personer ha tilnærmet enerett på å selge mat, sitte på mesteparten av øvrige verdier i samfunnet, som igjen innebar en makt som plasserte seg mellom selve verdiskapningen og forbrukermakten på en måte som gikk ut over både de involverte menneskene, dyrene, og lot noen mennesker sulte mens mat ble destruert for å holde trykket i markedet oppe og beholde sin profittmargin. Så skulle vi i fellesskap samle inn penger til de som produserte maten så de faktisk fikk nok til å overleve.

Må bare si at hifisentralen.no virkelig er et sted hvor man finner all slags bakgrunn og fagkunnskaper (og noen troll ). Fikk jo her forklaringen hvorfor industrihøns ikke kommer på matbordet, og den forklaringen var jo smertefull. Absolutt noe journalisten i NRK skulle ha fulgt opp.

Mar-a-Lago Club skrev:

Stor forskjell, dessverre. Skal du tjene penger på egg eller broilere må du drive veldig stort, mange tusen fugl i hvert innsett og flere innsett på gården (oppvekst/produksjon), og du foretrekker hurtigvoksende raser, som blir (l)eggeklare tidlig, eller som kan slaktes tidlig, etter 28-35 dager, som kjøttfugl.
Industrifugl for egg legger 1 egg/dag i snitt, men det er en stor belastning for fuglene og de slites simpelthen ut. De tas ut etter 12 måneder, som regel, med noen få som går lenger enn det.
Innen kjøttproduksjon har man begynt å gå over til litt mer saktevoksende raser før slakt, som Hubbard, fordi man hadde endt opp med varianter som hadde flere skavanker, og som ikke tålte å vokse så fort som industrien ønsket, benbygningen skjedde ikke tilsvarende fort som kjøttpådraget.

Kulturhøns, eller gamle hønseraser som det også kalles, brukes ikke i industriproduksjon fordi de ikke er hardføre nok, har for lav eggfrekvens, eller krever for mye fôr. Det er skapt hybrider som "tåler" påkjenningene og som også tåler optimaliseringen av tilført fôr i forhold til produsert mengde egg eller vektøkning.

Vi har kunder som kommer helt fra Oslo for å kjøpe våre egg, men vi har også en veldig beskjeden produksjon og slett ikke industriell. Hadde to på besøk fra en gård der man har 700 høner, disse ble misunnelige når de så tilstanden våre høner er i. Deres var fjærslitte og utkjørte i sammenligning. Men man kan ikke tjene penger på salg til vanlige kunder ved å "produsere" slik vi gjør det. (Setter ordet produksjon i anførselstegn, siden vi har hønene for å få tilgang til gjødsel i grønnsaksdyrkingen vår, samt for å ha grei tilgang til egg).

Vi har rasene Sulmtaler, Bresse, Maran, Silverudds Blå, Cream Legbar, Appenzeller, Welsummer, bl.a. Vi ønsker ulike farger på eggene og har også fuglene til vurdering. For tiden har vi 21 tre uker gamle kyllinger av Maran, Silverudds Blå og Cream Legbar på låven, sammen med 60 voksne høner og tre haner, og 28 ytterligere egg i inkubator. En årntli hønseprodusent ville ledd. Vi kunne hatt flere, siden vi har areal til det både inne og ute, men det er en veldig harmonisk flokk på denne størrelsen.
Med 60 voksne høner får vi nå 30 egg/dag i snitt, og det er bra vinterstid, skyldes nok fôret de får. Men skal du tjene penger på eggproduksjon for leveranse til mottakerledd må du ha flere tusen egg/dag, og det er ikke noe vi har i tankene.

I tillegg til å gi egg og kjøtt, får vi også en formidabel arbeidsinnsats fra hønene. Det er utrolig hvordan de graver opp beddene der vi dyrker grønnsaker. Vi slipper dem løs på avgrensede områder og de fjerner alt av ugress og rester etter dyrkingen, samt at de sparker løs og gjødsler.
Vi har en del moro med å la besøkende som kommer hit på forskjellige matkurs o.a. få sammenligne egg fra butikker med våre egg.

Vi selger ikke kjøtt til kunder, kun egg. Men jeg slås av det utrolige fettlaget på våre høner og haner når jeg slakter dem, sammenlignet med hva man kan få i butikker. Det blir noe helt annet.

Vis vedlegget 1171490

Klikk for å utvide...

Imponerende ! Jeg bøyer hatten i støvet. Kanonbra rett og slett !

Sjøl vokst opp på landet, husker hønene som gikk fritt ute på nabogården, og grisungene som fikk låne fotballen min til stor underholdning for både dem og oss !

Av og til finner en såkalte "gullhøns", spesielt på bunnpris. Men som nevnt har kvalitet gått kraftig ned de siste tiårene. Gigaboks selger noe de kaller suppehøns som er langt bedre. Dessverre importert.

Snickers-is skrev:

Men fra den tiden kjenner jeg godt igjen de svake knoklene til kyllingene. Selv med svært forsiktig behandling blir det altfor mye beinbrudd.

En produsent fortalte meg at hun tjente ca 50 øre pr kylling i snitt, mens staten tjente 16kr. Men om vi ser på verdikjeden så ville en økning på 1 krone pr kylling innebære en stor prosentvis økning. Med dagens modell ville vi trolig sett omtrent den samme prosentvise økningen til sluttbruker, i stedet for en økning på 1kr +MVA.

Jeg tror nøkkelen til bedre bærekraft og dyrevelferd er at ikke dagligvaregigantene er de som bestemmer ting som direkte påvirker bærekraft og dyrevelferd.

Vi kan tenke på hvordan dette ville sett ut i et mikrosamfunn på noen hundre mennesker. Vi ville aldri latt en eller to personer ha tilnærmet enerett på å selge mat, sitte på mesteparten av øvrige verdier i samfunnet, som igjen innebar en makt som plasserte seg mellom selve verdiskapningen og forbrukermakten på en måte som gikk ut over både de involverte menneskene, dyrene, og lot noen mennesker sulte mens mat ble destruert for å holde trykket i markedet oppe og beholde sin profittmargin. Så skulle vi i fellesskap samle inn penger til de som produserte maten så de faktisk fikk nok til å overleve.

Klikk for å utvide...

Det er jo en grunn til at stadig flere gir seg i primærnæringene. Marginene er små og sårbarheten er stor, sluttresultatet på bunnlinjen står sjelden i forhold til hva man har satset og bønder velger andre næringsveier. Nøkkelen er betalingsvilje og hvor stor andel av det sluttbruker betaler som når ned til matprodusenten i første ledd, som du er innom.

Mat er for billig, og vi skal være takknemlige fordi det likevel er mange som er villige til å fortsette å produsere mat, under dagens betingelser. Det er mye annet man kan ta seg til.
Når det gjelder produksjon av kylling og svin bør man kanskje fundere over hva man holder på med. Fôret kommer fra utlandet og dyrene ales opp i veldig dårlige forhold. I tillegg skal de til høykapasitets-slakterier, som trengs for at det skal bli økonomi i prosessen. Begge kjøttslag krever spesiell behandling for å unngå sykdom, spesielt fjærkre, og det er også kostnadskrevende. Siden folk flest ikke forstår seg på partering av en kylling får du også kostnaden for utskjær hos produsenten, og dermed er kyllingbryst og -ben blitt enda mer krevende i produksjonsprosessen. Restene går til Maskinelt Utbenet Kjøtt (MUK).

Og høneskrottene som vrakes etter ett år går til betong. Oppdretter gasser 7000 høner, de går til makulering og forbrenning, og asken brukes som bindemiddel og fyllstoff i betong. Å forsøke å utvinne noe nyttig fra skrottene fordyrer og det er ikke mye å hente. Om hønene hadde overskuddsfett på kroppen kunne man fått ut det, men produksjonen er optimalisert slik at fôr som hønene får går til eggproduksjon, og hybriden er avlet slik at hønene ikke skal lagre mer enn et absolutt minimum på kroppen.

Å endre dette vil bety at man må få konsumentene til å innse at det de nå tilbys egentlig ikke er menneskeføde, og at de må være villige til å betale hva det koster å drive slik at det blir godt kjøtt, under bedre forhold enn dagens.

For å snakke om noe positivt. Vi har som nevnt Bresse, blant hønene våre. Jeg tenkte jeg skulle se hva som er mulig under våre forhold. I Frankrike regnes dette som den beste hønsefuglen til kjøtt, og en bresse-kylling koster godt over tusenlappen. En AOP sertifisert bresse-kylling på 1,7-2,5 kilo vil koste deg € 80-100 euro i Frankrike. Dette og Sulmtaler er kjøttfugler som er saktevoksende storspisere som får en formidabel slaktevekt. Vi spiste nylig en sulmtalerhane som hadde lårben som en kalkun, men langt mer smakrik, selv om fuglen var nesten tre år gammel da vi tok den.

Men, både Bresse og Sulmtaler er storspisere. Sulmtalerhønene våre har bortimot parkert seg ved foringsbrettet.

Så jeg bestilte en del Maran-egg, som tilskudd til dem vi allerede har, etter å ha sett denne videoen fra gutta på Fallow i London.

Planen er å avle opp våre egne Maraner og vurdere kjøttkvaliteten vi får til her. Fordelen med å drive slik er at man ikke automatisk behøver å ta ut hanekyllingene, men kan la de vokse seg store nok til at det blir matfugl.

Utfra hva vi gir våre fugler av mat, plass og betingelser, burde vi nok tatt mer enn tusenlappen for en slaktekylling, om vi gjorde slike tilgjengelige, og jeg pleier si til Elisabeth at hun burde selge eggene på auksjon, siden de er så suverene. Men vi har altså gleden av å ha tilgang til utrolige råvarer, og fuglene våre blir til fantastisk kyllingkraft, i tillegg til mat, etter noen år. Og den kyllingkraften bruker vi i matlagingen, etter at vi begynte med Pressure Canning av kyllingkraften er det blitt noe vi kan lagre i lang tid, uten å kjøle den ned.
Anbefaler videoene til de to grunnleggerne av Fallow i London: https://en.wikipedia.org/wiki/Fallow_(restaurant)

kan ikke de gamle hønene gis som mat til andre dyr? Både høns og gris spiser jo kjøtt (og hverandre)
I disse klimakrisetider må det være tipp topp

Det er mange som liker litt gammel, sliten høne, så markedet burde jo uansett være der.

Kjenner en som drev med verpehøns. Han sa jeg kunne få så mange høner jeg bare ville men jeg måtte hente de selv og ribbe de selv.

Bestemor hadde noen få høner da jeg var i barndommen så har spist rimelig mange porsjoner med hønsefrikasse og lignende. Var vanlig hjemme hos oss den gang da.

weld77 skrev:

Kjenner en som drev med verpehøns. Han sa jeg kunne få så mange høner jeg bare ville men jeg måtte hente de selv og ribbe de selv.

Bestemor hadde noen få høner da jeg var i barndommen så har spist rimelig mange porsjoner med hønsefrikasse og lignende. Var vanlig hjemme hos oss den gang da.

Klikk for å utvide...

Om, som du har nevnt, folk lærte seg dette, og deretter syder suppe eller kraft på skrotten, så ville det vært mer å hente for produsentene. Men problemet er at dagens industrihøne er optimalisert for egglegging med minst mulig næringsinntak, og det er noen skrinne skrotter som er igjen når eggfrekvensen er blitt så lav at produsenten avslutter innsettet og destruerer hønseflokken.

"Gullhøne" er eggleggere til kjøttfugl og har mer kjøtt på kroppen enn verpehøns til eggproduksjon, det er en helt annen hønserase. Men økonomien i slike er også lav, fordi folk flest ikke vil ha hele høns.

Her kunne man også skåret ut østersen på fuglen, eller tatt den med på lårstykket.