Har nå kommet i gang med nylig anskaffede HifiMan HE-6. Har vært spent på disse, da de ble kjøpt uten å ha testet dem på forhånd. Jeg har vært gjennom det meste av tester og omtaler, og landet til slutt på HE-6 etter mye frem og tilbake. Har Sennheiser HD600 fra før, som jeg har vært veldig fornøyd med. Syns imidlertid bassen på sistnevnte er en svakhet, samtidig som de ikke er siste stopp innen oppløsning og transparens.
Mine HE-6 drives av en First Watt F1J power amp klone. Kilden er en pc med J River Media center med EQ (Refined Audiometrics PlParEQ) og LynxTwo-B lydkort. Lyttet en god stund på dem, og syntes innledningsvis de låt litt rart i mellomtonen, hvor det høres ut som vokal og gitar står langt bak de andre musikerne på scenen. Litt slank i bassen etter min smak også. Ellers var det veldig lovende, med en transparens jeg ikke har opplevd før. Kjørte deretter noen målinger som bekreftet det jeg hørte: Veldig nøytralt og lineært opp til ca. 800 Hz. Det er en bredbåndet/lav Q dip fra ca 0,8 - 4,5 kHz, hvor nivået er ca. 8 dB ned på det meste. Deretter en peak før en ny, smalere dip rundt 7 kHz, over 10 dB ned. Litt berg-og-dalbane over der igjen opp mot 20 kHz. Så EQ må til, samt en jevnt økende heving av nivået nedover fra ca. 250 Hz.
Etter EQ er den totaltforvandlet. Vokal og gitar kommer helt frem på scenen igjen og bassen er rå og hyperdetaljert. Diskanten låter veldig naturtro. I EQen kan jeg aktivere hvert filter uavhengig av hverandre. Når jeg kutter all EQ, er overgangen brutal, og det låter det som det gjorde i starten igjen. Ved å aktivere filter for filter, hører jeg hvordan karakteren endres steg for steg. Sluttresultatet er helt kanonbra. Andre som har eksperimentert med EQ på disse, og har lignende erfaringer?
Den eneste fullverdige DAC-ampen jeg har hørt er tidliger nevnte Burson Conductor.
