Epiphany Acoustics EHP-O2D
Vis vedlegget 189510
EHP-O2D er basert på hodetelefonforsterkeren
EHP-O2 og USD DACen
E-DAC som er Epiphany Acoustics versjon av NwAvGuy's design
ODAC. Disse to enhetene er bygget i samme kabinett i
EHP-O2D, noe som har sine fordeler i form av kort signalvei og enkelt oppsett og betjening. På den negative siden har man måttet ofre batteridriften på 2 stk. 280mAh oppladbare batterier man finner i
EHP-O2 pga. at DACen tar plassen. Det er litt synd, for jeg skulle gjerne hatt batteridriften på EHP-O2D også, men jeg skjønner at også her må man gjøre kompromisser. Alternativet er å kjøpe to separate enheter og koble disse sammen. Da blir det to bokser i stedet for en, og en ekstra analog kabel for å koble sammen disse. Jeg synes likevel jeg kan leve med kompromisset som er gjort og ser fordelene ved ett kabinett, kortere signalvei og at jeg slipper en analog kabel i mellom DAC med ekstra plugger.
Først litt om byggekvalitet og utførelse. EHP-O2D er bygget i et svart aluminiumskabinett i solid utførelse uten slark og løse skruer, og gir ikke et billig inntrykk. Dimensjonene på kabinttet er 108.5mm x 30mm x 82mm. Vekten er jeg usikker på, men den veier i alle fall ikke stort. Innganger foran er: AC 16V (strømtilkobling, adapter), O
utput for 3.5mm jack (hodetelefonutgang) og Input for 3.5mm jack. Hvis man ønsker å bruke en 6.3mm jack (hvis hodetelefonene er utstyrt med dette) trengs en overgang. Ellers er fronten utstyrt med Power, rødt led-lys for påslått strøm (power on), Volum, og Gain (2.5X eller 6.5X ifølge NwAvGuy). Baksiden har kun en USB inngang, som aksepterer 16 bit og 24 bit sample rates i 44.1kHz, 48kHz and 96kHz. DAC'en er basert på ES9023 24 bit Sabre DAC. En ting man bør være oppmerksom på er at USB DACen tydeligvis fores med strøm via USB utgangen på PC'en, og den står tilkoblet selv om strømmen på EHP-O2D er avslått. Dermed blir ODAC DACen fortsatt default lydenhet og må enten fysisk frakobles USB eller at man endrer dette selv via innstillingen på datamaskinen hvis man f.eks. har høyttalere tilkoblet man vil benytte. Epiphany Acoustics oppgir følgende data:
Technical specifications of amplifier section:
- THD @ 1kHz: 0.0017%
- Noise level (ref 400mV): -105dB
- Power output @ 33Ω : 641mW
- Crosstalk: 65dB
- Channel balance: 0.6dB
- Output impedance: 0.5 Ohms
- Dimensions (W x H x L): 108.5mm x 30mm x 82mm
Technical specifications of the DAC section:
- Distortion: <0.005%
- Dynamic range: >110dB A-Weighted
- Audio formats: 44.1kHz, 48kHz & 96kHz @ both 16 bit and 24 bit
- Interface: USB Audio Class 1
- Computer compatibility: Windows, Mac, Linux
- Line output: 2Vrms
Da har jeg kommet så langt at jeg har fått noen inntrykk av lydkvaliteten til EHP-O2D. Jeg har lekt meg litt med hodetelefonforsterkeren og diverse innstillinger på PCn. Det første jeg vil si er at ettersom den i utgangspunktet er tiltenkt bruk med PC som er stasjonær eller bærbar, eller eventuelt smarttelefon eller nettbrett hvis man vil koble til det - er å la EHP-O2D styre volumet! Kvaliteten på volumpot'en er virker å være svært bra. Etter å ha lekt med ulike måter å stille inn lydnivået på, enten via mediaspiller som Windows Mediaplayer, VLC, Logitech Media Server, Spotify eller liknende og direkte på EHP-O2D så synes jeg at lyden virker renere og mindre forvrengt hvis man regulerer volumet kun medEHP-O2D. Dette kan selvsagt være subjektivt fra min side, men jeg synes bass og mellomtonen virker renere og framstår klarere via EHP-O2D.
Volumhjulet er i metall, og føles solid, med god motstand i hjulet når man skrur volumet opp eller ned. Lydnivået økes eller senkes uten at det blir for høye eller lange steg på volumkontrollen, noe som gjør at man kan stille inn det lydnivået man finner mest bekvemt for øyeblikket eller at man må vri knotten for mye for å få det nivået man ønsker. Dersom man har tungdrevne hodetelefoner, noe mange har, så kan gain heves. standard er 2.5X, men kan via gain-bryteren heves til 6.5X jamførende NwAvGuy sine spesifikasjoner, som Epiphany Acoustics neppe har forandret. På mine Grado SR80 er det ikke nødvendig å heve gain, men det kan tenkes at man veksler mellom lettdrevne og tungdrevne hodetelefoner og da er funksjonen kjekk å ha.
Lyden fra EHP-O2D er åpen og detaljert. Gode akustiske innspillinger blir presentert gjennom en varm og åpen mellomtone, full av detaljer uten å bli påtrengende på noen måte. Jeg har lyttet litt til Dawn Mitschele og låta "
Dominoes" fra albumet "
In the moonlight" der gitar og bass danderer stemmen til Dawn Mitschele på en varm og kledelig måte, uten å ta fokus fra hennes stemme. Stemmen hennes behersker flere toneleier, og man kan høre at hun er flink til å synge. Kari Bremnes synger langt mørkere og over et større toneleie, f.eks. i "
passelig dose" fra plata "
Ly". Den lille varmen i klangen fra EHP-O2D kler Bremnes veldig godt. Gitaren i låta trer fram som definert og uten å bli for fremtredende. Bassen likeså, men den er også påtagelig tilstedeværende. Stemmen til Bremnes er jo det mest sentrale elementet der instrumentene akkompagnerer henne og sørger for å holde framdrift og låtas særegenhet. Til vanlig hører jeg på anlegget i stua med GS20 og MI 10.1 SE og MI 11, og der er vel gitaren litt mer frampå kanskje, men det kan jo være at det er Gradoene mine som gir en mer nøytral og balansert presentasjon?
På plata "
11 ubesvarte anrop" lyttet jeg litt til "
Du skulle vært her" -der åpningsekvensen med gitar og perkusjon virker veldig lukket og innestengt i bomull eller vatt, helt til Bremnes begynner å synge og man skjønner at ingenting er galt noe sted med lyden. Umiddelbart høres og føles det som at hun er tett på mikrofonen, og man kan høre konsonantenes resonanser slik de de høres ut når man er tett på den som synger eller snakker. Jeg snakker om den lyden som pusten lager når den passerer munn, tenner og lepper. Det høres kanskje intimt ut, men sitter man for eksempel i et godt dempet rom fritt for resonans, så hører man dette og kanskje man legger merke til hvordan den som snakker til deg egentlig høres ut. Eller som dama i sofaen sammen med deg høres ut når hun snakker til deg, kanskje på den litt lekre måten -hvis du er heldig..!
Jeg for litt av den samme opplevelsen av å være tett på artisten når jeg sitter å hører på Maria Solheim, på låta
"Jeg er i herrens hender" fra plata "
Sorgen og gleden". Dynamikken i stemmen til Solheim er ganske slående. Låta er akustisk og mer i retning av den type musikk som Bremnes framfører. Noen lurer sikkert på hvorfor jeg hører på slikt, men takket være Spotify kom jeg over låta helt tilfeldig og la merke til dens akustiske og musikalske kvaliteter. Imidlertid er jeg ikke særlig troende. Heller motsatt.
Så noe mer rockete. CC Cowboys. Gruppa har jo fått en liten renessanse i det siste, og det er jo vel fortjent. Gruppa representerer jo noe av det beste innen norsk rock, og var på sin høyde da det ble laget mye bra norsk rock, og ikke minst: norsk-språklig rock. Fra plata "
På Svalbard uten strøm" lytter jeg til "
På en god dag". Når låta starter så hører man den elektriske summelyden fra PA anlegget, legger du merke til akustikken fra lokalet
Huset i Longyearbyen i opptaket. Opptaket er et godt live-opptak, med god balanse mellom instrumenter og vokalist. Magnus Grønneberg sin litt hese stemme kler låta godt, og han blir aldri druknet av lyden fra gruppas instrumenter. Kvaliteten er såpass bra at den like gjerne kunne vært presentert som originalutgivelsen. På "
Tigergutt" blir du fanget av stemningen og publikums rytmiske klapp og entusiasme for låta. Her presenteres låta i kombinasjon med ei fele, som er med på å gi låta en "folkrock" stil og stemning. Tøft.
Morten Abel, pleide å synge i gruppa
The September When - her var jeg innom låtene "
Sometimes serious" og "
The garden party" fra plata "
Huggermugger". Selv om det er noen år siden plata ble utgitt så er lyden fortsatt ganske bra. EHP-O2D sin lille ekstra varme kler låtene godt og de litt røffe gitarene får den innpakning de skal ha! Det låter tøft, som rock skal ha med bra bass og rytme, og Abels stemme forsvinner aldri eller blir druknet i lydbildet. Med andre ord: bra definisjon i et litt grønsjete lydbilde.
På De Lillos "
Suser av gårde alle mann" fra plata "
Suser av gårde" får man litt kjærkommen varme uten at det går på bekostning av detaljer. EHP-O2D virker å være av det nøytrale slaget, men det kan være at den lille varmen den presenterer på mine Grado SR80 bidrar til at musikken blir ganske kledelig i mye av det jeg hører på, og jeg opplever ikke at den maskerer noe eller at noe forsvinner inn i bakgrunnen.
EHP-O2D har engasjerende lyd, med litt varme uten å tippe over mot det mørke, og er detaljert med pen avrulling i toppen som gjør at den virker langt fra klinisk. Dette er ikke en endelig konklusjon, men det er mitt førsteinntrykk. Jeg har en liten jobb å gjøre med Grado SR80ene jeg bruker nå, de skal som kjent oppgraderes, eller kanskje som man sier i Forsvaret: "Levetidsforlenges" med nye klokker, kabel, puter mm. Jeg er helt sikker på at det vil forbedre dem en del. Men EHP-O2D har gitt meg mersmak, og jeg ser for meg ytterligere minst et nytt sett med hodetelefoner i løpet av året. Og de skal jeg bygge selv! Uansett, EHP-O2D virker å være et godt kjøp, og lyden holder svært høy kvalitet. Uten at jeg skal uttale meg om hva som ellers finnes på markedet har jeg en oppfatning av at NwAvGuy absolutt er inne på noe med sitt design, at god lyd ikke skal behøve koste så fryktelig mye og at gode måledata faktisk indikerer at ting er gjort riktig..!
Mvh. Bjørn
