Aaah, duften av komplekserOg at vi alle nok har fått i oss noe Mack øl. Grøsser ved tanken.
Aaah, duften av komplekserOg at vi alle nok har fått i oss noe Mack øl. Grøsser ved tanken.
Det som visstnok er litt spesielt med han er han nekter å vise dataene og beregningene sine. Det har neppe vært noen fagkonsulent inne i bildet heller. I den siste boken er den sentrale figuren visstnok helt åpenbart feil for alle som har sett en graf over trendprodukrivitet før. I den første boken var det en ganske spektakulær feil skjøting av to dataserier - der var ingen andre enn Bech Holte som kjente til denne enorme gullalderen stort sett hele boken snakker om. Og noe rare greier med privat sparing i Norge vs Sverige og unnlatelse av å nevne at det som har skjedd i Norge har skjedd over stort sett hele den vestlige verden også i land uten et oljefond. Og så bortetter."Jeg tok feil men har fortsatt rett" er også en holdning
Merkelig tittel siden kompresjonsteknikkene faktisk ikke er lossless men at testgruppen ikke klarer å høre forskjell.
Mulig jeg er treg i dag men skjønner ikke hva som var så opplagt komisk rundt 3:50 som fikk en hel kinosal til å gapskratte.Vi var forventningsfulle. Alistair MacCleans "Bear Island" - BJØRNØYA! - ble filmatisert. Kinosalen var full, det åpnet med mye is, og etter en stund nådde det stjernespekkede rolleregisteret i fortekstene sin slutt. Det var bare noen få "credits" igjen, vi kunne begynne å forberede oss på å nyte handlingen. Dette blir spennende. En skiløper i det fjerne ...
Kort etter brøt det ut et rungende latterbrøl i kinoen. Publikum var norsk. Snø var velkjent. Det var også skigåing.
Min julegave til dem her som opplevde det selv, og til dem som ikke har sett dette før. Et latterbrøl.
Filmen var ødelagt. Folk satt og snakket om hva som skjer rundt 3:50 i flere minutter, mens man kunne høre etterskjelv av latterutbrudd i kinosalen. Jeg hopper inn i fortekstene:
Nærbildet på slalåmski og støvler. På Bjørnøya. For en som skulle gå større avstander på øya. Veldig morsomt. Fravær av skitrekk der. Jeg har hørt ett latterbrøl i norske kinoer som overgår det som brøt ut da, og det var når Bjarne står i underbukse ute i vannet på slutten av Elling. Det sier vel også sitt.Mulig jeg er treg i dag men skjønner ikke hva som var så opplagt komisk rundt 3:50 som fikk en hel kinosal til å gapskratte.
Jeg så dette som randonnebindinger, ikke slalombindinger. Men for noen tiår siden var det kanskje ikke så mange i Norge som visste hva randonnebindinger er for noe. Var knapt noen som brukte det før godt ut på 90-tallet men det var helt vanlig i alpene. I Norge var det også en slags ideologisk kamp mellom telemarkstøvler i plast vs lær. Etter hvert gikk alle over til plast og etter hvert over til rando-utstyr.Nærbildet på slalåmski og støvler. På Bjørnøya. For en som skulle gå større avstander på øya. Veldig morsomt. Fravær av skitrekk der. Jeg har hørt ett latterbrøl i norske kinoer som overgår det som brøt ut da, og det var når Bjarne står i underbukse ute i vannet på slutten av Elling. Det sier vel også sitt.
Man ser at det er randonné i klippet før, fordi hælen går opp. Og det var nok også kjent for mange.Jeg så dette som randonnebindinger, ikke slalombindinger. Men for noen tiår siden var det kanskje ikke så mange i Norge som visste hva randonnebindinger er for noe.
Ja, det er åpenbart det mest opplagte bruksområdet. Men det endrer ikke på det at i skinasjonen Norge brukte "alle" feil verktøy for å gå toppturer f.eks på Sunnmøre og i Lyngsalpene. Det var først fjellski som er håpløse på nedkjøringer, deretter nesten uten unntak telemarkski, først med lærstøvler så etter hvert gikk man i større og større grad over til plast for mer stabilitet i utforkjøringene, dette var på slutten av 90-tallet da jeg gikk de fleste av toppturene mine. Var masse krangel om plaststøvler var kosher eller ikke. Jeg gikk på telemarkski først med lærstøvler, deretter med plaststøvler og stadig bredere ski etter hvert som det ble tilgjengelig. Randoutstyr var det så godt som ingen, om noen i det hele som hadde. Sportsbutikkene hjemme førte det ikke i det hele. I Alpelandene var dette standardutrustning også for lengre turer siden terrenget er bratt og en del nedkjøringer som jo er mye av grunnen til at man egentlig går toppturer i det hele. Skal man krysse Hardangervidda eller noe slikt er nok fjellski et langt bedre valg.Randonné velges av dem som skal gå opp, for så å låse støvelen på vei ned igjen.
Nå må vi huske den innbitte norske motstanden mot Boklöv og mot Koch. Norge er ikke innovatører innen skisport (vel, kanskje innen skismøring).Ja, det er åpenbart det mest opplagte bruksområdet. Men det endrer ikke på det at i skinasjonen Norge brukte "alle" feil verktøy for å gå toppturer f.eks på Sunnmøre og i Lyngsalpene. Det var først fjellski som er håpløse på nedkjøringer, deretter nesten uten unntak telemarkski, først med lærstøvler så etter hvert gikk man i større og større grad over til plast for mer stabilitet i utforkjøringene, dette var på slutten av 90-tallet da jeg gikk de fleste av toppturene mine. Var masse krangel om plaststøvler var kosher eller ikke. Jeg gikk på telemarkski først med lærstøvler, deretter med plaststøvler og stadig bredere ski etter hvert som det ble tilgjengelig. Randoutstyr var det så godt som ingen, om noen i det hele som hadde. Sportsbutikkene hjemme førte det ikke i det hele. I Alpelandene var dette standardutrustning også for lengre turer siden terrenget er bratt og en del nedkjøringer som jo er mye av grunnen til at man egentlig går toppturer i det hele. Skal man krysse Hardangervidda eller noe slikt er nok fjellski et langt bedre valg.
Så jeg tipper publikum på den tiden fant dette langt mer komisk enn hva det egentlig var. Norge lå først og fremst ganske langt etter på tilgjengeligheten av skiutstyr for ferdsel i svært bratt terreng.
Angivelig skal en aerodynamiker på NTH har ringt moren til Boklöv og forsikret henne om at innen kort tid kommer alle til å hoppe slik som sønnen hennes gjør. I samme saken sa vedkommende at den perfekte skihopper ville være en kryssfinerplate. Hvor mye mer effektivt det er å bare stake er også en relativt ny oppfinnelse, nå går vel de beste Birken (om noen fortsatt faktisk går Birken) på blanke ski og staker hele veien. Var vel en av Aukland-brødrene som fant opp det da han staket opp hele siste bakken i Marcialonga for nå ganske mange år siden, det trodde ingen var mulig.Nå må vi huske den innbitte norske motstanden mot Boklöv og mot Koch. Norge er ikke innovatører innen skisport (vel, kanskje innen skismøring).
Humor er alltid tid- og situasjonsbestemt. Og enkelte er blottet for humor.