Jan Petersen var siste leder med integritet. Han nektet å ta ytre høyre inn i varmen. For Erna Solberg var makt det eneste som betydde noe. Til slutt ble det hennes bane.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Men Frp er også fleire ting: Både nasjonalpopulistiske og økonomisk/sosialt liberale. Dei mest einsidig nasjonspopulistiske vert rett nok feia ut med jamne mellomrom, men alle veit at det er der. Jf at «Stem Frp» har vore eit meme i kommentarfelta.
Denne dynamiske vekslinga er nesten perfekt designa for å eta seg inn i Høgre, og fungerer perfekt i opposisjon. Dei treng ikkje snakka til eitt segment, dei kan snakka til mange. Dei har kunne surfa både på den lange, høgrepopulistiske bølgja, og den nye, meir ultra-fornuftige, der unge vaksne er levande interesserte i sparing, bustadkarriere og aksjemarknaden.
Det er først i posisjon dei openberre indre motsetnadene kjem fram (mot EU og straum-marknaden, ja til å sløyfa importvern på jordbruksvarer; nei til offentleg sektor og skatt, ja til statleg finansiering av heile velferdsstaten; ja til strengare straff og meir politi, nei til strengare lover; ja til sprit på bensinstasjonen, nei til hasj osb).
Dette er ikkje nytt, men er framleis ikkje svekt som forklaring.Sist redigert:
Jeg syns dette egentlig går rett inn i den forklaring jeg har prøvd å komme med, for du har rett i at Frp er også flere ting - men det at Solberg slapp de inn i varmen gikk, etter min mening, til syvende og sist utover Høyres oppslutning. Makt ble viktigere enn politiske prinsipper. Denne gangen tror jeg Frp vil holde seg varig større enn Høyre.Høyres utfordring er at de politiske skillelinjene er endret. Partiet har stått fast på støtte for og fra næringslivet. Først i kampen mot bolsjevismen, deretter i kampen mot bedre vilkår for arbeiderne og siden 1980-tallet i kampen mot en for stor stat og altfor omfattende offentlige tjenester. Denne siste kampen tok partiet for å skape grobunn for næringslivet, som skulle få tilgang til offentlige midler, samtidig som staten skulle slankes.
Men Frp hadde definert denne siste innsatsen bedre enn hva Høyre evnet, og i tillegg var partiet villig til å peke på en stor bekymring hos mange velgere: en strøm av nye landsmenn som gjorde folk urolige. Høyre hadde berøringsangst for dette og det ga Frp grobunn. Til slutt ble partiet så stort, mens sentrumspartiene ble så små, at Erna Solberg valgte å inngå forbund med Fremskrittspartiet i 2012, for å ha bedre sjanser i valget i 2013. Hun tålte ikke enda et nederlag mot Arbeiderpartiet, da ville hun vært ferdig som partileder og derfor var hun villig til å få partiet lenger ut til Høyre, en kamp hun tok internt og som hun vant.
Det var sentrumspartiene som fulgte etter til Høyres nye ståsted, ikke Høyre som bevegde seg mot sentrum. Alle tre, H/V/KrF, fjernet en mur de hadde satt mellom seg og Frp, for å skape "et nytt borgerlig alternativ". Men Erna Solberg forstod ikke at hun ved å åpne for samarbeid med Frp gravde Høyres grav. Slik mange lar være å stemme på Ap når partiet beveger seg i retning Høyre (da kan jeg like godt stemme på Høyre), er det nå mange som lar være å stemme på Høyre fordi Frp er et mer troverdig alternativ for hva mange mener landet nå trenger.
Det politiske landskapet endrer seg enormt i alle land med demokratiske valg, fordi virkeligheten "på bakken" er en helt annen enn den de etablerte partiene vil ha folk til å tro på. Velgerne er urolige, bekymrede og forbannet, og det har skapt åpninger for både nye partier og store forflytninger av politisk støtte.
Etablerte partier i mange land er blitt utraderte eller er i ferd med å bli det, mens helt nye sammensetninger er kommet, fordi tradisjonelle politiske skillelinjer er blitt avlegs, i møtet med helt nye "realiteter".
For ordens skuld: Eg er einig i at det er den overordna forklaringa, og definitivt overordna taktiske feilsteg frå valkampkontoret til Høgre.
Ikkje godt å vita korleis det hadde gått elles. Kanskje som Frankrike, UK og Tyskland, der RN, Reform og AfD vart halde heilt utanfor, men truar med å ta over heile sjappa.
Veldig god analyse, og jeg er helt enig.
Noen eksempler på dette misforholdet mellom velgere på bakken og de etablerte styringsparti;
* Det grønne skiftet.
Her påføres store og usosiale avgifter befolkningen, uavhengig av den enkeltes inntekt. Det skaper selvsagt og helt som forventet uro. Når progressiv beskatning ikke lengre skal finansiere fellesskapet, da øker forskjellene i samfunnet.
Her er bompenger en rød klut, og et svært godt eksempel. Kollektivtransport er dårlig egnet utenom byer, noe som gjør at tvingende nødvendig bilbruk straffes.
* Lønnsforskjeller og egen berikelse.
Topplønningene øker stadig, også i statlig og kommunal sektor. Samtidig øker presset på sykelønn, trygd og pensjon.
* Helsevesenet
Stadig flere kjøper seg ut av køen, forskjellene mellom de som kan og de som ikke kan øker.
* Fritt skolevalg
Økonomi og sosial bakgrunn styrer her også. Forskjellene øker.
Pluss, pluss, pluss.
Det at stadig mer finansieres ved usosiale avgifter i stedet for skatt, øker forskjellene òg skaper en velgermasse på flyttefot mot ytre høyre. Ikke nødvendigvis fordi de har bedre løsninger, men fordi de fronter problemet. Ap og Høyre avviser at det er et problem.
… og mot venstre, dog i ikke like stor grad
Riktig, de fleste går mot ytre høyre. Ytre venstre er jo, av en eller annen merkelig årsak, for usosiale avgifter når det gjelder det grønne skiftet. Utrolig nok.
Da gjenstår kun Frp og SP som alternativ, for de som opplever misforhold mellom politikere og egne behov. Frp favner bredere, siden Sp blir sett på som et distriktsparti.
Det at løft for fellesskapet personifiseres, ikke gjennom progressiv skatt, er en av de største årsakene til at stadig flere trekker mot ytre høyre.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.961
- Antall liker
- 15.840
Jeg lurer på hvilken planet man lever på dersom man omtaler FrP som "ytre høyre". Det finnes faktisk et ordnetlig ytre høyre i Norge, men det er ekstremt marginalt. Der FrP inntil nylig har ligget et godt stykke utenfor det politiske etablissementet er primært på innvandringspolitikk, men det som folk åkket og oiet seg over og mente var skandløst og helt uverdig for under 10 år siden når det kom fra FrP er nå helt mainstream norsk politikk. Om det var noen form for klarsyn eller bare "flaks" skal ikke jeg mene så mye om, men det har vært ganske fascinernde å se hvor mye dette har endret seg på kort tid uten det minste flik av evne til selvkritikk fra de andre partiene.
Torbjørn Røe Isaksen er litt innom dette temaet i den siste boken sin "Ingen tror på fremtiden". Der han greit beskriver den store berøringsangsten som lenge var der når noe hadde med innvandring å gjøre og den sett i ettertid enorme naiviteten dette har blitt møtt med.
Minner nok en gang om at Sylvi Listhaug ble ledd ut da hun i 2017 advarte mot svenske tilstander i Norge.Det finnes vel et Høyre, et Fremskrittsparti, og flere små konservative avleggere av Frp til høyre for partiet, sammen med noen kristenkonservative muligheter i den floraen. Hva som er "ytre høyre" avhenger nok av ståsted i det politiske spektrumet. Selv ble jeg overrasket over å se alle stemmesedlene jeg kunne velge mellom i valgboksen og brukte litt tid på å kikke på dem, før jeg foretok mitt valg.
En del partier/forsøk på partier kan vel karakteriseres som ekstremhøyre, som partidannelsen Tybring Gjedde ble invitert til, men som havarerte og førte til at han ble bedt om å forlate Frp. Enig i at Frp ikke er ytre høyre i Norge, partiet har fanget "tidsånden" og vunnet velgere på det, ved "å si det som det er". Misforstått hang til snillisme ble en del politiske partiers bøyg, som de valgte å gå utenom, fremfor å akseptere at det måtte håndteres. Toleranse åpnet for intoleranse som politisk mulighet.
Som jeg smykket meg med tidligere i tråden, i 2013 var jeg overbevist om at dersom Frp ryddet unna selvmotsigelsene i eget program og ble kvitt de verste gærne onklene i egne rekker ville det fint kunne sette seg på 1/4 av velgermassen. Der er vi nå. Det betyr ikke at 1/4 av landets velgere representerer ytre høyre, og det bør nok folk flest få med seg.Sist redigert:
Hun møtte motstand både fra sin egen Frp-justisminister og statsministeren på det tidspunktet:
Frp-statsråd 1: Avviser «svenske tilstander». Frp-statsråd 2 og 3: Advarer mot «svenske tilstander»
De to Frp-statsrådene i Justis- og beredskapsdepartementet er tilsynelatende ikke helt enige om bilbrannene og ungdomsvolden i Oslo er «svenske tilstander».www.aftenposten.no
Avdramatiseringen fra justisministeren står kontrast til budskapet fra hans kollega i justisdepartementet, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i etterkant av bilbrannene i Groruddalen.
«Vi skal ikke ha svenske tilstander i Norge. I Sverige har dette kommet som en konsekvens av en for høy innvandring over tid kombinert med for dårlig integrering. Jeg håper de andre partiene i Norge våkner før vi har samme tilstander her», skrev hun på sin Facebook-side torsdag.
Du må gjerne dele hva du tenker var så klarsynt med Listhaugs åpenbart populistiske utspill. Hun pekte på for høy innvandring over tid og for dårlig integrering, Norge er ikke i nærheten av svenske tilstander på de feltene selv om vi dessverre importerer svenske kriminelle for tiden.
En annen påfallende ting i Sverige var den absolutte motviljen mot å i det hele tatt diskutere problemene. Berøringsangsten var komplett, og banet vei for Sverigedemokraterna. Slik har det aldri vært her i Norge, mye takket være nettopp Frp selv.
Selv om vi definitivt har våre utfordringer har vi heldigvis langt igjen til ghettoene og gjengene svenskene sliter med.
En ting er i alle fall sikkert; hverken weld77 eller Frp selv skal bestemme min definisjon av "ytre høyre". At det plutselig i 2013 ble om å gjøre og markere at "selvsagt har vi ikke et ytre høyre-parti i regjering i Norge", er likefullt Frp fortsatt ytre høyre - uavhengig av at det finnes enda mer ytterliggående parti på høyresiden.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.961
- Antall liker
- 15.840
Jada Norge er heldigvis langt unna svenske tilstander men nå har frykten for at svenske kriminelle gjenger begynner å etablere seg også i Norge kommer inn i den offentlige diskusjonen.Hun møtte motstand både fra sin egen Frp-justisminister og statsministeren på det tidspunktet:
Frp-statsråd 1: Avviser «svenske tilstander». Frp-statsråd 2 og 3: Advarer mot «svenske tilstander»
De to Frp-statsrådene i Justis- og beredskapsdepartementet er tilsynelatende ikke helt enige om bilbrannene og ungdomsvolden i Oslo er «svenske tilstander».
Avdramatiseringen fra justisministeren står kontrast til budskapet fra hans kollega i justisdepartementet, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i etterkant av bilbrannene i Groruddalen.
«Vi skal ikke ha svenske tilstander i Norge. I Sverige har dette kommet som en konsekvens av en for høy innvandring over tid kombinert med for dårlig integrering. Jeg håper de andre partiene i Norge våkner før vi har samme tilstander her», skrev hun på sin Facebook-side torsdag.
Du må gjerne dele hva du tenker var så klarsynt med Listhaugs åpenbart populistiske utspill. Hun pekte på for høy innvandring over tid og for dårlig integrering, Norge er ikke i nærheten av svenske tilstander på de feltene selv om vi dessverre importerer svenske kriminelle for tiden.
En annen påfallende ting i Sverige var den absolutte motviljen mot å i det hele tatt diskutere problemene. Berøringsangsten var komplett, og banet vei for Sverigedemokraterna. Slik har det aldri vært her i Norge, mye takket være nettopp Frp selv.
Selv om vi definitivt har våre utfordringer har vi heldigvis langt igjen til ghettoene og gjengene svenskene sliter med.
og ikke minst så er det nå rimelig stuerent å påpeke at det er et lite tårn av problemer med følge av at en etter hvert betydelig andel av befolkningen kommer fra en patriarkalsk æreskultur, og at en stor andel av denne igjen er konsentrer i noen få bydeler i Oslo. det er ikke så lenge siden slikt var ganske tabu å påpeke og rådende holdning var at det vil gå seg til over tid osv. det er det ikke veldig mye som tyder på akkurat.
I Sverige var det enda mer tabu enn i Norge, før det til slutt snudde også der. Men det skinner veldig tydelig gjennom her på berget at man kvier seg for å snakke om kultur men er mer glad i sosioøkonomiske faktorer som trangboddhet osv.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.961
- Antall liker
- 15.840
FrP har få, om noen, kjennetegn til felles med det som normalt regnes som ytre høyre. Det er et ganske klassisk høyrepopulistisk parti og det som det kanskje ligner mest på i Norge er SP og ikke Høyre.
Man blir ikke ytre høyre av å snakke litt mer om innvandring enn hva partier før på den politiske skalaen gjør.
Nå har jo de mest rabiate flyttet/blitt sparka ut og de som er igjen har betraktelig dempa snakket om å være nasjonal konservative.
Men at partiet både ble starta av ytre høyre og i lang tid næret de ved sitt bryst kan man ikke se bort fra.
Frp idag er langt fra det Frp jeg kjente på 70 og 80 tallet.
- og hvor var det nå FRP skulle hente inn dekning for alt de skulle kutte, som formuesskatt, øvrige skattelettelser til høytlønte.. osv osv...
Mye skulle finansieres gjennom kutt i og effektivisering av offentlig sektor, fasiten sa derimot noe helt annet etter Solberg-regjeringens "effektivisering".
Apropos svenske tilstander..
Politiet: 33 personer tilknyttet kriminelle nettverk utvist
Flertallet av de utviste er svenske statsborgere. – Et effektivt virkemiddel for å forebygge kriminalitet, sier politiet.
www.vg.no
Høyresiden bruker benevnelsen 'ytre venstre' om Rødt, og tildels SV. Da tenker jeg det går helt fint å kalle Frp for 'ytre høyre', i dag også.
Vel og bra, men hvordan skal dette håndheves om artikkelens 'rasjonalitet' ikke skulle fungere som tenkt?
Om man ser på den siste valgkampen så er jeg enig i dette. Delvis fordi de prøvde å appellere bredere, men også fordi de ikke hadde reelle utfordrere til høyre for seg.
- Ble medlem
- 04.04.2011
- Innlegg
- 1.824
- Antall liker
- 885
Er det ingen som har fått med seg denne? Det kommer mye pinlig fra disse gamle bloggerne til Nettavisen, men dette her må være helt der oppe med det pinligste som har kommet derfra.
Milliardærer er det nye mobbeofferet
Hvis vi ikke trenger milliardærer, trenger vi da samer, jøder eller homofile?
www.nettavisen.no
For dumt... men kanske en ide å lese aartiklen før man går av seg skoa med kommentarer....
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.911
- Antall liker
- 11.585
Høres ut til å være en ensom, bitter gammel mann som har skrevet artikkelen...Er det ingen som har fått med seg denne? Det kommer mye pinlig fra disse gamle bloggerne til Nettavisen, men dette her må være helt der oppe med det pinligste som har kommet derfra.
Milliardærer er det nye mobbeofferet
Hvis vi ikke trenger milliardærer, trenger vi da samer, jøder eller homofile?
www.nettavisen.no
- Ble medlem
- 04.04.2011
- Innlegg
- 1.824
- Antall liker
- 885
Rike gubber som syter om skatt blei vel ikke akkurat en vinnende sak for Høyre.Er det ingen som har fått med seg denne? Det kommer mye pinlig fra disse gamle bloggerne til Nettavisen, men dette her må være helt der oppe med det pinligste som har kommet derfra.
Milliardærer er det nye mobbeofferet
Hvis vi ikke trenger milliardærer, trenger vi da samer, jøder eller homofile?
www.nettavisen.no
Svartmalerne som ødela
Søkkrike, møkkleie mennesker er ikke de beste å dra med seg inn i en valgkamp.Det handler ikke om hvorvidt landet trenger milliardærer, men om hvor mange milliarder milliardæren trenger.
Innsatsen som begynte i regi av Thatcher og Reagan, mot lands "felleskasser", har skapt store ødeleggelser.
I god Milton Friedman ånd skulle stat og skatt reduseres, og pengene måtte få "flyte oppover" for så å "dryppe ned" (trickle down economics). Vi kjøpte dette fordi det ga oss mer å rutte med, og valgte å se bort fra hva det ville koste i lengden. Alle vestlige land har betalt en høy pris for eksperimentet og det er på høy tid å innføre beskatning som gjør det mulig for fellesskapet å bygge verdier som flere drar nytte av, ikke bare noen få, dersom man ønsker å unngå store indre konflikter som dem vi nå ser i UK, Frankrike, Tyskland, Italia, Belgia, Nederland, Irland, USA, uzw.
Og om de ønsker å bo i Sveits må de gjerne få gjøre det, men det er fritt opp til ethvert lands nasjonalforsamling å vedta lover som begrenser muligheten for kapitalflukt. I årene som kommer vil vi se store endringer i så måte, på grunn av de store politiske omveltningene som foregår.Valgundersøkelse, forskeren er overrasket over at strengere innvandringspolitikk er hovedmotivator for Frps velgere. Det burde han ikke være.
Unge menn elsker Frp – derfor stemte de på Listhaug
Hvem stemte hva i valget og hvorfor? Svaret kommer ikke til å sjokkere deg.
www.vg.no
I undersøkelsen har velgere som har stemt Frp svart på hvilke tre saker som var viktigst for dem.
- 60 prosent svarte strengere innvandringspolitikk
- 47 prosent svarte lavere skatter og avgifter
- 34 prosent svarte strengere kriminalpolitikk
- 26 prosent svarte bedre rammevilkår for næringslivet
- 25 prosent svarte reduksjon av offentlig forbruk
– Innvandring har ikke vært en særlig synlig sak i valgkampen, likevel er det saken klart flest Frp-velgere trekker fram.
– Det er kjernesak nummer en for Fremskrittspartiet. Selv om det ikke kommer frem i debattene så vet velgerne at dette er en sak de vil jobbe for, sier Stein.
Innvandrings- og integreringspolitikk engasjerer nok bredere enn formuesskatt, ja. Og godt er det.
Men det er interessant at det er eit så emosjonelt tema: at Frp-veljarane handla på den underforståtte forståinga av at Frp var «mot innvandring» eller «mot islam».
Det er neppe så veldig mykje Frp kunne gjera i praksis med innvandringa som skil seg frå det H/Ap vil gjera, og dei gjorde det ikkje akkurat til ei viktig sak i valkampen. Det var med andre ord lite som skulle tilseia at Frp hadde tenkt å gå fullstendig ytre høgre få det feltet no.
Kanskje valgkampen fokuserte på andre ting enn hva velgerne egentlig er mest opptatt av?
Mange av dagens velgere er for unge tl å huske at Frp gikk ut av regjering før de fikk ut Mulla Krekar, 5 justisministre senere. Om man vil unngå de mest ekstreme fløypartiene, enten av politiske eller taktiske årsaker, så må vel Frp sies å være partiet for dem som vil innvandrings- og integreringspolitikken til livs.
Ja, det er rart at dette ikke får større plass.
Om man tar utgangspunkt i Holmøy sine 4,1 million 2012 kroner, så er det i dag drøyt 6 millioner i kostnad per ikke vestlig innvandrer. Da vil bare dette årets familiegjenforening koste drøyt 70 MRD. Så skal det legges til at disse tallene er for lave ( De forutsetter at barn som fødes i Norge har samme sysselsettingsgrad som den norske befolkningen - noe de ikke har, samt at de ikke tar hensyn til merforbruk av individuelle ytelser)
Til sammenligning ber FNs flyktningerorganisasjon om rundt 100 MRD i år.
Flyktningerordningen bør revideres - den fungerer overhodet ikke etter hensikten.
Jeg regner med at folk vet hvorfor flyktninger må betaler 30 000,- for en plass i en gummibåt, og ikke bare kan kjøpe seg en flybillett fra Marokkko til Oslo for 4000,-.
Melder seg ut av Høyre etter innlegg om Charlie Kirk
Kommunestyrerepresentant i Asker, Simen Sandelien, velger å melde seg ut av Høyre etter sitt innlegg om drapet på amerikaneren Charlie Kirk.
www.vg.no
Det gjekk temmeleg fort.
Enig, men jeg tror en del av de som stemmer FRP ønsker seg mye lengre til høyre...
Det med innvandring gjelder ikke bare FRP, det gjelder også andre partier.Valgundersøkelse, forskeren er overrasket over at strengere innvandringspolitikk er hovedmotivator for Frps velgere. Det burde han ikke være.
Unge menn elsker Frp – derfor stemte de på Listhaug
Hvem stemte hva i valget og hvorfor? Svaret kommer ikke til å sjokkere deg.
www.vg.no
I undersøkelsen har velgere som har stemt Frp svart på hvilke tre saker som var viktigst for dem.
- 60 prosent svarte strengere innvandringspolitikk
- 47 prosent svarte lavere skatter og avgifter
- 34 prosent svarte strengere kriminalpolitikk
- 26 prosent svarte bedre rammevilkår for næringslivet
- 25 prosent svarte reduksjon av offentlig forbruk
– Innvandring har ikke vært en særlig synlig sak i valgkampen, likevel er det saken klart flest Frp-velgere trekker fram.
– Det er kjernesak nummer en for Fremskrittspartiet. Selv om det ikke kommer frem i debattene så vet velgerne at dette er en sak de vil jobbe for, sier Stein.
Hvilket jeg tror gjør det enklere å bytte hest, dvs parti.
Vi får se om Sandelien gjør comeback for et annet parti da.
Han blir vel uansett sittende som uavhengig representant?
Det er vel kanskje sant, utan at det speler noka rolle anna enn finansiering av gruppene. Komitéfordeling er lagt ved konstituering, og der talte jo H inkl Sandelien, og han (personleg) beheld evt ombod.
Dersom han melder seg inn i, tja, MDG, så får han sikkert vera på gruppemøta der, og kan røysta saman med dei. Han er jo då fri til å signera med (uavhengig), medlem av MDG, sjølv om han ikkje er kst-representant for MDG. Det er jo ikkje stort meir ved partimedlemsskap.
Han er visst ein populær type i Asker, og fekk godt med personrøyster.
Nok en gang:
Tror det viktig å holde litt takhøyde for at folk kan si noe «jeg» ikke liker, uten at de skal støtes ut i det utterste mørke. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…