En skive som platepusheren i Marken prakket på meg for en stund siden. Ble lyttet på en gang, deretter satt i platehylla og glemt:
Dro den frem igjen i dag, og ble gledelig overrasket. Ikke låtutvalget, som i grunn virker litt anonymt. Ikke dårlig, bevares, en del egne sanger og ellers bl.a. en Neil-Young-cover. Men fremføringen, og ikke minst stemmen. Himmel og hav! Fra rolig og varmt til helt der oppe i Janis-Joplin-land.
Raw and gritty, står det i en kritikk, innertier, IMO.
Fikk litt Bobbie Gentry/Tony Joe White-vibber her:
BTW, produsenten heter Billy Sherrill.......
Mvh