Ahhhhhhhh...dette ble for meg messas grommeste.
Leonardo "full range ribbon speakers" med Grandinote forsterkeri ("magnetosolid technology"? - dette må jeg google), ukjente kabler og kjent CD-slede.
Det spilte vidunderlig åpent, vektløst, luftig, lynhurtig (derav mer en godkjent dynamikk - husk jeg er en dipol mann), riktig kropp, tonal høyde, gjenkjennbar signatur på instrumenter og fagre røster...
Når bassen kom ble jeg gledelig overrasket. Maktfull til å være dipol.
Jeg var her hele 3x (tilsammen > 1 time), og fikk sammen med jamakr disponere anlegget en halvtime mellom kl:17.30-18 før slutt på søndag.
Konstruktørene til Leonardo høyttaleren bare gliste i det jeg dukket opp som troll i eske for 3x (pikkkkka booooo....), og slo på forsterkerne igjen.
Vi fikk da hygge oss med Eivør Pàlsdottir - Room og Anita Skorgan - På gyllen grunn.
Nyyyyyyyyydelig, men trommeduden til Anita laget solid furore da det viste seg at en av de besøkende hadde krysset høyttalerkablene på venstre høyttaler slik at det plutselig ble kontakt. Fy skamme skinn som det spraket i det et ordentlig slag på trommeskinnet ble levert. Hælvete, nå kortsluttet bass seksjonen!?
Jeg ble et lite øyeblikk blek om nebbet mtp erstatningskrav (høyttalerne koster 60 000 Euro), men den "lille" italieneren bare gliste.
Detta fikser talerene, og det gjorde de.
Det var bare å spille videre, og det gjorde vi.
De trivelige italienerne ble overrakt Anita (norsk musikk kultur) som takk for lånet, og vi ble ønsket hjertelig velkommen til dem på enden av Posletten ut mot Adiaterhavet. Vi måtte så gjerne få kjøpe et par Leonardo hver, samt finne en forhandler.
Jeg må bare få meg et passelig stort hus først

Men siklet etter dem hele veien hjem har jeg gjort.